BAKSIDEN AV LIVET SOM UTVEKSLINGSSTUDENT

Så nå har jeg vært her en stund, vendt meg til byen, menneskene og skolen. Så da er det vell på tide med et litt dypere innlegg om hvordan det er å være utvekslingsstudent i USA.

Ført vil jeg bare si at jeg elsker å være her! Har gjort utrolig mye gøy, sett my rart, møtte mange fantastiske mennesker og lagt på meg flere kilo. Men samtidig var det ingen som fortalte meg hvor jævlig tøft det kom til bli, når det gjelder skolen. Du hører gang på gang hvordan Amerikanere ikke er de smarteste, hvordan alt er multiple choice og lett som bare det. Sant nok, jeg har ikke gjort mitt beste på noen av oppgavene her og allikevel er jeg en A+ student. Det du aldri hører om er hvor mye de forventer av deg utenom disse prøvene og oppgavene. Jeg har en full timeplan, og dermed lite fritid. Møter du ikke opp i timene får du minus poeng, i hvert fag har jeg rundt 200 sider å lese (noe som er umenneskelig), + alle disse prøvene havner på den samme uken. Jeg måtte skrive 4 essay og hadde 5 prøver på en uke. Ja når du gjør det får du lett en god karakter, men du må faktisk klare å gjøre alt dette. Sist uke var en av de verste: det å jobbe med skole og ha et sosialt liv førte meg rett til legen. Var så utmattet at jeg ikke fungerte.

Hjemme i Norge kunne jeg lett melde meg ut fra verden i noen dager, og ikke føle meg alene. Men her klarer jeg ikke sitte på rommet en time uten å føle meg ensom. Det er ikke bare meg, alle her føler seg ensomme og deprimerte med mindre de er med andre. Jeg skjønner ikke hvordan det fungerer, eller hvorfor vi har det slik, men det hjelper lite når vi har så stressfulle hverdager. På en annen side har jeg aldri i mitt liv vært så sosial, tror jeg har vært alene rundt 3 timer siden jeg kom hit, noe som også er veldig hyggelig. Så til maten, Gud jeg har lagt på meg! Må nesten le, fordi jeg kan ikke skjønne hvorfor! Valgmulighetene her er: Salat eller fett? Så 50% av tiden lever jeg på salat og resten på fett. Savner skikkelig norsk mat, som ikke smaker fake. Herre eplene her er på størrelse med appelsiner og ser perfekte ut! Det er jo på ingen måte naturlig, så lurer på hvor mye kjemikalier jeg faktisk får inn i kroppen av å spise dette. 

Uansett: Er fantastisk å være utvekslingsstudent og jeg ville anbefalt det til alle, men ting blir vanskeligere når du er borte fra både venner og familie, og aldri slik du tenkte deg.

2 thoughts on “BAKSIDEN AV LIVET SOM UTVEKSLINGSSTUDENT

  1. Hmmmm. … du skriver flott, deg er lett å leve seg inn I det! Annerledes enn hva jeg har trodd det utvekslings-livet….. men sikkerhet spennende også selvom deg er slitsomt ! 🙂

    Like

Leave a comment