Vår siste dag her i Amsterdam gikk på ingen måte slik den skulle. Eller den startet hvertfall ikke slik. I går kveld hadde vi egentlig booket en Pub Crawl, men det virker som at alle bookingene vi har gjort har blitt flyttet en dag senere. Når vi så litt nærmere på både Heineken og Anne Frank viser det seg at alle har blitt flyttet en dag frem. Vi var heldige som kom inn i går på Heineken, men ikke så heldige på kvelden eller i dag. Triste ble vi sendt vekk og måtte finne på noe annet.

Vi ble litt paffe og satte oss på den første kaffeen vi kunne finne og ble sittende der så lenge det lot seg gjøre. Vi hadde ikke peiling på hva dagen skulle bringe, noe som er rart etter å ha hatt så mange planer. Heldigvis fikk vi møtt opp med broren til Joel. Det var vår siste dag her i Amsterdam og hans siste dag i Europa etter 2 mnd med backpacking. Så dagen ble dermed brukt til igjen å vandre rundt, mest for å vise han våre favoritt steder, men også så jeg kunne få tittet en siste gang i butikkene her. Jeg er ikke så alt for glad i å gå i de samme butikkene jeg kan finne i Karl Johan, så vi var mer på utkikk etter noen lokale skatter, denne gangen.

Var for så vidt langt fra en mislykket dag, vi fikk sett et juletre som etter min mening skulle vært tatt ned for 10 dager siden, jeg fikk kjøpt en kaktus, noen kopper og et kort-spill. Gutta fikk kjøpt noen gaver til familie og venner, så de klagde heller ikke (så mye). Vi tok Nick (Joels bror) med til noen av restaurantene vi elsker og prøvde og telle alle borene vi kunne finne. Vi klarte også å ta turen til Amsterdams smaleste hus, som er på en og en halv meter! Tenk å bo der! Altså Joel kan nok strekke ut armene og rekke begge veggene i huset. Det å få inn møbler må jo ha vært grusomt vanskelig, som om å finne noen som passet ville vært et enkelt prosjekt.. Kunne ikke skjønne hvem som kunne finne på å bygge huset sitt så smalt, før vi spurte en lokal: det viser seg at i gamle dager betalte de skatt ut ifra hvor brett huset var. Derfor vil et bygg på 1,5 meter bredde nesten ikke betale noe, og derfor er alle husene her i Amsterdam så smale! Sykt smart og rart, men tror den dagens skatteordning egentlig har gjort noe bra for Amsterdam. Husene er mindre og mange får plass til å bo i byen. Jeg vil heller ha en to etasjes liten leilighet enn den firkantede leiligheten jeg bodde i før.

Tilbake til dagen. Vi brukte hele egentlig bare på å gå rundt, spise og drikke godt. Vi vandret til kroppene våre ikke orket mer og bestemte oss for å dra tilbake. Pakkingen gikk nok så greit for seg. Joel har fått influensa, så han lå bare i sengen å døde, mens jeg måtte ta meg av husarbeidet. Siden flyet vårt går 5 i morgen var det bare å legge seg så fort vi orket, klare for flyplass stresset som venter. Trist å dra og jeg er på ingen måte klar. Men det skal bli godt å komme tilbake til valp og familie, og ikke minst jobb for å tjene opp litt igjen. 

Som vi fort har lært her i Amsterdam og som alle mine innlegg har startet med, er dette en by hvor planlegging er nøkkelen til en vellykket feire. Både jeg og Joel hater planlegging, vi begge liker derimot og snuble oss inn i eventyr og ta det litt som det kommer. Men hver eneste ting vi finner krever billetter som ikke kan kjøpes på dagen, dessverre. Så nok en gang fikset vi billetter og la ut på en spennende dag.

Jeg har aldri egentlig hørt om Heineken Experience, men jeg liker Heineken så dit skulle vi. Trodd middels omtale på tipadvisor ville vi gjøre det meste ut av opplevelsen og ha den beste omvisningen. Så vi kom oss opp med en god gammeldags English Breakfast og la ut på vandring. Været her har vært så usikkert å grusomt, så jeg byttet ut kameraet for å ha en paraply i vesken, og er det ikke alltid sånn: at når man er klar med paraply regner det aldri? Joda, tro det eller eidet ble en skinnende dag, bare fordi jeg hadde paraplyen i vesken.

