Så planen for dagen vår å kjøre langt ut på landet, for å finne sunflower road. For første gang klarte vi å komme oss dit uten mye styr, men selvfølgelig var jo da alle blomstene døde. Så jada, enda en liten bommert. Vi hadde faktisk gjort litt forskning denne gangen, og funnet ut at som regel er de der til slutten av Mars, så må nok bare være en litt for tørr sommer her.
Vi gav ikke opp håpet med en gang, siden vi hadde kjørt så langt. Men etter å ha kjørt rundt en ekstra time uten lykke, måtte vi ta oss en pause lags veien, før vi tok veien ned mot havet igjen. Det var en så utrolig vakker landevei, men Gud så slitne man blir av å kjøre rett frem uten å måte på en eneste bil. På motorveien får vi litt spenning med fil byttingen og vanligvis er landeveiene fulle av svinger, mens i dag var det straka rett.
Vi endte opp med å være så slitne at vi stoppet på den billigste og nærmeste campingen vi kunne finne. Må nok konkludere med at det var den verste vi har vært på til nå.. Det kryr av frosker, fugler og innsekter, noe som alltid er kult i Australia, hvor du ikke vet hva som er vennlig eller tar livet av deg. Uansett, til tross for en litt tullete dag koste vi oss, vi så mye vakkert, tullet og fant et litt bedre kjøre system. Fikk snakket med noen lokale, planlagt og ikke gått glipp av noe, som vi skulle vist om.
Em's Travels and more 