AVOKADO & VAN GOGH

Da fikk vi endelig krysset av 2 ting vi kom for å gjøre. Vi hadde prøvd oss på både Avokado Show og Van Gogh museet for to dager siden, men fant fort ut at vi måtte komme tidligere og at billettene måtte på plass først. Men i dag skulle turen tilbake.

I motsetning til tidligere var vi ikke helt i humør til å legge ut på den lange gåturen, men tok derimot trikken til museumskvartalet. Vi havnet tilfeldigvis rett ved siden av noen nordmenn som ikke klarte å holde tankene sine til seg selv. De regnet vell med at ingen forstod hva de sa (jeg og Joel snakker engelsk med hverandre), så de stod og baksnakket hver eneste person på trikken. Da de skulle til å snakke om Joel, måtte jeg bare snu meg og be dem holde kjeft. Altså selv om du er i et annet land hvor de ikke snakker norsk, gir det deg ikke rett til å dømme andre mennesker høyt i offentligheten. Det var tilfeldig at jeg faktisk snakket norsk, men nederlandsk er ikke så alt for forskjellig og de kan sikkert plukke opp nok ord her og der til å bli fornærmet. Samtidig hva er vitsen med å legge igjen slik negativitet i verden, uansett om folk forstår eller ikke?

Uansett, vi kom oss til Van Gogh muset i tørt og godt behold. Siden vi allerede hadde kjøpt billetter var det bare å gå rett inn døren ? takk Gud! Køen utenfor var større enn da vi var her tidligere. Så vi vandret rundt og fikk se de mest berømte maleriene i verden. Jeg kan ikke si at jeg skjønner meg særlig på kunst. Jeg klarer ikke helt forstå følelsene, bildene og analyseringen. Jeg hadde en lærer på vgs som var utrolig flink til å forklare akkurat dette, og det er kanskje derfor jeg er så klar over at jeg ikke forstår. Den åpenbaringen når et bilde gir mening, når den klarer å skape en stemning og få deg til å føle, er ubeskrivelig. Anyways, vi koste oss veldig og vandret rundt så lenge magene våre holdt ut, før vi som sist: måtte ha mat.

Men mat skulle det ikke bli med det første. Vi var fast bestemte på å spise på The Avocado Show. Vi hadde gått forbi denne også og sett den ekstreme køen, så vi var godt forberedte på å vente. Hadde det ikke vært for regnet, tror jeg det hadde vært utrolig mye lengre kø (som sist), mens vi ventet i nesten 40 minutter, før vi fikk komme inn. Køen i seg selv var ganske så underholdende. De har en person som skriver deg opp på en liste og snakker og tuller mens magene rumler. Kan vell fort si at damen som var der, var nok en av de beste tingene med stedet. Uansett, restauranten var fancy, ikke så dyr og hadde utrolig god mat. Ikke de beste avokadoene jeg har spist, men definitivt verdt ventetiden og skrytet de får. Drikken er også veldig å anbefale hvis noen skal en tur til Amsterdam.

Med fulle mager var det bare å gå på tur. Heldigvis sluttet regnet og vi kunne nyte den kalde turen. Vi fant også ut at de har en Heineken Experience her, så vi bestilte billetter til det også. Står ikke så mye bra om det på nettet, men vi elsker jo øl, så sier ikke nei takk til en liten opplevelse med øl-smaking. Utenom det ble resten av dagen og kvelden tilbrakt til å utforske, svippe innom lokale butikker og barer, for å så finne frem til hotellet igjen.

Jeg må si at for hver dag vi er her i Amsterdam, blir jeg mer og mer forelsket i byen. De trange byggene, hvor tettbygget byggene er, og bare kulturen generelt. Jeg har så lyst til å bo i en av de trange leilighetene, med utsikt over byen og vannet. Jeg vil ha en vinduskarm hvor jeg kan sette meg ned, mens solen går ned, og lese i en bok. Folk sa vi var gale fordi vi bestemte oss for å tilbringe så mye tid her, og at 3 dager var nok. Men vi kunne gått en hel dag og bare sett på kanalene som svømmer gjennom den store byen. Sykler er det heller ikke mangel på. Tror den norske staten har mye å lære, når det kommer til miljø her. En bomring som ruinerer de svakeste familiene i Oslo er nok ikke svaret på noe annet enn rikere politikere. Uansett, mega forelsket i byen!

Baksnakker dere åpenlyst når dere er på ferie?