Å VÆRE BRISEN ER ALLTID BRA

Som vi fort har lært her i Amsterdam og som alle mine innlegg har startet med, er dette en by hvor planlegging er nøkkelen til en vellykket feire. Både jeg og Joel hater planlegging, vi begge liker derimot og snuble oss inn i eventyr og ta det litt som det kommer. Men hver eneste ting vi finner krever billetter som ikke kan kjøpes på dagen, dessverre. Så nok en gang fikset vi billetter og la ut på en spennende dag.

Jeg har aldri egentlig hørt om Heineken Experience, men jeg liker Heineken så dit skulle vi. Trodd middels omtale på tipadvisor ville vi gjøre det meste ut av opplevelsen og ha den beste omvisningen. Så vi kom oss opp med en god gammeldags English Breakfast og la ut på vandring. Været her har vært så usikkert å grusomt, så jeg byttet ut kameraet for å ha en paraply i vesken, og er det ikke alltid sånn: at når man er klar med paraply regner det aldri? Joda, tro det eller eidet ble en skinnende dag, bare fordi jeg hadde paraplyen i vesken.

Selv om vi beveger oss mot samme område nok en gang, finner vi alltid nye veier å gå. Det er nok av spennende liv og bygninger til å holde interessen på topp og merker at jeg på ingen måte er klar for at turen skal ta slutt. Vi kom oss til Heineken fabrikken, for så å se at vi var 4 timer for tidlig ute. Altså går det an å ta så feil? Vi var helt sikre på at vi hadde fått det til, men vi fikk streng beskjed om å komme tilbake. Utrolig irriterende, men ikke verdens undergang siden det egentlig var det eneste som skulle gjøres i dag. Så vi vandret litt og fant ut at det var på tide med litt mat. Selvfølgelig er vi eksperter på å finne koselige barer, og fant en i en sidegate ikke så alt for langt unna.

Siden vi hadde så ekstremt god tid ble det selvfølgelig ikke bare mat. Vi bestilte øl etter øl og etter at vi hadde smakt alle var det på tide og bytte til drinker. Bartenderen så fortumlet på oss, da vi spurte om de lagde ordentlige Irish (siden det var en Irsk pub) og spurte pent hva det var vi bablet om. Høflig nok i vår brisne tilstand klarte vi å få fortumlet ut hvordan vi ønsket den, mens han stod og nesten gapte før han begynte å le og hente noen kollegaer. Helt ærlig skjønte vi ikke en dritt av hva som skjedde og hadde lyst til å sette oss tilbake i stolene og forsvinne i bakgrunnen. Vi fikk beskjed om å forklare igjen og bartenderne begynte å klappe. Klappe? Joda, nå ble drinker og mat på huset for de var så utrolig fornøyde med å ha noen gjester som endelig viste hva vi snakket om. Ikke dårlig det! Var egentlig helt sykt. Var bare at vi hadde bestilte det så mange ganger og fått det tullet man ofte får servert at når vi endelig var på en irsk pub skulle vi ha den slik den skal være, og de alle var enige med oss.

Kanskje litt åpenlagt, men med gratis drikke og bartendere som ville få oss til å teste alt, ble vi nok så fulle innen vi skulle komme oss tilbake til Heineken fabrikken. Altså vi ble sluppet rett inn, og mens alle stod og beundret kulissene og klagde over ventetiden, lette vi desperat etter et toalett. Heldigvis var en av de som jobbet der utrolig grei og lot oss få bruke personal toalettene, og som om det ikke var nok, gav oss skryt for tilstanden og sa det var den beste måten og oppleve fabrikken.

Fabrikken i seg selv var ikke alt for mye å skryte av, den første delen var et slags museum hvor du kan se design endringer gjennom tiden, og hvordan ølet ble laget ? den gang da. Var litt kult og se endringene og smake på øl uten gjær, men ikke nok til at vi ble alt for imponerte. Den andre og siste delen falt mye mer i smak for oss og vi storkoste oss hele veien. Den andre delen av opplevelsen var å få smake på nederlandske boller av et slag, laget med Heineken gjær, smake på øl og se stallene hvor hestene hadde kjørt det fra. Vi koste oss skikkelig på høyballene som var plassert rundt omkring, mens vi fantaserte om hvordan det faktisk må ha vært på den tiden. Hvor sykt er det ikke egentlig? At en gang i tiden var det ingen bilder, telefoner eller fly? At verden var så separert at reisen vår ville ikke vært mulig. At øl måtte fraktes med hest, båt og hest igjen, før du kunne få smake? Utrolig kult å tenke på hvor mye ting har forandret seg, og for de som har opplevde alt endre seg.

Siste del av opplevelsen var utrolig gøy, men jeg skjønner ikke hva det hadde med Heineken å gjøre. Det var alt fra et rom hvor du kunne leke med musikk til et rom hvor du kunne spille playstation. Altså, hvor genialt er ikke det? Følte det ble litt som teknisk museum her i Oslo, med historie og biler, mens i kjelleren har du en etasje dedikert til å lære alt fra elektrisitet til å kaste baller. Vi fikk også lage vår egen etikett på en flaske og vi valgte noe så kreativt som: Emma + Joel = Forever. Jah… Tror nok jeg hadde valgt noe annet hvis jeg fikk velge i normal tilstand, men fint minne uansett. Etter det fikk vi mer øl, utforske barer og brukt litt tid i gavebutikkene. Det holdt med flasken for vår del, men gøy å se hva de har uansett.

Er det noen andre som har vært på Heineken Fabrikken? 

SaveSave