Det er ingen hemmelighet at jeg ligger etter, ikke litt men mye. Jeg startet på lektorstudiet på UiO høsten 2013 og skulle våren 2018 stått med en diplom i hånden. Men slik blir det ikke. Jeg får ingen diplom til sommeren, heller tvert om starter jeg masterstudiet til høsten (hvis jeg kommer meg gjennom alt). Jeg er to år bak det jeg trodde jeg skulle være, bak det som skolen og samfunnet forventet av meg. Det er en grusom følelse, men samtidig er jeg på mange måter stolt av meg selv.

Det er ingen hemmelighet at de første fagene du har er de minst motiverende. Det er fagene som skal få de useriøse til å gi opp å droppe ut. Kan godt være hele UiO benekter det, men det er bare å se på tallene at det funker. Jeg var en av de som fagene tok knekken på. Rettere sagt tok fagene knekken på alle i faddergruppen med unntak av 4. Av de 20 som stod klare til å bli faglærte lærere, er det kun en som får diplom til sommeren. Den ene byttet til lærer høgskolen og får de beste karakterene. Det er en som får diplom til neste sommer og meg da… som får om to år. Det kan være lett å legge hele skylden på universitetet og hvordan akkurat lektorutdanningen er lagt opp, for det har ikke gjort reisen lett, men da lyver jeg. //Du kan lese om hvor dårlig lagt opp det er her// Grunnen til at jeg har støket fag er ikke universitetet men meg. Det var jeg som valgte å dra til Bergen istedenfor seminaret, det var jeg som mente faget var for vanskelig til å gidde og det var jeg som valgte å ta et år pause for å samle meg selv. Det er jeg som er årsaken til forsinket studieprogresjon.

Så mens jeg skal sitte å introdusere meg selv i det nye seminaret, kjenner jeg litt på akkurat den følelsen av å være mislykket, av å ikke ha klart det som er forventet. Jeg ser folk som klarer å ta seg sammen, som får til fagene, de skal og som klarer å fullføre. Men jeg er så stolt av meg selv, fordi der sitter jeg. Jeg sitter der med pennen i hånden, med motivasjon i magen, og planene for hvordan jeg skal komme meg gjennom det. Fordi faktumet er at jeg kan klare det. Selv om jeg strøyk sitter jeg her igjen og vil gjøre mitt beste. Jeg er her for å lære, til tross for de frekke kommentarene fra professorene. Jeg gav ikke opp, jeg droppet ikke ut og jeg valgte ikke noe lettere.  Det er mange som stryker hvert eneste semester, jeg er ikke den eneste eller alene! Høyere utdanning er ikke for alle, jeg vet også at metodene på Oslos universitet ikke er for meg. De pedagogiske metodene på høgskolen og i utlandet fungerer så mye bedre. Jeg trenger lekser, klasserom og lærere som vet navnet mitt. Jeg er ikke flink til å presse meg selv til å lese grammatikk, med mindre det er nære konsekvenser. Men jeg er villig til å lære, jeg er villig til å prøve og mest av alt er jeg villig til å stryke. Jeg vil bli lektor og universitetet har frem til i år vært den eneste måten å oppnå dette på.

Så om jeg ikke er bra nok for universitetet, staten eller lånekassen, får det være dems problem. Om jeg bruker 5 eller 10 år på studiet kunne det ikke brydd meg mindre. Jeg kommer til å vandre rundt på Blindern som den taperen de mener jeg er. De kan sende så mange mail de vil, jeg skal klare det, med eller uten hjelp fra systemet. 

Endelig frihet!!! Da var eksamen overstått og jeg kan slappe av. Har bare lyst til å legge meg å sove, helt til neste år. Jeg er så sykt sliten og har hodepine, men jeg digger at jeg er ferdig! Jeg trenger ikke tenke på noe relatert til skole og kan bare slappe av. Så deilig! 

Så det jeg har gledet meg til i flere uker nå: var å sette meg ned med neglene mine! Hvor rar er ikke det? Men joda, første stopp var på vita for å fikse neglelakk for så å bare leke meg neglene mine. Mega fornøyd! 🙂

Flere som er ferdig med eksamen? 

Jeg må først si at dette er min opplevelse av UiO

DE SOM SKAL LÆRE OSS NOE:

Som en student skjønner du at du ikke lengre er på videregående og at det forventes mer av deg, det er jo tross alt høyere utdanning. Vi er klare for å suge til oss all informasjonen vi kan få. Men hva lærer du av professorer som går i mot deg, rakker ned på deg og er så kjedelig at de sovner av sin egen stemme? OG JA dette skjer her på UiO. En venninne av meg bestod ikke kvalifiseringsoppgaven pga læreren mente hun ikke hadde vært i timene, og hun kunne ikke bare møte opp i siste liten og tro at alt kunne gå bra (hun hadde vært 100% tilstede). Exphil læreren vår syntes den greske filosofien var så kjedelig, at han fikk alle til å sovne, inkludert seg selv. Her motiveres  og inspireres studenter virkelig til å lære!

