Siste dag er i Bali. Vi bestemte oss for å ikke bevege oss i det hele tatt. Vi hadde inkludert frokost på hotellet og gratis roomservice, så vi hadde heller ikke behov for å gå noe sted.

Så siden været ikke var helt på vår side igjen, bestemte vi oss for å spandere litt penger på oss selv og ta en tradisjonell massasje. Gud det var helt fantastisk. Pupper og rumpe ble blottet, men vi kunne ikke brydd oss mindre. For ca 100kr fikk vi en og en halv time med avslapning. De var så utrolig flinke og profesjonelle. Skulle ønske det var i budsjettet mitt hver eneste dag, ikke bare en luksus ting når jeg reiser til Asia.

Eneste nedturen var nok at vi også betalte for en hårbehandling. Vi begge kunne trengt en ordentlig hårklipp, så vi tenkte at litt behandling var en god ide. Men vi kunne jo ikke tatt mer feil. De var super røffe med hodebunnen, så vi kom ut med en hodepine. Ikke nok med det, men de brukte ikke så eksklusive produkter at det gjorde noe. Jeg er så i mot Head & Shoulders at jeg ba henne nesten slutte, da jeg så henne gni det inn i hodebunnen min. Så etter å ha gnidd hodebunnen til døde, brukt produkter jeg ikke liker, smurte de inn kokosnøtt olje og fønet håret i kanskje 15 minutter. Mega god ide altså, la oss varme opp håret å få varmeskader.. Så med andre ord kom vi ut derfra med hodepine og tørrere hår enn da vi kom.

Resten av dagen gikk så bra som den bare kunne. Lina hadde investert i en enhjørning floatie, så vi bare lekte i bassenget resten av dagen. Til alles informasjon, de bør ikke tømmes for luft i bassenget. Burde vell kanskje si seg selv, men jeg syntes det var en god ide. Men da vi dro den opp fra bassenget viste det seg at hele greia hadde fylt seg med vann. Haha, som om vi ikke hadde nok vekt med at den veier over 6kilo, men nå skulle vi ta med oss litt vann fra Bali også. Har noen gode ideer i blant for å si det sånn.

Det var rett og slett alt vi gjorde før vi kom oss til flyplassen. Vi hadde ikke timet det helt riktig og tenkte at vi skulle slippe trafikk så sent på kvelden, men det var ganske så feil. Må også si til alle som noen gang har tenkt seg hit at turistfellene fortsetter på flyplassen. Så, så mange som betalte en haug med penger for å få bagasjen tullet inn i plastikk. Skjønner greia med at det er trygt, fordi ingen kan legge noe inn. Men hallo hvorfor skulle noen kunne finne på å gjøre det? Det er jo bare en unnskyldning som brukes av skyldige. Kan hende jeg er litt for godtroende, men skjønner ikke hvorfor noen skal få noe ut av å legge det inn i bagasjen din. Så si de la det der, og du plukker opp bagasjen, kommer deg ut av customs, til parkeringsplassen og hjem. På hvilket tidspunkt har de planer om å fa det tilbake fra deg? Gir jo ikke mening med mindre du kjenner personen og har planlagt det.

Som vanlig tar de også vann fra deg, men de gjør jo dette også på gaten. Så du kjøper en flaske vann bare for å ta den fra deg igjen. Så sitter her tørst og ganske så forbanna, fordi det er varm og jeg har ingen mulighet til å drikke før jeg setter meg på flyet i 6 timer. Men regner da med at de må servere det på flyet..

SaveSave

Så vi bestemte at vi elsker historie, var lei av turist feller og ville bare bruke HELE dagen på å se de forskjellige templene. Og det var verdt hver eneste krone og sekund.