Selv om vi beveger oss mot samme område nok en gang, finner vi alltid nye veier å gå. Det er nok av spennende liv og bygninger til å holde interessen på topp og merker at jeg på ingen måte er klar for at turen skal ta slutt. Vi kom oss til Heineken fabrikken, for så å se at vi var 4 timer for tidlig ute. Altså går det an å ta så feil? Vi var helt sikre på at vi hadde fått det til, men vi fikk streng beskjed om å komme tilbake. Utrolig irriterende, men ikke verdens undergang siden det egentlig var det eneste som skulle gjøres i dag. Så vi vandret litt og fant ut at det var på tide med litt mat. Selvfølgelig er vi eksperter på å finne koselige barer, og fant en i en sidegate ikke så alt for langt unna.

Siden vi hadde så ekstremt god tid ble det selvfølgelig ikke bare mat. Vi bestilte øl etter øl og etter at vi hadde smakt alle var det på tide og bytte til drinker. Bartenderen så fortumlet på oss, da vi spurte om de lagde ordentlige Irish (siden det var en Irsk pub) og spurte pent hva det var vi bablet om. Høflig nok i vår brisne tilstand klarte vi å få fortumlet ut hvordan vi ønsket den, mens han stod og nesten gapte før han begynte å le og hente noen kollegaer. Helt ærlig skjønte vi ikke en dritt av hva som skjedde og hadde lyst til å sette oss tilbake i stolene og forsvinne i bakgrunnen. Vi fikk beskjed om å forklare igjen og bartenderne begynte å klappe. Klappe? Joda, nå ble drinker og mat på huset for de var så utrolig fornøyde med å ha noen gjester som endelig viste hva vi snakket om. Ikke dårlig det! Var egentlig helt sykt. Var bare at vi hadde bestilte det så mange ganger og fått det tullet man ofte får servert at når vi endelig var på en irsk pub skulle vi ha den slik den skal være, og de alle var enige med oss.

Kanskje litt åpenlagt, men med gratis drikke og bartendere som ville få oss til å teste alt, ble vi nok så fulle innen vi skulle komme oss tilbake til Heineken fabrikken. Altså vi ble sluppet rett inn, og mens alle stod og beundret kulissene og klagde over ventetiden, lette vi desperat etter et toalett. Heldigvis var en av de som jobbet der utrolig grei og lot oss få bruke personal toalettene, og som om det ikke var nok, gav oss skryt for tilstanden og sa det var den beste måten og oppleve fabrikken.

Fabrikken i seg selv var ikke alt for mye å skryte av, den første delen var et slags museum hvor du kan se design endringer gjennom tiden, og hvordan ølet ble laget ? den gang da. Var litt kult og se endringene og smake på øl uten gjær, men ikke nok til at vi ble alt for imponerte. Den andre og siste delen falt mye mer i smak for oss og vi storkoste oss hele veien. Den andre delen av opplevelsen var å få smake på nederlandske boller av et slag, laget med Heineken gjær, smake på øl og se stallene hvor hestene hadde kjørt det fra. Vi koste oss skikkelig på høyballene som var plassert rundt omkring, mens vi fantaserte om hvordan det faktisk må ha vært på den tiden. Hvor sykt er det ikke egentlig? At en gang i tiden var det ingen bilder, telefoner eller fly? At verden var så separert at reisen vår ville ikke vært mulig. At øl måtte fraktes med hest, båt og hest igjen, før du kunne få smake? Utrolig kult å tenke på hvor mye ting har forandret seg, og for de som har opplevde alt endre seg.

Siste del av opplevelsen var utrolig gøy, men jeg skjønner ikke hva det hadde med Heineken å gjøre. Det var alt fra et rom hvor du kunne leke med musikk til et rom hvor du kunne spille playstation. Altså, hvor genialt er ikke det? Følte det ble litt som teknisk museum her i Oslo, med historie og biler, mens i kjelleren har du en etasje dedikert til å lære alt fra elektrisitet til å kaste baller. Vi fikk også lage vår egen etikett på en flaske og vi valgte noe så kreativt som: Emma + Joel = Forever. Jah… Tror nok jeg hadde valgt noe annet hvis jeg fikk velge i normal tilstand, men fint minne uansett. Etter det fikk vi mer øl, utforske barer og brukt litt tid i gavebutikkene. Det holdt med flasken for vår del, men gøy å se hva de har uansett.

Er det noen andre som har vært på Heineken Fabrikken? 

