ICELAND DAY 1: 430km 

Dagen var endelig kommet. Vi hadde planlagt mer enn jeg noen gang har gjort (som vil si at vi faktisk så på et kart og kjøpte en guide bok),jeg hadde avlagt eksamen dagen før, og klar for nye opplevelser. Tiden var endelig inne for turen som ble booket uten mål og mening, men som vi allikevel hadde samme ide om. Til tross for at alle fortalt oss at det ville være umulig å kjøre rundt Island på så kort tid, skulle vi klare det, og gledet oss til det vi kom til å oppleve. 

Turen startet slik som de fleste turer gjør.. fremvisning av billetter, litt vandring, litt sitting, og vips var vi i Island. Kort flytur som er overkommelig for alle.Ankomsten i Reykjavik var kort og trist, jeg vet ikke hva vi forventet, men Reykjavik virket forlatt og sliten, og vi ville bare komme oss ut av byen. Vi ble hentet på flyplassen av bilutleieren, som med en gang skulle finne ut av hvor komfortabel jeg var med manuelle biler. Som de fleste Europeere foretrekker jeg manuell fremfor automat, særlig når man skal kjøre langt. Fyren lyste opp og vi fikk en gratis oppgradering (Amerikanerne fikk nedgradering), og endte dermed opp med en mye bedre bil. Yaaay. Vi ble kjørt til et ganske så trist og falleferdig område, hvor mannen stresset seg igjennom instruksjonen av både bil og telt. PS: Vi hadde på en eller annen måte bestemt oss for å leie en bil med telt på taket. Frida klarte også på et magisk vis å henge seg i bilen? Et sekund stod hun fint, neste hang hun fra kroken til stigen og måtte løftes ned. Bilutleieren måtte gå vekk for å le, mens jeg tok tak i bena og løftet henne ned. Ganske så sikker på at de ikke trodde vi eller bilden kom til å overleve turen. Med unntak av den lille hendelsen gikk alt som det skulle: inn og ut, kjapt og greit. 

Med bilen og teltet på plass, fylte vi på med mat i både magen og baksetet, før vi la ut på den største strekningen vi kom til å kjøre: fra Reykjavik til Akureyri. Det skulle ta omtrent 5 og en halv time (uten stopp) og vi landet i 5 tiden, så det var bare å sette i gang med kjøringen. Den første strekningen gikk greit nok, vi kjørte og tok oss lite tid til å utforske områdene. Jeg tror kombinasjonen av å ha akkurat gått av et fly, den lange strekningen og de utrolige tingene vi viste vi ville se de andre stedene, gjorde at vi bare ville komme oss frem. Alt vi egentlig så på veien var hester, fjell, gress og et skilt som fortalte oss at det var 120km igjen til Lindex. Utrolig vakkert, men siden vi skulle kjøre så langt hadde vi på forhånd bestemt oss for at den første strekningen skulle ha få stopp og ingen omveier. Var utrolig vanskelig å velge bort en del av Island, men etter å både ha lest og sett på bilder var vi begge enige om at det var det riktige valget. Selv om vi ikke stoppet ved hvert fjell for å ta bilder, sitter jeg igjen med de mentale bildene og minnene.

Jeg har ikke noe særlig mer å dele om selve kjøreturen.. Men dagen var ikke over for det. Som jeg skrev tidligere landet vi sent og la ut på en lang kjøretur. Da vi planla ruta i forkant, hadde vi lest at Akureyri var en av de største byene i Island. Jeg vet ikke hvordan vi klarte å få alt til å stemme i hodene våre, men til vår store overraskelse var alt av butikker og camping stengt da vi ankom 1 på natta. Vi kjørte til camping etter camping og alle var stengt. Vigoogletog ringte, og endte til slutt med å kjøre enda en time, for å nå en camping som skulle være åpen. Det har seg sånn at man kan ikke campe hvor man vil i Island. De har en ny lov, for å stoppe ødeleggelsen av naturen i landet, som da fører til at man må ha spesialtillatelse av bøndene for å parkere på deres vei over natten. Det var uaktuelt og ringe på et privathus for å spørre, så campingplass måtte vi bare finne. Da vi ankom vårt siste håp, innså vi at denne også var stengt for natten. Desperate etter søvn, sultne og irritable gikk vi over våre få valgmuligheter. Vi fortsatte å trykke å trykke på knapper utenfor resepsjonen i håp om at noen ville komme, og klarte å åpne porten inn til campingen. Utmattelsen ble kraftigere og kraftigere og vi satt i bilen og funderte, i over 30 minutter for vi skjønte hva vi hadde klart. Vi hadde åpnet porten, og den stod fremdeles åpen! 

Vi kjørte inn, parkerte, fikk opp teltet og skrev en kjapp lapp, hvor vi unnskyldte at vi snek oss inn på campingen og at vi ville komme og betale for natten med en gang vi våknet. Det skulle ikke mye til, før vi var i soveposene og forsvant i drømmeland. Jeg kan vell også meddele at Akureyri er ikke en stor by i forhold til våre forventinger, vi ble fortalt at det er nesten 20 000 innbyggere spredt over et stort areal, som forklarer feilberegningen vår.