DØDEHAVET (ISRAEL DAG 4)

Så hele dagen i dag ble brukt i havet hvor ingenting kan leve. Kan vell ikke si hele dagen, siden til og med vi mennesker ikke kan bruke hele dagen her, uten å ta skade av det. Er så utrolig varmt og salt, at du blir utslitt og dehydrert etter ikke så alt for lenge. Vi var ferdig spiste og klare da klokken var 8, så vi skulle slippe å være ute når solen er på sitt sterkeste. Er 42 grader her, men luften er tørr og tung, så alt blir litt verre. Siden vannet er så salt er det som et boblebad uten bobler, eller med andre ord 50 grader i vannet. Det er litt trist, for hver gang vi kommer hit ser vi store forandringer, både menneskeskapte og naturlige. Vannet fordamper og synker sakte men sikkert, der vi en gang ikke kunne se grunnen kan vi nå stå. Det har også blitt blandet ut sand for a lage en strand, noe som også har endret på en del ting. Men sånn er det vell med naturen, særlig når det er så populært bland mennesker.

Jeg vet egentlig ikke hvordan jeg skal forklare følelsen av å bade her. Tror det er litt som at en astronaut ikke kan forklare hvordan det er å være i rommet, du kan bruke ord, men før du opplever det, kan du egentlig ikke forstå. Du kan rett og slett ikke synke. Hvis du prøver å sitte litt avslappet på grunnen, altså det er kanskje 20cm med vann, vil rompen din automatisk flyte opp til overflaten av vannet, ikke så mye du kan få gjort med det. Så å sitte å sole seg i kanten av vannet er vanskelig, med mindre det er ryggen du skal sole. Alt bare flyter opp, fett, ben, kropp, alt dras oppover mot vannoverflaten. Det er så salt at det ser ut som om du bader i olje, og det kjennes ut som at huden din smøres inn i olje. Stranden er for det meste laget av salt, og da mener jeg det saltet du strør i maten, er det du tråkker på. Salt over alt.

Jeg stusset litt over det denne gangen, de fleste barna er bare i vannet i noen minutter før de går lei og vil til bassenget. Men så tenkte jeg over hvordan det var for meg da jeg var liten og forså vidt nå også. ALT BRENNER. Alle stedene du har barbert deg, har sår, eller de stedene du ikke engang vet at huden er litt skadet, svir til de grader. Nå som jeg har blitt eldre er det en ganske deilig følelse, fordi jeg vet at det hjelper huden og sårene gro og ble bedre mye raskere, men når du er liten er ikke kombinasjonen av bading og brennende svie det du vil oppleve.

Det er nok ikke bare sårene som helbredes som får barna til å kjede seg, men også at det er litt farlig. Får du salt i øynene, kan du ende opp blind, og er ikke behagelig å få det i munnen heller, siden det er saltere enn noe annet jeg noen gang har smakt. Så med andre ord, er det veldig avslappende for voksne, siden du må bevege deg litt rolig og kan ikke plaske rundt i vannet. Men jeg ELSKER det. Du kan gå ut på det dypeste og stå i vannet. Da jeg var yngre trodde jeg at det var dette vannet Jesus hadde gått på, noe mamma og pappa aldri sa noe i mot. Det var ikke før jeg var i en religionstime på skolen, jeg ble fortalt annet. Læreren min trodde heller ikke på at jeg hadde gått på vannet, før jeg tok med en film, og da skjønte hun også hvorfor jeg hadde tullet til historien.

Uansett, vi koste oss i vannet, men måtte ta mange pauser inne for å ikke bli for varme og dehydrerte. Det var vell hele dagen og kvelden vår. Litt mer behagelig på kvelden, siden vi da kunne sitte i vannet og ta oss et glass vin, mens vi så på stjernene. Skulle ønske jeg kunne tvinge alle jeg kjente til å oppleve dette, for er ett av mine favoritt steder i verden.