Siden jeg kom til Australia har Thea snakket om Manly. Første gangen var jeg ikke helt sikker på hvor det var, eller hva som var så spesielt med stedet, men jeg godtok at vi skulle spare det til en strålende dag. Etter å ha vært her en god stund, har jeg hørt masse om stedet og turen dit. Alle jeg har snakket med har fortalt hvor fint det er, og at jeg burde ta turen. Siden våren akkurat har startet, har ikke været vært på vår side, og de gangene solen skinte, kunne ikke lommeboken få oss dit. Men i dag var det 30 grader, lønningsdag og vi begge hadde fri fra jobb, så vi fikk endelig tatt oss turen.
Jeg vil egentlig ikke si at turen dit var noe mega spesiell. Utrolig kult å se alt på fra midten av havet og naturen var vakker, men vil ikke si det var høydepunktet slik mange mener (kan være fordi jeg lett blir båt syk). Jeg var ganske så fornøyd med å sette bena på den harde bakken for å være helt ærlig. Anyways, jeg elsker Manly. Det føles ut som om du har kommet til et helt annet sted. Vekk fra byen og menneskene som stresser seg selv til døde, og mot noe mer avslappende. Er veldig annerledes enn resten av Sydney, både stemningen og utseende. Selv om det er ferie og fult av barn var det fredfullt. Bygningene er nye/passet på, og det ser ut som om vi er tilbake til den moderne verden. I motsetning til sentrum hvor alt er gammelt og falleferdig.
Så til tross for at jeg ikke var smart nok til å ta med meg en bikini til Australia, gikk turen til stranden. Vi satte oss ned og stekte i solen, mens vi fylte magen med litt mat. Det er ikke den største stranden, men er en av de finere jeg har sett. Du kan se videre innover land, men også enden (som jeg kaller det). Blått hav så langt du kan se. Når jeg satt der, skjønte jeg egentlig hvorfor de trodde jorden var flat. Rart å tenke på at den er rund, og ikke bare slutter.
Thea hadde egentlig planer om å ta seg en svømmetur, men til vår overraskelse var det grusomt kaldt, altså nesten som å være i Norge. Så vi tok turen videre og utforsket hva Manly hadde å by på. Jo lengre vekk fra hovedstranden vi kom, jo mindre folk var det. Var helt utrolig vakkert. Men Gud jeg vet ikke hvordan jeg skal overleve sommeren her. Det er bare vår og jeg holdt på å koke! Ikke bare var det varmt, men man kan også merke solen leke med huden, og var sikker på at jeg skulle bli brent.
Uansett, vi vandret rundt og utforsket, Thea fikk til slutt badet litt, vi tok noen bilder, og døde av utmattelse. Vi var bare helt klare for å dra hjem og dø. Ikke at det gjorde meg noe, skal definitivt tilbake en annen dag, og forhåpentligvis har bikinien min kommet innen da.
SaveSave
Em's Travels and more 
så fine bilder:)
LikeLike