DAY 34: JEG HOLDT EN KOALA

Håper alle har en super påske, og som overskriften sikkert tilsier, har jeg hatt den beste dagen så langt:

Vi er så utrolig vandt til å våkne med solen, at til tross for at vi ikke sov i bilen, våknet vi grusomt tidlig… Tidlig for oss er 06:00… Av oss selv… Vi la oss kl 1… Haha.. Uansett, som i går er vi helt utslitte. Vi er litt slitne av opplevelser, av hjerne og kroppstrim. Så vi bestemte oss for å ikke utforske Magnetic Island, lengre enn til stranden. Vi plantet føttene våre i sanden og ble værende ved havet (Horseshoe Bay).

Vi ble der noen timer, før vi fikk en enda bedre ide: naturreservat. Vi hadde vært så smarte at vi hadde bestilt billetter til dette da vi booket alle turene. Viste seg at det bare er en gruppe annen hver dag på rundt 5-10 personer, som får hilse og lære om dyrene de har på reservatet. Så vi tuslet oss til resepsjonen, kom oss inn i en gruppe og satte kursen 50 meter fra bungalowen vår for å hilse på Australias beste og verste.

Første vi fikk møte var ferskvannsskilpadder. Hvis du kjenner meg, så vet du at det er det kuleste dyret jeg vet om. Altså, jeg vet ikke hvorfor men skilpadder er bare helt fantastiske. Liten fun fact, jeg har prikk på rullebladet (eller noe lignende) i Spania, fordi da jeg var 9 prøvde jeg å smugle en hjem til Norge. Tilbake til dagen: Vi fikk leke litt med dem, lærte en hel del, (de kan holde pusten i 5 timer) og spurte en haug med spørsmål.

Videre fikk vi hilse på Shadow og Charly, to Cokatoos (som trodde de var hunder). Utrolig morsomt siden Charly var en hvit Cokatoo, mens Shadow var en svart-rød, og Joels svart-røde (de er ganske sjeldne) heter Charly. Vi fikk holde Shadow på armen også gav han oss noen kyss for å få mat. Elsker fugler, men så utrolig glad for at de var sammen og ikke måtte sitte alene i et bur. Der igjen så trodde de at de var hunder, så de bjeffet og gravde hull i bakken.

Neste stopp var definitivt min favoritt: KOALAENE! Ut av hele gruppen var det bare meg, Anna og to andre som fikk holde den! Jeg var den første, og det var helt sykt! Den er så myk og tung. Det er litt som en sau blandet med en katt. Vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive det, men OMG så forelsket. Det beste var vell egentlig at jeg ikke holdt han, men at han gravde og klemte seg inn i meg, så var vell mer at jeg klemte han tilbake enn at jeg holdt han. Tror det er en av de beste klemmene jeg noen gang har hatt, og han ble bare sittende der. De prøvde å ta han av, men det skulle han ikke, så fikk sette meg ned og bare vente til han var ferdig med klemmen. Ikke så dårlig det.

Etter koalaene fikk vi hilse på reptilene, og det var en haug av dem. Jeg elsket alle, med unntak av den siste og største vi fikk hilse på: pyton. Altså jeg løp så langt vekk som jeg kunne og fikk nesten ett panikk anfall. Så mens alle stod i kø for å hilse på den, ble jeg ledet inn i et Koala bur hvor jeg bare kunne stå og klappe den. Ganske så fornøyd med det + følte meg langt nok unna slangen.

Utenom det gjorde vi ikke så mye mer. Vi satte oss ned med noen vi møtte og spiste lunsj, vi badet i bassenget, og tok oss noen kveldsdrinker. Altså så utrolig deilig og ikke gjøre noe som helst!

Det var da vi skulle legge oss spenningen startet igjen. Vi var ganske så slitne og klare for en seng, så mens alle satt og bråkte i resepsjonen, gikk vi sakte men sikkert til bungalowen. Når vi kommer opp fører vi de rareste lydene, og innser at vi ikke er alene. Selvfølgelig var ikke det første som slo oss at den var en possum som gjemte seg. Vi freaket ut og viste ikke helt hva vi skulle gjøre, før vi fant rakkeren.

Beste var nok at hun som vi bodde på rom med, hadde null folkeskikk eller sosiale antenner. Hun kommer inn midt på natten, for å pakke og styre med tingene sine, hun svarer på telefonsamtaler og skrur på aircon selv om det er fysende kaldt på rommet. Anna var heldig nok til å klare og sovne igjen, men jeg lå og frøs til døde.

Rundt to timer etter at hun hadde vekt meg, fant jeg ut at det var på tide å gå på do, og det var den rareste opplevelsen noen gang. Det var ganske så mørkt og ikke en eneste person å se. Jeg hadde kommet litt over halvveis, før jeg så opp fra den dumme telefonen og innså at jeg bar omringet. Alt jeg kunne se var øyne som stirret på meg! Viser seg at alle de herlige kenguruene og alle andre natt dyr, elsker å ha området til seg selv når alle backpackerene sover. Så jeg tok et valg, jeg kom meg til do, også fikk jeg bare se hvordan det gikk på vei tilbake.

Joda kom meg så vidt til doen, for å finne 2 possums som rotet rundt i søpla og ikke lot meg komme igjennom for å gå på do. Hvis du følger meg på snap fikk du sikkert med deg spetakkelet. Jeg ble sittende i resepsjonen i en time, før jeg tisset i en busk, og listet meg forbi alle wallaby´s og sovnet søtt i det kalde rommet. 

SaveSaveSaveSaveSaveSave