HER SKAL VI ORGANISERES:

Jeg har snakket om hvordan vi lektorstudenter ikke tilhører noe sted. Det å finne rette person kan ta flere dager, du blir sendt til de forskjellige instituttene, som igjen sender oss til noen andre. Det beste faget jeg har hatt er: NOR2415!  Vi starter med en lærer som spør oss hva vi vil lære; jo hva dette faget går ut på! Eller kanskje om alt mellom himmel og jord? Noen uker senere er timene avlyst. Ja okey? Så møter en ny foreleser opp: Hun er flink og vi alle får noe ut av timene (for første gang!). Men så kom påsken, og timene ble igjen avlyst. Så fikk vi en ny lærer, og en ny fra Kristiansand, og en som ikke helt viste hvorfor hun var der osv.  Så vi har gått glipp av 30% av pensum, hatt 5 forskjellige forelesere, som har fokusert på 5 forskjellige teknikker og ikke fått kvalifiseringsoppgaven tilbake.  Vi alle gleder oss til eksamen, for vi vet nøyaktig hva dette faget egentlig handler om! Skal ikke starte på hvor tåpelig eksamensorganiseringen i dette faget er (jeg tror 80% vil stryke, fordi ingen vet hvor eksamen foregår).

  

Til dere kommende studenter. UiO er med andre ord en bra skole, med lærere som motiverer og hjelper deg utvikle fagkunnskapene dine, og et system som passer på at du ikke blir glemt. Lykke til! 

SORRY, dette er et klage innlegg: Er bare så stresset å må få det ut!  

Nå starter eksamens-tiden og jeg hater meg selv. Hvert semester klager jeg over at jeg ikke har gjort nok… Jeg kommer til å sitte med nesen i boken de neste ukene, noe jeg rett og slett gruer meg til. Ikke nok med det, men jeg føler jeg ikke har tid til å rydde så det eneste stedet jeg kan sette meg er på gulvet. Siden Lucky er et kosemonster måtte vi ta henne med til mamma i går, så hun får oppmerksomheten hun fortjener og vi freden. Jaja, nå skal jeg kose meg med bøkene..

Design Letters Kopp, Arne Jacobsen 

Flere som går gjennom dette?

Nå er det ikke lenge til eksamen. Jeg er dessverre en av de som ikke gjør noe før jeg må. Tror vår generasjon (dessverre) har blitt opplærte til jobbe bra under press. Noe burde endres i skolesystemet når så mange har denne vanen. Men nok om det, tenkte jeg skulle dele noen tips til de som tilhører denne kategorien (som ikke har vært flinke). Det er jo fullt mulig, noe jeg er et bevis på! Her er mine tips til å få en topp karakter i siste liten (ikke ta meg alt alt for seriøst).

♥ Søvn.

Vi har alle hørt at det er viktig å få nok søvn natten før eksamen, noe jeg er helt enig i. Men uken før sover jeg lite. Når du utvider døgnet til 144 timer er det sykt hvor mye du klarer å lære! Konstant læring i 6 dager, og da sitter det hvert fall til eksamensdagen. Dagen før er du nok så utslitt at det eneste du vil gjøre er å sove, og det er det du skal gjøre. Når du våkner på eksamensdagen kommer du til å ha så mye energi, føle deg mer uthvilt i hjernen og kroppen, enn det du har på lenge.

♥ Organiser

Bruk fargepenner og ha det ryddig i notatene. Dette vil gjøre arbeidet litt mer spennende og du har noe morsomt å gjøre mens du skriver. Det gjør det også mye lettere å gå tilbake og finne det du leter etter. Jeg bruker rundt 7 farger, så de forskjellige kategoriene er lette å finne. Skriv en plan over hva du skal gjøre, hver gang du er ferdig kan du belønne deg selv, med å rydde rotet (for alle vet at det er ikke sjans til å holde det rent og pent rundt deg).

♥Ikke se bra ut

Hvis du skal sitte på en stol i mange timer, er det ikke særlig behagelig med skinny jeans og push-up BH. Ta på deg klær du føler deg komfortabel med og som ikke stopper blodet i kroppen. Jeg sitter hvert fall alltid med joggebukse/trenings thighs, sports BH og en digg genser. Bøkene bryr seg ikke særlig om hvordan jeg ser ut (ikke de jeg leser med heller)… La hunden hvile og spar penger. La sminken være.

