SÅ GIKK TUREN TIL TEL AVIV (ISRAEL DAG 5)

Så dro vi fra Dødehavet. Vi rakk heldigvis å bade litt på morgningen, før vi satte oss inn i den svette bilen. Tel Aviv ligger ca (veldig cirka) mellom Dødehavet og Haifa, så tok ikke så lang tid å komme seg dit. Jeg satt skvist mellom Daniel og Simen (to familievenner), og sov så rart at nakken min er helt ødelagt. Men da var vi endelig i Tel Aviv, en av mine favoritt byer i hele verden. Det er ikke mange storbyer som også fungerer like bra som badebyer, noe jeg elsker her. På den ene siden har du NY, store høye bygninger, butikker og museum, mens på den andre har du eviglang strand, is, palmer og sol. Elsker denne byen. 

Siden pappa flyttet til Norge og vekk fra sin egen familie, har jeg utallige med tanter og onkler, jeg i senere tid har funnet ut at bare er venner. Men når du vokser opp med tanken om at de er familie, vil de alltid være det. Så vi møtte noen av mine tanter, onkler, fettere og kusiner, og tok en hel dag på stranden. MEGA DÅRLIG IDE, siden jeg ikke husket å smøre meg med solkrem. Jeg har aldri i hele mitt liv blitt så brent og vet ikke hva jeg skal gjøre. Kjenner ikke igjen følelsen, så jeg tror jeg dør. Jeg hadde klart å legge meg i solen, uten solkrem, uten å snu meg en eneste gang (jeg sovnet), i rundt 5 timer. Problemet med meg er at jeg blir solbrent noen timer senere, så ingen hadde reagert. Da jeg innså at alt var vondt og at jeg var solbrent, lo alle godt, fordi de ikke kunne se det. Men som jeg sa, er jeg nå en rotten tomat.

Nok om det, på kvelden skulle vi i 80 års bursdag. Var utrolig koselig og kjempegod mat. Det beste var at vi unge viste at vi var litt bedre: De fylte på vinglassene konstant, som vil si at det ser aldri ut som om du har tatt en eneste slurk. Vi unge klarte og holde oss fine, mens da vi kom ut innså vi at alle de voksne kanskje hadde fått i seg litt for mye. Vi tok turen til en annen bar, men innså at vi måtte få mødrene og fedrene i seng.

Beklager litt rotete blogginnlegg, men litt vondt i hodet, så da blir ting litt kaos.