DAG 4: DELFINER OG KAJAKK

Så en liten og fin overraskelse midt på natten: det startet å regne. Så i søvneland måtte vi flytte på alt så det ikke ble knaskende vått. Ganske så irriterende, siden det gjorde det litt vanskeligere og komme seg opp i dag tidlig. Men opp måtte vi. Så vi gikk på do, spiste litt gresk yoghurt med mango, og la oss ut på tur.

Vi skulle ikke lengre enn 5 minutter, før vi fant Cape Byron Kayak. Dette var en av turene vi fikk gratis da vi booket turer for flere 1000 kr, så vi var ikke sikre på hva vi skulle tenke om det. Men vi startet med å strippe av oss alle eiendeler, for å så drasse med oss en kajakk ned til stranden. Litt sikkerhets orientering og vi ble dratt først ut i vannet. Det er en ting å sitte i en kajakk i en elv, og en helt annen ting i havet med gigantiske bølger. Det gikk et sekund før jeg var dekket med vann og nesten falt ut. Så turen forbi bølgene var ganske så røff.

Da alle hadde kommet seg litt ut i havet, startet vi å padle oss mot målet. Det var så mye tyngre enn jeg trodde det skulle være. Innen vi kom oss dit trodde jeg nesten at jeg skulle dø og bare la Anna ta seg av roingen, men det hadde vært dårlig gjort. Så sakte men sikkert kom vi oss frem. Må jo da også si at jeg syntes veldig synd på Anna som var stuck med meg. Hadde jo ikke peiling på hva jeg drev med, så halvparten av tiden klagde jeg på at hun ikke snudde, når det viste seg at det var jeg som tullet det til. Uansett guiden vår starter og fortelle oss litt om stedet og i det han forteller oss at vi må bare sitte å vente til vi ser delfinene, og peker på hvor de vanligvis dukker opp: hopper de frem. Det var helt sykt! Vi satt i flere timer og så på delfinene surfe i vannet og kose seg, mens vi sloss med bølgene som ville ta oss inn til klippene. Var helt fantastisk! Delfiner er seriøst noe for seg selv, og særlig når de får være i sitt eget hjem, gjøre det de vil og være frie.

Hadde egentlig ikke fått nok av dem da vi la om for å dra tilbake, men på en annen side var jeg utslitt av roingen, tørst etter alt saltvannet jeg hadde drukket og litt båtsyk av bølgene. Så var ganske så greit at det var ferdig. På vei tilbake var vi også heldige nok til å klare å se flere skilpadder kravle langs havbunnen. Utrolig.. Tror nesten det er det eneste ordet som kan beskrive hele turen. Utrolig.. Så det og komme seg ut hadde ikke vært lett, så vi viste at veien tilbake til stranden kom til å være minst like ille. Yes da, vi var de siste som var heldige nok til å ro oss inn. Vi kom oss nesten til stranden før kanoen veltet og vi var ute i vannet. Helt ærlig var jeg ganske så stolte av oss, siden vi klarte faktisk å surfe med bølgene, noe som knakk alle før oss.

Etter den syke opplevelsen var vi ganske så ødelagte, så vi satte oss godt til i bilen, meg i forsetet, Anna i sengen og tok oss en liten dags lur. Var utrolig deilig. Vi viste egentlig ikke hva vi skulle gjøre med oss selv hele dagen. Vi har tusenvis av bilder og filmer å redigere, så det var på agendaen. Men å gjøre det i en varm bil, i flere timer er ikke så gøy, så vi gjorde ferdig dagens video og la ut på veien igjen. Eneste grunnen til at vi bestemte oss for å kjøre isteden for å gå, var at vi måtte lade telefonene våre. Ganske kjipt faktum, med tanke på miljøet, men vi gjorde det beste ut av det.

Kjørte litt ut av byen, bort til den neste stranden, som var ubeskrivelig vakker. Tok oss en lang gåtur i området og fikk alle de fantastiske bildene jeg legger ut her, og kom oss tilbake til campingen. Planen for morgendagen er å stå opp før lyset, så må komme oss i seng veldig tidlig. For se hvordan det går, men nå er det tid for mat.