DAG 23: WHITSUNDAYS

Da vi våknet regnet det enda mer enn i går, trodde egentlig ikke det var mulig, men så feil kunne jeg ta. Så med haglende regn klarte vi å pakke sammen det lille vi trengte til turen, og komme oss til møte punktet for Whitsundays.

Det verste med alle disse turene er papir arbeidet! Ikke fordi det er stress og signere navnet ditt hundre ganger, men fordi du signerer vekk alle rettighetene dine. Hvis noe skjer med deg mens du er på turen, har verken du eller foreldrene dine, noen rettigheter. En av tingene du signerer er at hvis du synker til bunnen av havet, er det ingen som trenger å hente deg opp (de sa at de kom til å gjøre det, men at de ikke må). Syntes det er ganske så jævelig å gå med på alt dette, så da informasjon-damen, mistet dem syntes jeg det egentlig bare var veldig greit. Ganske så tydelig at alle tenkte det samme, for ingen gadd å hjelpen henne. Så disse papirene ligger fremdeles i en grop ett sted.

Anyways, båten vi tar valgte vi av en grunn: en chille og solbåt på dagen, men party på kvelden. Utrolig bra og akkurat som de reklamerer for: NÅR DET ER SOL! Altså når himmelen har åpnet seg og regnet faller ned, er ikke en solbåt helt tingen. Det var ingen steder å gjemme seg, med mindre du takler bølger og kunne gå ned i det lille kjøkkenet. Så vi satt der da, midt i regnet, og så havnen forsvinne sakte men sikkert.

Heldigvis var det ikke regn hele veien, vi fikk kanskje 5 minutter med litt opphold, hvor vinden tørket klærne litt, for vi ble kliss våte igjen. Altså litt av en opplevelse. Men regn eller ikke regn, vi alle var innstilte på å ha den beste turen, og mannskapet på båten klarte å fire oss opp for det meste, så skal ikke si at dette var mislykket. Vi kom oss ut i havet for å hilse på fisker og koraler, så diverse øyer, og hadde et lite party på kvelden,

Jeg og Anna har også vært heldige nok til å få et privat rom. Det vil si at vi får en liten luke på enden av båten, hvor vi så vidt får plass, hvor vi kan ta kvelden. Da vi endelig fikk lagt oss hadde regnet selvfølgelig satt i gang igjen, men vi lot det regne ned på oss, for å få litt luft. Sånn kan det gå med andre ord.