Taxi sjåføren vår var ganske så sjokkert da vi la frem planen vår og prøvde og protestere, men vi ville og vi skulle. Så det første stoppet var 3 timer unna, opp på et fjell igjen, og forbi alle mulige hoteller: Ulun Danu Beratan Temple. Tempelet ligger på vestsiden av Beratan Lake ? Candi Kuning Village. Dette er et av vann og fjell templene som symboliseres ved at det ligger midt på vannet og er omringet av fjell. Det tar litt pusten ut av deg når du ser det. Var litt mas med alle turistene, og sa særlig siden en huag av dem ville ha oss med i bildene sine, men etter noen timer fikk vi de perfekte knipsene og sa oss ferdige.

I motsetningen til tidligere forsøk hadde vi gjort leksene våre og betalte ikke mer enn noen få kroner for inngang. Tror på en annen side at de har gjort mange endringer til området, for å lokke til seg flere turister, og noe av det var ganske så på kanten. Du kan ta selfies med diverse dyr, som bare sitter i et bur og venter. Knuser hjertet mitt og jeg vil bare ødelegge hele burdet, men vil ikke stoppe dem fra å fortsette. Det eneste man kan gjøre er å se surt på dem og gå forbi. Ganske så proff på det, men føler at det er så feil, særlig når man tror på gjenfødelse, at man kan behandle dyr på den måten.

Neste stopp var Taman Ayun Temple. Litt mer mot befolkningen, ned fra fjellene og inn i byen. Dette er The Beautiful Garden Temple, og som navnet tilsier var det en utrolig flott hage. Grønt, blomster, vann og alt omringet de få hellige byggene som lå her. Var et av de mindre strukturene vi så, men minst like flott. Denne var også den billigste vi tok turen til.

Siste stopp tok oss til havet. Dette var den eneste vi ikke gjorde leksene vår til, men vi hadde bestemt oss for at det ville ikke gjøre oss noe. Tanah Lot Temple. Midt ute på havet ligger et tempel. Når det er lav-vann kan de gå over dit, men høyvann eller hvor naturen ikke tilsier det, står templet der alene og forlatt. Ganske så sykt egentlig, men også grunnen til at vi ikke kunne gå å ta en titt. Men vi koste oss like mye for det, vi vandret rundt på området som er stappet med vakker natur. Alt fra bygg til stener interesserte oss til de grader.

Vi fikk også litt mat i magen og spiste mat rett fra grillen, slik som alle andre fra Bali gjorde. Er vell mitt beste reise tips: det ser kanskje ikke rent eller bra ut, men hvis ALLE spiser der er det det beste og ferskeste. Det er større sannsynlighet for å bli dårlig når du spiser på den reneste 6 stjernes restauranten, enn når du spiser med alle sammen fra grillen på bakken. Ikke noe jeg bare sier, har testet det over hele verden, og hatt nok matforgiftninger til å få med meg en ting eller to.

Utenom det gjorde vi som alle andre netter. Festet, spiste og sov. Ble ikke noen badetid siden vi tilbrakte hele dagen på sightseeing.

Dagens agenda var marked og bytte hotell. Og som vanlig her i Bali gikk ikke ting som planlagt.

Siden vi bare skulle til nabo byen tok vi ikke vår faste taxi, men bare en som kjørte forbi og tutet. Er egentlig et evig mas med disse taxiene. De kjører i runder rundt området og tuter på alle som går rundt, stopper og spør om du trenger en taxi. Når du sier nei, insisterer de på at det er en billig penge. Jaja sier jeg, er det gratis? For å gå dit vi vill er gratis, så tviler på at det er mye billigere enn det. Kanskje litt frekt svar, men får dem til å slutte å mase og neste gang de ser oss lar de oss være i fred.

Uansett, så vi dro til Kuta for å se på noen markeder, og det var jo en total fail. Var bare diverse dilldall, som jeg har nok av fra andre reiser. Det blir liksom bare liggende rundt i huset og samle støv. Men om så vi ville ha noe, var det så overpriset og vanskelig å få prisene ned at vi gav opp. Vi kunne likeså godt gå innom merke butikker og betale for noe med kvalitet. Så det var ikke helt det vi hadde tenkt.

