DAG 1: VI BOR I EN BIL!

Vi startet dagen mega tidlig, siden vi skulle kjøre ned fra fjellet og til byen. Til tross for at vi hadde lagt inn 1 time ekstra til kjøring var vi 1 time for sent. Altså jeg og Joel satt i bilen i 3 timer. Med veiarbeid, regn og den rareste blokaden jeg har sett tok det sin tid. Selv om det fikk meg til å stresse var det herlig å få en time ekstra med han.

Var bitter-sweet og se hadet da vi endelig kom frem til Spaceships (de vi leier bil av), skrev under kontrakter og flyttet våre eiendeler inn i bilden. Vi skulle ikke så langt i første omgang, ganske så nærme faktisk: Luna Park. Alle på jobb så rart på oss da vi kom gående inn, men jeg har ikke hatt mulighet til å tømme skapet siden jeg har vært så syk, så vi måtte stoppe innom. Koselig å se dem en siste gang uansett. Neste stopp var Newcastle hvor vi skulle bo for natten.

Det var faktisk ikke så ille å kjøre med både gir og bil på feil side. Skrudde på blinklysene et par ganger ved et uhell og diverse små ting, men ingen nær livet opplevelser. Har nok hjulpet en del å ha vært her så lenge, så vi er ganske så vandt til at alt er feil, til tross for at vi har fått hakket inn i hjernen at alt skjer den andre veien. Stoppet et par steder for å få tak i nødvendigheter, men utenom det kjørte vi ganske så rett dit. Vi hadde brukt så lang tid på å i det hele tatt komme oss på veien, så var ikke så mye igjen av dagen.

Når det kommer til bilen er den ganske så stor. Større enn en skulle tro. I baksetet har vi to bokser, en med kjøleskap og alt av kjøkkenutstyr, og en stor boks til koffert og klær. Skulle trodd at med begge våre eiendeler ville det tatt mer plass, men gjorde ikke det. Skal også være sagt at jeg har en liten koffert (altså en du tar med inn på flyet størrelse) og Anna har en ryggsekk. På toppen av begge boksene er sengen. Eller det er en madrass delt i tre som vi setter sammen hver kveld. Så ikke gæli det.

Newcastle er like fint som på alle bildene man søker opp. Vi endte opp på en camping rett ved stranden, så hele natten kunne vi ligge å høre på havet skylde inn mot stranden. Stranden strekker seg så langt man kan se, og er nesten like vakker som de du finner i Sydney. Når jeg sier nesten, er det fordi du går ikke opp klipper som du kan falle av for å finne stranden, men den bare strekker seg så langt du kan se. Anyways, lang dag for oss her på veien så vi må nesten legge oss til å dø. Får se hvordan denne natten kommer til å gå.