DAG 31: CHASING WATERFALLS, AGAIN

I går kveld var vi alt for slitne til å finne en camping, så vi parkerte ved en lookout, langt oppe i fjellene. Var egentlig ganske skummelt. Du vet når du går i skogen og alt virker så rart og fremmed, selv om du vet den er vakker og går der hver eneste dag. Det er litt ekkelt at det er så utrolig mørkt og du ikke har peiling på hva som befinner seg rundt deg. Det eneste vi kunne se, var noen lys i det fjerne fjerne, som virket som en ganske så stor by (vi vet at det ikke stemmer siden vi er så langt ute på landet).

Da vi våknet i dag var vi omringet av den vakreste naturen, soloppgang og fuglesang (som ikke var cocatooes, so hylte). Det er den beste måten å våkne på, og grunnen til at jeg elsker å sove i en bil. Det er det som gjør det verdt og bruke flere 1000 på bensin istedenfor hostell, det som gjør reisen vår helt unik. Det er enkelt men så utrolig fasinerende og vakkert.

Videre har vi satt av dagen til å finne de sakteste fossene, men derigjen er vi ikke villige til å rote oss vekk. Vi er så langt ute på landet at sannsynligheten for å møte et eneste menneske, selv om fossen er 30 min unna motorveien er så liten at det er ikke morsomt. Det er noe av det som gjør Queensland så spesielt, alle reiser hit, men ingen har bil. Så når du kan rulle rundt, kan du finne skatter som ingen andre kommer seg til. Er vell egentlig ganske så generelt for hele Australia, du trenger bil for å se de sykeste stedene.

Anyways vårt første stopp var Milla Milla Falls, og definitivt vår største favoritt. Har ikke opplevd noe lignende i hele mitt liv. Været var forresten ikke helt på vår side, så vi hadde ikke så lyst til å bade. Jeg sier på ingen måte at det var kaldt, men når du er vandt til å være i 40 varmegrader og sol, blir plutselig 30 litt for kaldt til at du har lyst til å hoppe ut i en elv. Men vi har så mye tid at vi kan alltid dra tilbake hvis vi vil.

Videre fulgte vi bare elven ned, klatret over noen gjerder for å få de sykeste bildene, tok oss en liten dukkert i enden av elven og kjørte til Ma:Mu Skywalk. Vi vet egentlig ikke helt hva det var vi hadde forventet av stedet, men det var deilig å vandre litt rundt og studere regnskogen fra et trygt stå sted. Vi snakket en del med de som jobbet der og de var bare mega hyggelige. De så på Anna i ett lite sekund, og innså at vi hadde hatt en tøff episode. De har en del problemer med henge planten selv, og de fortalte oss en haug med skrekk historier. Den verste var at noen hadde klart og få den rundt halsen, og den hadde kveld og klort personen til døde. Ganske så lykkelig for a det ikke var meg og Anna.

Vi vandret rundt i parken en god stund, vi hadde fått billige billetter, gratis camping og de høyeste anbefalingene om å dra til Paronella Park, så der vi stoppet for kvelden. Paronella Park er et historisk sted med ruiner. Må si jeg var ganske så skuffet av den guidet turen vi fikk. Stedet i seg selv er ikke så spesielt og guiden vi hadde bare ødela hele opplevelsen av parken. Var rett og slett ikke noe for meg i det hele tatt. Anna skal prøve seg på turen igjen i morgen tidlig, men jeg tror nesten jeg står over og helle pakker sammen og rydder bilen.