Men så til dagens opptur: Vi byttet hotell. Vi var egentlig ikke helt sikre på hvordan det kom til å bli, så ganske så spente da vi trillet kofferten inn på rommet. Rommet blir kanskje litt feil og si, for det var en gigantisk villa. Vi kom inn og det første vi så var en gigantisk og vakker stue/kjøkken. Sofa, bord, stue og alt var samlet på et uteområdet. Jeg hadde så lyst til å le av glede da jeg så det. Men som om ikke det var utrolig nok, forbi stuen var vårt eget private basseng med to solstoler. Whaat? Jepp, så et bygg med soverom, garderobe, bad med badekar og sist men ikke minst, et uteområde med dusj og do.

Jeg har ikke lyst til å bevege oss ut av villaen noen gang. Bare bli her for alltid. Skulle bare brukt alle pengene mine og blitt her for resten av livet. Så istedenfor å styre med diverse ting som kom til å skuffe oss ble vi på området og utnyttet området maksimalt.

Eneste gangen vi gikk ut døren var da vi trengte mat og siden vi allerede var ute gikk vi oss en lang tur i området. Ganske så sykt hvordan det ser ut her. Helt annerledes fra noe jeg noen gang har sett. Du kan bo på et luksus hotell og rett ved siden av er det ruiner eller byggeprosjekt som holder deg våken hele natten. Det virker litt som om hele landet er under konstruksjon. Samtidig er alt så grønt midt i mellom alt dette. Foran husene kan de finne tykke hekker og trær som vokser som de vil. Grått og skittent i kombinasjon med grønt og friskt.

Uansett, vi gjorde ikke så mye mer. Lina viste meg serien Stuck, som bare var helt syk. Utrolig bra serie, men skulle så gjerne ønsket at de hadde gått dypere inn og hatt mer ressurser til å hjelpe de få de så. Kanskje det er meningen å vise at ikke alle får en happy ending, og at det er sånn livet er for så mange, men grusomt å se på. Elsker også at vi begge interesserer oss så veldig for denne slags temaer. Hvem vet, vi studerer forskjellige sider ved de samme problemene, kanskje en dag vi kan gjøre noe sammen og gjøre verden et bedre sted.

Men uten utdanning får vi ikke gjort mye. Vi kan heller ikke endre hele verden i løpet av livet vårt. Lina vil gjøre en endring for store grupper, mens jeg vil fokuserer på hvert enkelt liv. Hvem vet hva som er best, men hvis vi kan, kommer vi definitivt til å prøve. 

SaveSave

Så siden gårsdagen var en bom bestemte vi oss for å bruke siste dagen til planlegging og litt endringer. Vi kunne for første gang sove så lenge vi ville, bli helt uthvilte og slappe litt av. Så vi åpnet ikke øynene før de selv ville det, tuslet ned til favoritt kafeen vår: Garden Gangsters. Er den beste maten jeg har spist på lenge, og alt er vegetar. Ja kan vell også meddele at jeg har valgt å bli vegetarianer fremfor veganer igjen. Som mange sikkert har fått med seg, bytter jeg kanskje litt for ofte frem og tilbake. Men i forhold til livet mitt nå er ble det sånn. Nok om det uansett. Kafeen har noen av de beste jusene jeg har smakt, og vil egentlig bli sittende der dagen lang.

Men vi tok turen tilbake til hotellet, badet og chillet før vi startet å planlegge. Det er så utrolig mye å gjøre her, men så lite tid, og vi bor så langt unna det vi har mest lyst til å gjøre. Det verste er nok været, som ikke er helt på vår side. Det kan være sol og svette vær, som vi kaller det i Australia, og neste sekund er det kald og vått. Så vi har laget en plan vi kan gjennomføre uten å ha været på vår side, og billigst mulig. Vi har faktisk også bestemt oss for å bytte hotell. Jeg elsker dette, men Lina (som bestilte det) er ikke fornøyd. Det er så utrolig vakkert, men ikke i det hele tatt som beskrivelsene sier eller for så vidt bildene. Hvor bildene er tatt skjønner ingen. Viktigste er vell at hun tok akkurat dette fordi det var så nærme stranden, men så viste det seg jo at det ikke var helt tingen. Så får se hvor bra det neste blir (tror nok det blir over alle forventninger).

