DAG 18: FRASER ISLAND – CHAMPAGNE POOLS

Vi våknet av at Danny hadde satt på den diverse musikk for å få oss ut av teltene. Varmen, solen og fyllesyken med musikk i tillegg ble for mye til at noen klarte å bli liggende. Heldigvis var planene etter frokost den perfekte kuren for alle våre problemer: Eli Creek.

Vi viste ikke helt hva vi kom til, men var enda et OMG moment. Det rant en liten elv med akkurat det samme klinkende klare vannet, som vi kunne vasse nedover, eller flyte ned med baderinger. Tror virkelig Fraser Island har alle svarene, og skulle ønske jeg kunne bo der for resten av livet mitt. Denne gangen var det heller ingen tidsfrist på hvor lenge vi kunne være der. Så vi gikk opp og ned noen ganger, før vi ble igjen på bunden og kastet noen baller frem om tilbake.

Neste stopp var lunsj på Campingen, også Indian Head. Det er ikke sånn at du faktisk kan bade i sjøen her, siden det kommer til å være det siste du gjør i livet. Som om ikke strømmene er nok, er vannet fylt med diverse lite koselige hajjer. Så Indian Head er det perfekte stedet for å se på dem leve livet, og surfe i bølgene. Men må vell si med en gang, at jeg delfiner er så mye bedre.

Etter det var det siste stoppet Champagne Pools. En liten gåtur i varmen, og du kommer ned til det eneste saltvannet du kan bade i. Vi alle var så slitne at vi brukte vell mesteparten av de 2 timene vi fikk til å sove. Hele gjengen lå på stranden og gjorde oss klare for kvelden, og gikk bare ut i vannet for å kjøle oss ned, når det nærmet seg døden.

På kvelden ble det full fest igjen, en gåtur ned til stranden for å se på stjernene, og leggetid for alle som ikke følte for å feste mer. Jeg og Anna vant jo selvfølgelig feste-prisen, ikke fordi vi holdt oss våkne, men rett og slett fordi vi gikk og la oss, og 3 timer senere våknet vi og fortsatte festen. Var alt for varmt å være i teltene, så vi gav opp søvnen og var litt sosiale den siste kvelden.

Var en helt fantastisk dag og kveld, og jeg kan ikke tro at vi ikke skal være her lengre. Hadde vi hatt råd til det hadde vi nok gjort samme truen sekundet vi kommer tilbake. Men det er vell noe av det vakre med å reise, se nye steder du aldri vil forlate, treffe nye mennesker du vil bli bedre kjent med, og finne steder du vil utforske igjen.