På en eller annen måte klarte vi å starte dagen både tidlig og med energien på topp. Jeg elsker friheten av å være på feire uten mål og mening. Ikke misforstå meg, jeg elsker de utforskende feierne jeg pleier å ta, men noen ganger trenger man enn ferie fra ferien, og Malta passer helt perfekt til dette. Avslapning, sol og god mat. Selv om jeg vet det er 100 ting som må fikses når jeg kommer hjem, virker det så langt unna. Det er ikke noe jeg kan gjøre med det, så da hjelper det heller ikke å tenke på det. 

Anyways tilbake til dagen i dag. Som de to dagene før, gikk turen rett til stranden. Vi valgte å gå for Mellieha Beach, siden det bare var en liten spasertur unna. Fordelen er også alle restaurantene som ligger ved stranden, og dermed kunne vi slå to fluer i samme smekk. Denne gangen slo vi virkelig på stortrommen og betalte for to solsenger, bare så vi ikke skulle komme hjem med 3 kilo sand. På vei hjem fikk vi også booket oss en tur til i morgen, så da har vi de planene klare, og må opp enda tidligere. Jippi!

Starten på dagen gikk med andre ord veldig mye fortere enn de andre dagene, men vi hadde en plan! I dag var dagen vi faktisk skulle gjøre noe. Eller planen var å dra til Valletta, men vi innså at det meste ville være stengt før vi kom oss dit. Så et filmsett ville være like kult? Jeg kom på da vi satt på flyet til Malta, at filmsettet til musikalen Popeye, ble filmet i Malta. Det er ikke den beste filme, men jeg elsket musikaler, og Joel elsker Robbin Williams, så hvorfor ikke. 

Til vår lille skuffelse er det ikke like bra ivaretatt som en skulle trodd. Det virket som om de ikke har malt et strøk siden 90-tallet, og at det som hadde kollapset ble bare stengt. Broer og hus var avgrenset og minigolf var gratis siden banen ikke fungerte. Men for å være ærlig var det heller ikke derfor vi kom. Selve looken og settet står intakt, uansett om det er brukbart eller ikke. Vi kunne gå inn i noen av husene som ble brukt i filmen, gå på et museum for å se historien bak Popeye, og fikk se et like minishow med noen skuespillere. Traff oss midt i blinken, men tror det egentlig er mer beregnet for små barn, nå om dagen. Vi ble der nesten til det stengte, før vi tok oss en tur opp til toppen på andre siden for å se på utsikten ned. Vakkert og kult, men vinden tok meg nesten over klippen noen ganger. 

Det er ikke så utrolig innholdsrike dager vi har på Malta, men som jeg sa i starten av innlegget er det nøyaktig det vi er ute etter. Noen dager vi bare kan kose oss med hverandre, slappe av og nyte livet. 

Planen var egentlig å komme seg til standen mega tidlig. Men vi var så utslitte at vi våknet ikke ordentlig, før housekeeping kastet oss ut. De hadde tydeligvis vært innom tre ganger, så enten måtte vi stå opp eller så vasket de ikke rommet. Med tanke på solkremen vi ikke fikk vekk fra gulvet, var det et lett valg. Vi hadde jo tross alt en plan om å få gjort mer enn å sove vekk ferien. Så vi fikk på oss badetøy, sølte litt mer solkrem og kom oss til bussholdeplassen. Vi ventet på bussen i 45 minutter, før Joel fikk overtalt meg til å heller finne noe mat. Vi kom ikke lengre enn 10 meter før bussen vi hadde ventet på kjørte forbi. Det var sykt irriterende men vi måtte bare le. 

Vi vandret et lite stykke før vi gikk forbi en restaurant, hvor en av kelneren stod og sang for seg selv. Det virket så hyggelig at vi bestemte oss for å spise der. Beste beslutningen vi har tatt! Kelneren var mer en hyggelig, maten var fantastisk og jeg fikk den beste appelsinjusen og kaffen jeg noen gang har smakt. Tror ikke vi kunne bedt om en bedre måte å starte dagen på. Mette og klare gikk vi tilbake til bussholdeplassen for å vente på samme buss igjen, og tro det eller ei, den kom helt presist! Bussene på Malta er fantastiske, i motsetning til i Oslo har de faktisk (nok) sitteplasser og en fungerende airconditioner! Men det var ikke lengre enn 5 minutter til Golden Bay Beach, så vi måtte like fort ut i den varme luften. 