♥ Meld deg ut

Omverden eksisterer ikke. Vet ikke hva verken Wifi, 3/4G, meldinger, snaps, insta, face eller telefonsamtaler er. Du slår to fluer i en smekk: Ikke bare får det deg til å fokusere på skolen, men det hjelper språket. Det akademiske språket, er ikke som det vi bruker til vanlig. 

♥ Husk å spise

Husk å gi deg selv næring og litt avbrekk. Sett på en episode og få i deg litt mat og noe som ikke inneholder koffein. Hjernen jobber så hardt at den trenger et avbrekk fra alt. Jeg merker at til og med når jeg sover tenker jeg på pensum, så TV er det eneste som får hjernen til å tenke på noe helt annet.  + drittmat er ikke bra for kroppen, greit å ta seg brødskiver eller noe. 

Nå er jeg så sykt lei av å vente! Vil vite om jeg kom inn på skolen eller ikke! Skjønner ikke hvorfor alt skal ta så lang tid. Det som er verst av alt er at jeg måtte søke på bolig før tidsfristen og det kostet meg 200$. Det er penger jeg ikke får tilbake om jeg ikke kommer inn! Merker jeg blir sprø av hele prosessen. Jeg kan ikke engang begynne på visum prosessen. Erlend døde av meg når jeg sa at kriteriet mitt for leiligheten var at det var et solarium der. Han hang seg litt på, så vi har nå bare søkt på complexer med Playstation 3 og solarium. Får se hva vi ender opp med!

I dag er en av de dagene jeg syntes alt er litt teit, så jeg tenkte jeg skulle dele mine tanker om lektorprogrammet på UiO. Først vil jeg si hva jeg tror jeg forventet før jeg startet på utdanningen og hvordan jeg opplever det i realiteten.
Jeg startet på lektorstudiet etter ett årstudium på HiOA (utviklingsstudier), så jeg kom ikke rett fra VGS. Allikevel er det stor forskjell på høgskolen og universitetet. Lektorprogrammet beskrives slik: “Vil du bli den gode læreren med solid faglig fordypning og pedagogisk kompetanse som skaper en levende, motiverende og variert undervisning? Da er Lektorprogrammet noe for deg.” (sitatet er en link). Så med andre ord ville jeg bli en god lærer, med solid faglig fordypning, jeg vil ha pedagogisk kompetanse osv. Så naturlig nok tenkte jeg at jeg skulle fordype megi fagene jeg valgte og at jeg skulle lære og bli lærer. Samtidig tenkte jeg at jeg ville lære enkelte fag fra en annen vinkel: hvordan vi best kunne lære bort fagene. Jeg tenkte også at du selv kunne velge hvilken fagkombinasjon jeg ønsket. Jeg kan på ingen måte spansk, fransk eller tysk, mens engelsk er favorittfaget mitt. Så hvordan var det i realiteten?

 Jeg kan vell enkelt si at 100% av faddergruppen min ikke hadde planer om å ta tilleggsfag innenfor fremmedspråk (og  95% har droppet ut). Alle hadde en annen idee om matte, samfunnsfag eller historie. De som ikke kunne noe annet språk enn engelsk måtte derfor ta norsk. Det var lett å tenke der og da at det ikke er særlig å klage over, men når jeg ser tilbake er dette tydelig ett problem. Det å velge et fag man ikke er interessert i øker ikke motivasjonen, og når en må ta fag som NOR1300 (nordisk lit.) og NOR1100 (norsk grammatikk) er det vanskelig å unngå en strykkarakter. Jeg sier ikke at det ikke er mulig å få bra karakterer eller bestå fagene, men når faget tvinges på studenter, kommer ikke motivasjonen av seg selv.