SaveSave

Da fikk vi endelig krysset av 2 ting vi kom for å gjøre. Vi hadde prøvd oss på både Avokado Show og Van Gogh museet for to dager siden, men fant fort ut at vi måtte komme tidligere og at billettene måtte på plass først. Men i dag skulle turen tilbake.

I motsetning til tidligere var vi ikke helt i humør til å legge ut på den lange gåturen, men tok derimot trikken til museumskvartalet. Vi havnet tilfeldigvis rett ved siden av noen nordmenn som ikke klarte å holde tankene sine til seg selv. De regnet vell med at ingen forstod hva de sa (jeg og Joel snakker engelsk med hverandre), så de stod og baksnakket hver eneste person på trikken. Da de skulle til å snakke om Joel, måtte jeg bare snu meg og be dem holde kjeft. Altså selv om du er i et annet land hvor de ikke snakker norsk, gir det deg ikke rett til å dømme andre mennesker høyt i offentligheten. Det var tilfeldig at jeg faktisk snakket norsk, men nederlandsk er ikke så alt for forskjellig og de kan sikkert plukke opp nok ord her og der til å bli fornærmet. Samtidig hva er vitsen med å legge igjen slik negativitet i verden, uansett om folk forstår eller ikke?

Uansett, vi kom oss til Van Gogh muset i tørt og godt behold. Siden vi allerede hadde kjøpt billetter var det bare å gå rett inn døren ? takk Gud! Køen utenfor var større enn da vi var her tidligere. Så vi vandret rundt og fikk se de mest berømte maleriene i verden. Jeg kan ikke si at jeg skjønner meg særlig på kunst. Jeg klarer ikke helt forstå følelsene, bildene og analyseringen. Jeg hadde en lærer på vgs som var utrolig flink til å forklare akkurat dette, og det er kanskje derfor jeg er så klar over at jeg ikke forstår. Den åpenbaringen når et bilde gir mening, når den klarer å skape en stemning og få deg til å føle, er ubeskrivelig. Anyways, vi koste oss veldig og vandret rundt så lenge magene våre holdt ut, før vi som sist: måtte ha mat.

Men mat skulle det ikke bli med det første. Vi var fast bestemte på å spise på The Avocado Show. Vi hadde gått forbi denne også og sett den ekstreme køen, så vi var godt forberedte på å vente. Hadde det ikke vært for regnet, tror jeg det hadde vært utrolig mye lengre kø (som sist), mens vi ventet i nesten 40 minutter, før vi fikk komme inn. Køen i seg selv var ganske så underholdende. De har en person som skriver deg opp på en liste og snakker og tuller mens magene rumler. Kan vell fort si at damen som var der, var nok en av de beste tingene med stedet. Uansett, restauranten var fancy, ikke så dyr og hadde utrolig god mat. Ikke de beste avokadoene jeg har spist, men definitivt verdt ventetiden og skrytet de får. Drikken er også veldig å anbefale hvis noen skal en tur til Amsterdam.

Med fulle mager var det bare å gå på tur. Heldigvis sluttet regnet og vi kunne nyte den kalde turen. Vi fant også ut at de har en Heineken Experience her, så vi bestilte billetter til det også. Står ikke så mye bra om det på nettet, men vi elsker jo øl, så sier ikke nei takk til en liten opplevelse med øl-smaking. Utenom det ble resten av dagen og kvelden tilbrakt til å utforske, svippe innom lokale butikker og barer, for å så finne frem til hotellet igjen.

Jeg må si at for hver dag vi er her i Amsterdam, blir jeg mer og mer forelsket i byen. De trange byggene, hvor tettbygget byggene er, og bare kulturen generelt. Jeg har så lyst til å bo i en av de trange leilighetene, med utsikt over byen og vannet. Jeg vil ha en vinduskarm hvor jeg kan sette meg ned, mens solen går ned, og lese i en bok. Folk sa vi var gale fordi vi bestemte oss for å tilbringe så mye tid her, og at 3 dager var nok. Men vi kunne gått en hel dag og bare sett på kanalene som svømmer gjennom den store byen. Sykler er det heller ikke mangel på. Tror den norske staten har mye å lære, når det kommer til miljø her. En bomring som ruinerer de svakeste familiene i Oslo er nok ikke svaret på noe annet enn rikere politikere. Uansett, mega forelsket i byen!

Baksnakker dere åpenlyst når dere er på ferie? 