Utenom det gjorde vi som alle andre dager. Spiste utrolig god mat, nok en gang på den eneste Indonesiske restauranten i dette området.  Syntes faktisk det er helt sykt hvordan vi har ødelagt matkulturen. Hvorfor skal vi ha Indonesiske kokker til å lage oss pasta? Skal ikke slå alle under en kam, men det vi har prøvd er ikke det beste. Det er pasta ja, men laget på en asiatisk måte som ikke stemmer helt med hva du er ute etter. Kan likeså godt bare gå til den samme Indonesiske restauranten som lager fantastisk lokal mat.

Jaja, så det var dagen vår. Vi har reservasjoner til en Mexicansk restaurant/ bar, for å sjekke ut utelivet der, ført at det er ganske så bra, så må bare testes. Kanskje vi kommer oss litt tidligere i seng, så vi er opplagte til morgendagens tur. 

SaveSave

Planen for dagen var egentlig å enten dra til standen eller til en foss. Etter å ha tatt en tur på stranden og snakket med noen lokale, skjønte vi alt for fort at stranden er en dårlig ide. Strendene i Bali er ikke akkurat drømmestrendene, det er rett og slett for skittent. Gir mening at du sjeldent ser strender på bilder, men heller jungel og basseng. Det hjalp nok ikke særlig at det er regn sesong nå, som vil si at alt av søplet blir dratt opp på stranden. Så gira på en foss satte vi oss inn i taxien og fikk beskjed om at det ville ta 4 timer å kjøre dit + at det regner fremdeles i fjellene. Hadde det ikke vært for regnet hadde vi nok tatt turen, men virket som en alt for lang kjøretur til at det var verdt å krabbe rundt i gjørme.

Så etter å ha sett på noen av tingene vi kunne gjøre gikk turen til Besakih Tempelet, som ligger i Besakih Village, Karangasem District. Tempelet er kjent som “Mother of all temples”, som består av 86 forskjellige templer. Det er et av de mest hellige, besøkte og vakreste templene, på grunn av naturen rundt. Så vi tok oss den lange kjøreturen, opp alle fjellene, forbi skogen og mot den kalde luften.

Jeg kan vell med en gang si at vi HATET det. Det er vell mest fordi vi ikke hadde hatt tid til å lese oss på fellene der, men allikevel tror jeg ikke det ville vært den beste opplevelsen om vi så hadde lest alle varslene. Vi hadde av en eller annen grunn kledd oss slik du gjør for å komme inn på de hellige stedene, med lange kjoler, og skjorte som dekket skuldrene og utringing. Men det var jo ikke nok.. Vi fikk beskjed om at vi måtte gå til alle sjappene på siden for å kjøpe et mer “tradisjonelt skjørt” sjal og en sløyfe. Jaja tenkte vi, gav fra oss pengene og kledde på oss alt de ba oss om. Så vi fikk da betale inngangen på ca 140kr per person. Så fikk vi beskjed om at vi måtte betale enda en gang (140kr), for en guide, fordi vi kunne ikke komme inn på området. Guiden hadde ikke tid til å vente på at vi skulle gå opp de 20 minuttene det tar, og vi måtte sitte på med motorsykler, som var 100kr til. Jaja, så kom vi til toppen og var klare for å komme oss inn å knipse noen bilder. Neida, da måtte vi bruke 50kr på røkelse som vi trengte for den hellige seremonien. Og igjen måtte vi legge 50kr som ofring med denne røkelsen. Altså, du blir litt sprø når planen din var å være i naturen, ikke bruke penger og se noe vakkert.