Sanden og havet var ikke like klart eller rent som Mellieha Beach, men det hindret oss ikke på noen som helst måte. Det var ikke sånn at vi følte det var skittent, var bare masse sjøgress, som sikkert var dratt inn av bølgene. Som dagen i går lekte vi i vannet, sov på stranden og lekte i vannet igjen. Helt ærlig var det midt i blinken for oss. Alt vi egentlig ønsket fra denne ferien var å slappe av i solen og kose oss sammen. Vi har ikke sett hverandre på nesten en halvt år, så dette var mer enn vi kunne ønsket oss. Vi tilbrakte et par timer ved stranden før vi ble sultne og slite. 

Denne gangen satte vi oss på en bar, mens vi ventet på bussen. På den måten kunne vi bare løpe fra drikken, når vi så bussen. Uheldigvis klarte vi å sette oss på feil buss, og måtte gå av på et stopp midt i ingen steder. Med det mener jeg at vi var rett og slett omringet av sand, sten og kaktuser. Vi gjorde det beste ut av det og tok noen bilder, og før vi viste ordet av det kom bussen, som tok oss tilbake til hotellet. 

Siden vi hadde stått i varmen og kokt, endte vi opp med å bruke alle tre bassengene på hotellet. Helt ærlig så er jeg ikke så utrolig glad i basseng. Var gøy da jeg var liten, men av en eller annen grunn har det mistet litt sjarmen. Det er ingen utfordringer med bølger, og alt man kan gjøre er å svømme frem og tilbake. Ikke at vi ikke koste oss, men det fikk meg til å fundere på når jeg mistet basseng gleden. Det pleide å være så viktig.. Jeg husker at det å være på stranden var litt dritt siden du alltid var full av salt og sand, mens nå kunne jeg ikke brydd meg mindre om det. Kanskje jeg ble vandt til å sove i sand da jeg bodde i Australia? Ikke vet jeg. Anyways, vi gjorde oss ferdig med badingen, spiste en herlig middag og kom oss tilbake på rommet. I morgen har vi faktisk planer om å gjør litt mer enn å bare ligge på stranden, men vi får se hva vi får til. 

Det var rett og slett den verste flyreisen jeg noen gang har vært med på. Mye kan vell også forklares med at jeg var ferdig på jobb i 2 tiden (på natten) og vi ble hentet av taxien klokken 03:30… Derfor det var ikke noen vits for meg å prøve å sove i en time, så jeg satt og redigerte noen av de 100 bildene jeg har igjen etter Island. Men taxien kom, vi ble kjørt til Torp, satt oss på flyet, mellomlandet i Gdansk, landet i Malta, ble hentet av en ny taxi, og var endelig på hotellet! 

Malta var egentlig ikke helt slik vi hadde forventet oss. Jeg vet ikke om saltvannet fra havet har noen virkning, men byen virket litt sliten. Samtidig er man ofte litt skeptisk den første dagen, orientalisme lenge leve! Selvfølgelig ble vi også møtt av et kokende varmt rom og en aircondition som ikke virket. Viste seg at noen hadde kost seg med knappene, og at avvar påog kaldt  var varmt, så etter 3 vaktmestre og mye krongling fikk vi til slutt avkjølt rommet. 

Anyways vi bestemte oss fort for å vandre ned til stranden for å slappe av, siden det rett og slett var for varmt til å gjøre noe annet. Og OMG det er det klareste vannet jeg noen gang har sett! Thailand og Australia kan så vidt måle seg med det blå vannet her. Derimot var det stappet med mennesker, så vil nok ikke velge vekk favoritt strendene mine enda! Vi hoppet i vannet et par ganger, og sovnet på stranden helt til solen gikk ned. 

Sultne etter soving og bading bestemte vi oss for å sette oss ned på en Beach Club, hvor vi spiste litt små-mat, drakk noen drinker og så på livet i Malta. Til tross for at solen var borte, var stranden like full. Familier og eldre satt ved vannet og koste seg, og det var litt idyllisk å se på. Men vi var fremdeles utslitte etter den lange turen, så vi pakket sammen tingene våre og kom oss til hotellet og tok en tidlig-ish kveld