NEST SISTE DAG PÅ LUNA

En ganske så bitter dag. Jeg kom hjem fra jobb i går med høy feber, varmeutslett og det føltes ut som om jeg var døende. Jeg kan ikke huske sist jeg hadde influensa, men fy faen det var helt forferdelig. Joel, snill som han er, gav meg jobbforbud, så jeg får ikke dratt på jobb og sagt hadet til de siste få. Ganske så kjipt å vite at jeg må nå bare ligge hjemme og dø, men må bli frisk til turen.

Men.. Jeg har tatt farvel med (nesten) alle jeg har blitt kjent med i løpet av de siste vaktene, tatt farvel med jobben jeg har forelsket meg i, og de utrolig flinke sjefene jeg har hatt. Det er har vært 5 måneder med tungt arbeid, latter, glede, sorg, utmattelse, fortvilelse, lærdom, og ikke minst har vi skapt så mange minner. Jeg har jobbet der over 60 timer i uken, og på et tidspunkt så jeg ikke annet enn innsiden av Crystal Palace. Men i dag var min (og Annas) siste dag. Jeg har lært så mye om både yrket og meg selv i løpet av tiden jeg har vært her, og hvis du skal til Sydney er det en jobb jeg anbefaler for alle.

Det er noe helt annet enn å jobb på Rema eller Dressmann. Det er en jobb hvor du står på bena i 7 timer, med 10 andre, og polerer glass, eller bestikk, du dekker på bord og fyller på glass. Du er i bakgrunnen av menneskers viktigste dag. Du serverer dem mat og går tilbake på kjøkkenet for å snakke om den kjekke gutten på bord 11, eller drittsekken på bor 20. Jeg har spist så utrolig god reste mat, hørt utallige med DJer og bands or skjenket nok av mennesker. Så takknemlig for alle mulighetene jeg har hatt, og kommer aldri til å glemme opplevelsene jeg har hatt her. 

SaveSave