Men når alt skal være sagt er hele området utrolig vakkert. Naturen rundt og arkitekturen skuffer ikke på noen som helst måte. Den er vakker, ren og urørt. Med det mener jeg at til og med bygningene blir det ikke gjort mye med. Det var heller ikke stappet med mennesker, noe som er veldig deilig i motsetning til byen. Må si at alt i alt var det kult å ha opplevd, men når du drar til et hellig sted har du ikke lyst til å komme ut, stresset og irritert. Meningen er at det skal være fredfullt og alle skal respekterer hverandre og vi skal kunne lære om deres ritualer, ikke bli lokket inn i turistfeller. Det kan vi gjøre alle andre steder.

Utenom det, var vi så miserable at vi bestemte oss for å bare chille ved bassenget, ta en tidlig lunsj, sen middag og utforske nattlivet litt til. Må nok si at det var høydepunktet, er så lite hotell at vi får bassenget til oss selv, og vi fant en Indonesisk restaurant (endelig, første vi har funnet), som hadde helt fantastisk mat! Vi fikk også stoppet ved noen utsikter på veien hjem, som fikk roet oss ned igjen etter alt maset vi hadde gått igjennom.  

SaveSave

Så i dag tok vi oss en liten tur ut av byen og inn i jungelen. 3 timer fra Seminyak finner du Ubud, som er stappet med både jungel og grønne ris-åker. Dette var definitivt på topplisten min i Bali. Til tross for at taxi sjåføren ikke ville kjøre opp til regnet og sa at vi bare burde holde oss langs vannet, dro vi opp. Og gjett om det var verdt det.

Det første som møter deg, er det samme som alle andre steder hvor turister flokker seg til: butikker. 100 av samme butikk, men skjørt og dilldall du kan ta med deg tilbake hjem. Det er nok mange som går på fellen og ender opp med å bruke masse penger, og glemmer og gå forbi alt dette og inn i åkeren. Du må rett og slett rotet deg ut av markedet, fordi alle restaurantene og kafeene, og inn i gjørmen. Og ja jeg mener gjørme. Var utrolig kult og traske rund og føle vannet dekke hele foten, se seg rund og bare vøre omringet med alt som er grønt.

Vi skulle så gjerne ha vært der så mye lengre, men da vi endelig kom oss til toppen av åkeren hørte vi noen høye lyder som skremte vettet ut av Lina. Det ble veldig fuktig, tung luft og grått rundt oss, og det var bare snakk om noen minutter før himmelen kom til å åpne seg. Vi kom oss så fort vi kunne opp de mange gjørmete bakkene. Vi trodde vi hadde rukket det og startet å tusle ned mot der vi skulle møte taxi sjåføren vår. Så fort vi ser han åpner himmelen seg. Og det er ikke sånn åpner som vi opplever i Norge og Spania, men den åpner seg. Se for deg at noen konstant heller bøtter med vann over deg, sånn er det. 10 sekunder i regnet og vi var gjennomvåte. Heldigvis satte han på varmen i bilen og vi tørket fort.

Neste stopp var ikke langt unna. Turen gikk til Monkey Forest, hvor vi skulle se på noen templer og hilse på aper (Ligger altså også i Ubud). Himmelen hadde for så vidt lukket seg igjen innen vi kom frem, og vi kunne lett leve med litt smådrypp. Eneste problemet er vell at jeg har glemt hvor lite jeg liker disse apene. Oppsøker dem og angrer hver gang.

Så for de som lurer på hvordan dette stedet er i forhold til dyre rettigheter: Jeg ser ikke noe som er galt i opplegget. Du kan betale for å komme inn i parken (men det er mer for å se alle byggene (templer, broer og natur). Videre er apene frie til å gjøre akkurat som de vil. Med det mener jeg at hvis du ser apen inn i øynene og går mot den, kommer du til å måtte ta en tur til sykehuset. Rundt om kring på området kan du se bur som er stappet med søtpoteter og diverse grønnsaker. Disse er der så apene kommer tilbake, men også så de ikke blir avhengig av menneskene for å få mat (de er vell litt det, men..). De vil fremdeles være avhengige av å klare å få tak i maten, og ikke få den frastjålet. Det eneste jeg tror jeg mislikte var vell at godsakene (altså bananer) kunne kjøpes og gir til apene. De ble også brukt til de som ønsket å ta bilde med dem. Ev av vaktene kan da lokke en ape til å klatre opp på deg og bli der i ett min mens du får tatt en ape selfie. Konklusjon: Apene er aggressive, men det er også menneskene. De kan gå hvis de vil, og de kan komme. Det er store ape familier, og ingen av dem er underernærte, så tror nok de har et ganske så godt liv der. Så hvis du har lyst til å oppleve hvordan det er å vandre med aper er nok dette et av stedene jeg anbefaler.