Som tittelen på innlegget sier var dagen i dag omringet av sex. Man kan ikke dra til Amsterdam uten å få med seg noen kjønnsorganer og pupper. Med mindre du kanskje reiser med mamma og pappa, da hadde jeg nok kleinet helt ut og unngått det til en hver pris. Men mamma og pappa var ikke med, så det var bare å kjøre på.

 

Det hele startet med at vi spiste frokost rett ved siden av Sex Museet. Vi hadde ingen planer for dagen, så vi kunne likeså godt bare ta turen. Inngangen var bare 5 euro, så ikke noe å klage på det heller. Anyways Museet i seg selv var lite men kult. Viste oss alt fra Kinesiske bilder til pistoler med seksuelle inngravinger. Kan vell også si at noen av rommene med fetisjer ble litt for mye for meg. De la ikke skjul på noe, og alt var fritt å se på. Syntes det var ganske så interessant, var litt sjenert og sjokket da vi kom inn, men etter noen minutter ble du vant til alle dokkene som poppet ut med utstyret rettet mot deg. Kanskje ikke for alle, men jeg liker hvor hverdagslig det var, at ingenting var tabu og mer normalisert. Hele verden skulle kanskje vært litt mer sånn…?

Videre vandret vi igjen gatelangs. Jeg elsker å bare rote meg bort i diverse gater, og mener bestemt at det er den beste måten og oppleve nye steder på. Vi aner ikke hvor vi var, men på en eller annen måte kom vi oss langt vekk fra turistene. Gatene ble tomme og det poppet opp flere coffee shops og barer. Siden regnet ble litt mye, satte vi oss ned på en coffee shop og snakket med folk der. Altså å rote seg bort og møte lokale er jo det man egentlig skal gjøre når man reiser, så det er nå krysset av listen.

Kanskje en time senere ble det helt krise og vi MÅTTE bare ha mat. Ikke at koordinasjonsevnene våre var i så god behold, men vi klarte på en eller annen måte å finne tilbake til turist området, hvor vi løp inn på det første bakeriet vi fant. Med fulle mager fortsatte utforskningen av Amsterdam, før vi kunne gå til kveldens finale: Red Light District. Som sagt har vi ingen mammaer og pappaer for å gjøre det kleint: så dit skulle vi på den verste tiden og det var helt surrealistisk. Det satt halv-nakne jenter i vinduer langs hele veien! En etter en jente stod klar og vi så menn og kvinner banke på og stige inn. Vi satte oss på Bulldog og så på livet i denne delen av byen.

Jeg vet ikke hvorfor det interesserte meg så mye, men av en eller annen grunn gikk det veldig inn på meg. Realiteten av yrket dems, at det er et yrke og sikkerheten de har fordi det faktiske er lovlig. Det er utrolig hvor sikker jeg føler meg i denne byen. En by som er mye større en Oslo, en by hvor hasj og prostitusjon er lovlig. Istedenfor fulle aggressive mennesker, er det trege fjerne men fornøyde folk, og det gjør noe med byens stemning. Det skaper sikkerhet i det usikre og en ro i det trange kaoset.

Bra dag var det, litt mye pupper og vin, men det var bare gøy. 

Planen for dagen var enkel og grei, dra til museumskvartalet, ta en tur innom alle museum, spise en god frokost og middag for så å vandre hjem. Vi fikk selvfølgelig ikke fulgt planen til punkt og prikke, men er det ikke alltid slik, at ting aldri går som de skal?

Dagen startet slik jeg skulle ønske alle dager gjorde, vi våknet i 10 tiden, av oss selv og helt samtidig. Det beste jeg vet er å våkne tidlig, helt uthvilt og uten en durende alarm. Dagen blir så utrolig mye bedre når du ikke har sovet for lenge eller for lite, og når du kan våkne til gate-lyder, i motsetning til skrik fra telefonen. Etter en rolig start la vi ut på vandringen nedover Nieuwendijk gaten. Vi tok oss god tid, spiste frokost og tittet i butikker. Jeg fant fort ut at det er mye jeg hadde lyst på, så vi bestemte oss heller for å vente med shoppingen til slutten av dagen, for å ikke drasse med oss posene overalt. Kan vell si jeg er ganske så stolt over den beslutningen, tunge fulle poser er slit å dra med seg hele dagen. Så vi gikk og vi gikk, turen som bare skulle ta 30 minutter tok oss over 1 time. Jeg trodde helt ærlig at ørene mine skulle falle av, de var så kalde. Men må si det var verdt det, for Amsterdam er en vakker by!

