ALT SKAL TILBAKE TIL DET NORMALE

Så jeg har vell egentlig ikke skrevet noe om hvordan det var å komme hjem. Kom jo akkurat i tide til julaften, og har vært fullt kjør siden. Så nå begynner det å roe seg litt ned. Flyttet tilbake til leiligheten, etter å ha bodd hos mamma og pappa i julen, og merker at nå skal alt tilbake til normalen. Det å komme hjem var virkelig tøft og på mange måter veldig vanskelig, siden få skjønner hva som skjer. Jeg trodde det skulle bli godt å se alle sammen igjen, men i virkeligheten vet jeg ikke om det var fantastisk eller forferdelig. Det var herlig å se dem, men på en annen side ville jeg bare snu meg å sette meg på flyet igjen. Nå en uke senere, merker jeg at jeg begynner å komme meg tilbake, men fremdeles en lang vei igjen. Det hjelper ikke at folk forteller meg at jeg har levd en drøm og nå må jeg tilbake til virkeligheten og det normale. Ja det var som en drøm, men det var også virkelig, ikke noe som er uoppnåelig eller noe jeg ikke kan få tilbake, og det er der problemet ligger. Jeg kan få alt tilbake, men samtidig vil jeg og kan ikke. Vanskelig, men verdt det.

Det er ikke bare hjernen min som skal tilbake til det normale, men 3 bokser og 2 kofferter med innkjøp. Kan ikke skjønne hva jeg tenkte på.. Trodde jeg at jeg trengte å kjøpe klær, ting og sminke for resten av livet mitt? Så da måtte søppelsekken frem og det jeg ikke har plass til lengre, og gi bort måtte vekk. Dette er et prosjekt jeg ikke kan se slutten på, hvor skal jeg legge alt og få plass til det? Sorterte alt det nye, hud og sminke, klær og ting ligger spredt rundt, så nå må jeg ta tak i en av bunkene og finne plass til det nye.