MALTA: GOLDEN BAY BEACH

Planen var egentlig å komme seg til standen mega tidlig. Men vi var så utslitte at vi våknet ikke ordentlig, før housekeeping kastet oss ut. De hadde tydeligvis vært innom tre ganger, så enten måtte vi stå opp eller så vasket de ikke rommet. Med tanke på solkremen vi ikke fikk vekk fra gulvet, var det et lett valg. Vi hadde jo tross alt en plan om å få gjort mer enn å sove vekk ferien. Så vi fikk på oss badetøy, sølte litt mer solkrem og kom oss til bussholdeplassen. Vi ventet på bussen i 45 minutter, før Joel fikk overtalt meg til å heller finne noe mat. Vi kom ikke lengre enn 10 meter før bussen vi hadde ventet på kjørte forbi. Det var sykt irriterende men vi måtte bare le. 

Vi vandret et lite stykke før vi gikk forbi en restaurant, hvor en av kelneren stod og sang for seg selv. Det virket så hyggelig at vi bestemte oss for å spise der. Beste beslutningen vi har tatt! Kelneren var mer en hyggelig, maten var fantastisk og jeg fikk den beste appelsinjusen og kaffen jeg noen gang har smakt. Tror ikke vi kunne bedt om en bedre måte å starte dagen på. Mette og klare gikk vi tilbake til bussholdeplassen for å vente på samme buss igjen, og tro det eller ei, den kom helt presist! Bussene på Malta er fantastiske, i motsetning til i Oslo har de faktisk (nok) sitteplasser og en fungerende airconditioner! Men det var ikke lengre enn 5 minutter til Golden Bay Beach, så vi måtte like fort ut i den varme luften. 

Sanden og havet var ikke like klart eller rent som Mellieha Beach, men det hindret oss ikke på noen som helst måte. Det var ikke sånn at vi følte det var skittent, var bare masse sjøgress, som sikkert var dratt inn av bølgene. Som dagen i går lekte vi i vannet, sov på stranden og lekte i vannet igjen. Helt ærlig var det midt i blinken for oss. Alt vi egentlig ønsket fra denne ferien var å slappe av i solen og kose oss sammen. Vi har ikke sett hverandre på nesten en halvt år, så dette var mer enn vi kunne ønsket oss. Vi tilbrakte et par timer ved stranden før vi ble sultne og slite. 

Denne gangen satte vi oss på en bar, mens vi ventet på bussen. På den måten kunne vi bare løpe fra drikken, når vi så bussen. Uheldigvis klarte vi å sette oss på feil buss, og måtte gå av på et stopp midt i ingen steder. Med det mener jeg at vi var rett og slett omringet av sand, sten og kaktuser. Vi gjorde det beste ut av det og tok noen bilder, og før vi viste ordet av det kom bussen, som tok oss tilbake til hotellet. 

Siden vi hadde stått i varmen og kokt, endte vi opp med å bruke alle tre bassengene på hotellet. Helt ærlig så er jeg ikke så utrolig glad i basseng. Var gøy da jeg var liten, men av en eller annen grunn har det mistet litt sjarmen. Det er ingen utfordringer med bølger, og alt man kan gjøre er å svømme frem og tilbake. Ikke at vi ikke koste oss, men det fikk meg til å fundere på når jeg mistet basseng gleden. Det pleide å være så viktig.. Jeg husker at det å være på stranden var litt dritt siden du alltid var full av salt og sand, mens nå kunne jeg ikke brydd meg mindre om det. Kanskje jeg ble vandt til å sove i sand da jeg bodde i Australia? Ikke vet jeg. Anyways, vi gjorde oss ferdig med badingen, spiste en herlig middag og kom oss tilbake på rommet. I morgen har vi faktisk planer om å gjør litt mer enn å bare ligge på stranden, men vi får se hva vi får til.