Mens vi vandret rundt i museumskvartalet på leting etter Van Gogh, innså vi hvor lange køene rundt oss var. Det var flere hundre meter med mennesker som ville inn på de samme stedene, og de flyttet ikke på seg. Kulden tok til slutt litt knekken på meg og vi rømte inn på en av kafeene for å finne en plan. Jeg må si at jeg har verdens beste kjæreste, som tar så godt vare på meg. Så fort vi kom inn, dro han av seg hettegenseren og gav den til meg. Han er så snill og god! Anyways, det viste seg at for å komme inn på Van Gogh Museet, måtte vi enten stille oss i kø eller kjøpe billetter til et visst tidspunkt en annen dag. Med tanke på hvor kalde vi var, gikk vi for billettene.  Riksmuseumet, derimot, kunne vi kjøpe billetter til og bare møte opp. Var en liten kø, men ikke noe vi ikke kunne klare og takle og gikk fort nok å komme seg inn.

Rijksmuseum som det egentlig heter, er ikke en favoritt i min bok. Var utrolig mange kule malerier og gjenstander, men jeg savnet historien bak dem. Vi gikk forbi kanskje hundre glass (jeg gjerne skulle hatt i kjøkkenskapet) uten å vite hvor de kom fra, hvem som brukte dem, eller hva de ble brukt til. Jeg blir jo bare så nysgjerrig og vil vite alt, så litt irriterende å ikke få svarene. Men vi brukte en god del timer på å vandre rundt. Til tross for mangel på historien er jo kunst av alle slag utrolig vakkert.

Vi kunne sikkert brukt mer tid på museet, men vi var blitt så sultne at magen vår styrte oss videre. Vi havnet på en koselig irsk pub, hvor vi fikk i oss fetende mat og god drikke. Vi satt der ganske lenge, siden vi kom i snakk med nabo bordet, som fortalte oss om hvordan det var å bo i Amsterdam og gav oss noen tips om hva, hvordan og når vi burde gjøre forskjellige ting. Etter det startet turen tilbake til hotellet. Tok eviglang tid, siden jeg selvfølgelig ville innom alle butikkene, mens Joel ville innom alle barene. Så en drink og to butikker, var systemet vi fulgte hele veien hjem! Og beslutningen om å vente med shoppingen: mega smart siden vi trengte fire hender for å få med oss alt hjem.

Alt i alt en mega bra dag og gleder meg til å se hva morgendagen bringer. 

SaveSaveSaveSave

Endelig var det på tide med en liten ferie, denne gangen til Amsterdam. Føler det er evigheter siden jeg var på tur, så har gledet meg skikkelig. Anyways, det var tidlig opp og rett til Gardemoen, hvor vi fikk i oss litt dyr mat, før vi satte oss på flyet. Uheldigvis reiser vi med KLM, men gikk ganske så greit til min store overraskelse. Skjønner egentlig ikke hva som er greia med at de bytter gate hele tiden. Vi satt pent og ventet på å få gå på flyet, men de klarte aldri å bestemme hvor gaten var, så hver gang vi så på skjermen måtte vi flytte oss til en annen gate. Irriterende, men kunne vært mye verre. Gardemoen er tross alt ikke verdens største flyplass.

Det å få et hotell i Amsterdam har vært en reise i seg selv. Vi booket først et hotell som lå mer i museumsdistriktet, for så å lese at folk hadde klart å få med seg bed bugs. Jeg vet ikke om noen flere har opplevd bed bugs, men det er virkelig ikke noe jeg vil ta med meg hjem igjen. Det er så utrolig mye dyrere å få hele huset renset enn å booke et nytt hotell, så vi slo på stortrommen og fant et hotell som lå midt i sentrum. Altså det var 1 minutt å gå fra sentralstasjonen. Så vi er ganske så fornøyde så langt.

Vi gjorde egentlig ikke så mye, siden vi var utslitte fra dagen før og reisen. Men vi klarte å vandre byen rundt, finne hyggelige mennesker, og kjøpe en genser siden jeg frøys til døde. Hvem skulle trodd at 4 grader her, er kaldere enn minus 4 grader i Norge. Siden vi er i Amsterdam, endte vi kvelden med en svipptur til en Coffee Shop, for så å spise oss gode og mette. Ikke en dårlig start på ferien.