 å til det å utdannes som lærer? Noe av det første vi hørte var hvordan mange av lektorstudenter i realiteten ikke ender opp som lærere. Mange faller av i løpet av de første årene i jobben. Der og da tenkte jeg det var noe av det rareste jeg hadde hørt. Hva er poenget med å ta en lektorutdanning hvis du ikke vil jobbe innenfor læreryrket. Ett år senere er det klart for meg hva som skjer. Etter fem lange lange år på UiO er man klare for å komme seg inn i jobben, en har utdannet seg til. Men blir vi virkelig utdannet som lærere? Er vi ikke bare studenter med en solid faglig fordypning ? Slik jeg opplever det lærer vi ikke hvordan vi skal lære bort noe, hvordan vi skal takle utfordringer (som mobbing og foreldre), hvordan vi skal gå frem for å rette prøver, osv. I engelsk litteratur lærer vi ikke om bøkene som er relevante for verken ungdomskolen eller videregående, vi lærer om forfattere og verk de finner interessante, vi sitter som studenter, pugger og fokusere oss på å lære informasjonen selv. Og pedagogikk fagene? Joda der lærer vi om teorier, hvordan de gjorde det på 1700 tallet, hva de tenkte da? Jeg skjønner selvfølgelig at det er interessant og viktig med historie, men hvordan skal vi kunne bruke dette i yrkeslivet. Vi pugger bare teorier? Og praksisen er virkelig “gull verdt” (ironisk), alle har forskjellige oppfatninger av hvordan praksisen foregår, og det er varierende kvalitet. Min første gang i praksis var fantastisk, jeg lærte mye og veilederen motiverte oss for resten av skoleåret. Praksisene etter det var rett og slett bortkastet tid. Veilederen hadde på ingen måte tid til oss, vi var bare til overs. Vi fikk heller ikke godkjent fravær fra de obligatoriske seminarene, så med andre ord måtte vi velge mellom praksis (hvor vi ikke følte oss velkommen) og fag som #1 gav oss studiepoeng, og #2 vi har eksamen i. Jeg sier ikke at alle har en dårlig opplevelse med praksisen, men den er alt for variert. Fakultetet gjør det ikke klart hva de ønsker fra veilederen og de gjør det heller ikke klart hva de ønske fra oss. Retningslinjene var åpne for tolkninger, som førte til varierende standard. Jeg kan helt ærlig si at veilederen vår ikke viste at vi skulle komme. Så hva er det vi egentlig gjør på lektorstudiet? Vi jukser oss til en mastergrad med PPU inkludert. Etter min mening får venninnen min på lærerutdanningen en mye bedre faglig kompetanse til å lære bort informasjon (til tross for mangelen på den faglige fordypningen) enn det vi gjør på lektorstudiet.

Etter min mening burde program beskrivelsen endres: Vil du bli den læreren med solid faglig fordypning og teoretisk pedagogisk kompetanse som skaper en PP bassert, demotiverende og kanskje litt ensidig undervisning ? Da er Lektorprogrammet noe for deg. Vi utdanner de smarte lærerne som trenger 5 år i yrket før de har lært hvordan de kan lykkes som faglige formidlere. JO også en siste ting: Hvilket fakultet tilhører vi egentlig? Hver gang det er noe som skal fikses løper jeg som en høne rundt på UiO. Jeg blir sendt fra den ene enden til den andre! Hvis noen finner svaret på dette vil jeg gjerne vite det! Hadde part meg et parr 1000 kalorier J Håper alle har hatt en bedre dag en meg!

Kisses for my fishes ❤

Da er søknaden sent og jeg er så klar for svar! Må ta tofeltesten, men utenom det er jeg helt ferdig! Nå spørs det bare om de slipper meg inn/vil ha meg på en av skolene!

Jeg vet mange vil til California og Berkley, men det er ikke noe for meg. Hvorfor skal jeg betale så mye penger på å dra til en skole hvor alle andre fra Skandinavia drar? Ser ikke poenget i det hele tatt! Alle jeg kjenner som har tatt turen dit, ender opp i skandinaviske klikker, hvor de kan snakke norsk hele semesteret? Hvorfor?! Har søkt på D.C, NY og Texas, så ikke at jeg er mye bedre, men men! Håper dette blir noe av!!

SaveSave

Siden jeg startet på universitetet har jeg følt at jeg har vært I en slåsskamp med dem. Jeg viste at det ikke kom til å være lett, men siden jeg klarte meg så bra på HiOA, tenkte jeg kanskje det var noe lignende! Hvorfor skal det være så sykt vanskelig å bestå fagene? Vil de virkelig at alle skal droppe ut eller stryke? Hva er det de vil fra oss!?… Ikke vet jeg, men prøver å finne ut av det..

Jeg kan vell innrømme at jeg prioriterte fester og slik, som sikkert er grunnen til den dårlige starten, på studiet. Men jeg bestemte meg for å gi alt sist semester! Etter så mye arbeid på skole og hjemme, null jobbing, null sosialt liv, var jeg så skuffet etter eksamen. Skjønte ikke hvordan de forventet at jeg skulle svare på noe! Alle eksamenen hadde gått til hælvete og jeg ikke var smart nok til å studere! Men magefølelsen min hadde HELT HELT feil! Jeg stod alle fagene og ikke nok med det: Jeg kapret til meg en A i ENG1304 og en B i ENG1100! Er det mulig!? Jepp! Im so freaking happy!!!

Nå skal jeg kose meg med en smoothie og PPL før jobb J Ha en strålende dag!

Kisses for my fishes<3

SaveSave