Tilbake til dagen: Som jeg sa, er jeg ikke så glad i disse apene. Rett og slett fordi de kan gjøre som de vil, og er ville dyr. De hopper på deg og det er stappet med dem. Skal du ned en trapp må du nesten følges av en av vaktene fordi apene har respekt for dem og vil flytte seg. Så etter å ha sett det vi følte for og brukt litt tid hadde vi fått nok og kom oss hjem.

Ganske så rart og komme ned fra fjellet med tåke og regn, til en solfylt by, hvor vi tilbrakte resten av kvelden med svømming, mat og drikke. Jeg digger Bali, men er definitivt ikke et av mine favoritt steder her i verden (enda). Håper at jeg kommer til å bli mer forelsket i stedet, men vi får se. 

Så turen har nå gått til Bali! Helt sykt, men utrolig spennende. Jeg fikk turen i julegave av Lina. Hun har vært så gira på en tur, så dra dro hun meg med hit. Ikke at jeg klager et sekund på det. Er nok på topplisten over syke gaver jeg har fått.  

Vi var jo så heldige at vi fikk sitte på til flyplassen med Joel, når han dro til jobb. På den måte slapp vi å kaste bort de 20$ det er for å komme seg dit, men vi var der to timer for tidlig. Så vi surret rundt og ganske så fort var det på tide å sjekke inn. Heldige som vi var  flyet utsatt 3 timer på grunn av varmen. Så alt i alt satt vi over 6 timer på den herlige flyplassen i Sydney. Lite tips til alle som skal bestille billetter: HOLD DEG UNNA JETSTAR! Kan sikkert skrive et innlegg om de herlige turene jeg har hatt med dem. De er billige men er faktisk ikke vært det hvis du skal sitte så lenge på flyet.

Etter noe som føltes som et par hundre år, ankom vi Bali. Var ganske deilig at det ikke var like tørt eller varmt som Sydney, men heller en deilig varme hvor du ikke trenger kle på deg, men svetter ikke ut alt vannet i kroppen. Vi var ikke så oppegående da vi kom oss til hotellet og la igjen både lommebøker og pass, som de måtte komme løpende med. Kunne vært litt krise om de ikke hadde gjort det, så takk Gud for det. Hotellet var ganske så sykt, og utrolig rart. Ikke helt det du forbinder med Bali og varme, men definitivt et hotell jeg anbefaler.

Dagen etter gjorde vi ikke så veldig mye. Siden vi var ganske så ødelagte etter flyturen og styret på flyplassen bestemte vi oss for å bare ta en dag med å se oss rundt. Vi måtte også bytte hotell, noe som gjorde at vi ville holde oss i nærheten. Det hadde skjedd noe tull, så hotellet vi skulle bo på var ikke booket for første natt, så da ble det sånn.

Tror nok det beste med hele dagen var at vi fant vafler. WTF? Jeg har ikke spist norsk mat nå på 7 måneder og tanken på vafler fikk det til å renne i munnen min. Da de kom ut med dem holdt jeg nesten på å gråte, mens Lina satt der og lo av meg. Til min skuffelse levde det ikke opp til mine norske forventninger, så jeg får vente noen få måneder til jeg er hjemme og mamma kan lage det.

Utenom gåingen og avslapningen gjorde vi ikke noe. Var deilig med en rolig start, til tross for at vi ikke har mange dager her. 

SaveSave