ICELAND DAY 2: 266km 

Natten i teltet var lite å skryte av. Vi våknet av kulden og sov utrolig dårlig. Det var så ille at bare noen timer senere gav vi opp og kom oss på bena. Slitne etter nattens hendelser pusset vi tennene og satte oss i bilen, uten å skifte ut av ullundertøy og ull gensere. Til tross for lite søvn var humøret på topp! Endelig skulle vi få utforske alt vi ønsket og ta den tiden vi trengte. Turen i dag skulle gå til Egilsstaðir, som var en mye kortere kjøretur, men sprengfull av utsikter og ting å gjøre. Det gikk ikke mer enn 5 minutter før vi fant noen hester vi ville hilse på og vandret trøtte ut av bilen. 

Med et tørt polarbrød i munnen var neste stopp Goðafoss. Vi kledde på oss tur bukser og flisgensere og vandret ut for å ta noen bilder. Vi var ikke helt sikre på hva det var vi skulle få se, men ble fort overasket og opphengt i den vakre fossen. Det var som en liten, men like kraftig Niagara Falls. Vi tok bilder og koste oss med utsikten i kanskje en time før vi hadde fått nok. Det var mye på dagsplanen og siden vi ikke hadde kjørt så utrolig langt var det på tide å bevege seg. Det triste er at vi trodde vi fikk de fineste bildene, men da vi fikk se dem på en ordentlig skjerm viste det seg at nesten ingen var brukbare. Man lærer mye av å ta bilder, og særlig i Island hvor både vær, lys og terreng endres hvert eneste minutt. 

Et eksempel på lokale værforhold var neste stopp, ikke så lang unna: Hverir. Fra ulltøy og turbukse til varmegrader og shorts. Hverir er en del av den nåværende aktive vulkanen i Island. Det bobler opp gugge og damp som lukter som gammelt egg. Områdene rundt gjørme-boblen sprekker og mugner, så det virker som du har havnet på en annen planet. Dette er kanskje ikke en fristene beskrivelse av stedet, og jeg løp rundt som en idiot for å komme meg vekk fra fluene: MEN det var så utrolig kult å se! Etter en stund bryr du deg ikke om lukten og trekker virkelig til deg hvor mektig naturen kan være. Fluene på den andre siden jagde meg til slutt inn i bilen, fordi jeg rett og slett følte de fløy inn i ører og munn. Frida ble igjen litt ekstra og tok noen bilder mens jeg fant frem noe å spise på. 

Vi trengte ikke kjøre mer en ett minutt eller to før vi kom til dagens høydepunkt: Mývatn Nature Bath. Dette er varmekilder og et spa på lik linje med Blue Lagoon, men fordelen er at det er mer naturlig og få som besøker, fordi det er så langt unna Reykjavik. Bassenget er mye mindre, men jeg kunne telle på en hånd hvor mange vi måtte dele det med. Du kunne kjøpe drikke eller bare svømme rundt og kose deg, mens vannet gjorde den største jobben. Alt av metaller fikk vi ikke ha med inn fordi ved kontakt ville det gjøre alt svart. Så Frida som glemte å ta av seg sølv smykket endte opp med et svart ett. Håret var også viktig å beskytte, siden vannet ville tørket det ut på sekundet. Jeg skjønner egentlig ikke hvordan det er mulig, fordi jeg har aldri hatt så myk hud i hele mitt liv, som etter den svømmeturen. Det er definitivt et sted alle burde ha på bucket listen sin, det er noe av det mest avslappende jeg har gjort. Vi satt på ved kanten og nøt det varme vannet mens vi tittet på utsikten over Mývatn, men ja lukter også litt råttent egg her, men du merker det ikke etter noen minutter. Det var også 1 / 4 av prisen til Blue Lagoon, og virkelig den instagram følelsen hvor alt er rolig, vakkert og fredfullt. 

Nyvasket og avslappet måtte turen dessverre gå videre, vi var ikke kommet oss halvveis til Egilsstaðir og var mye vi fremdeles ville se. Mens vi var i vulkanområdet kunne vi ikke gå glipp av utsikten over helvete: akaKrafla. Vi klarte selvfølgelig å gå på feil gåtur og havnet ved et annet vann som vi ikke engang vet hva heter. Jeg klager ikke, fordi både gåturen og attraksjonen var spektakulær, men med vårt kosthold og mangel på søvn, var ikke energien på topp. Vi satte oss ned ved det lille vannet og lekte med kameraene… Er ikke så mye annet man kan gjøre når man er så sliten. Frida måtte derimot nesten tvinge med til å kjøre de neste 500m for å komme til Krafla. 

Jeg trodde vi måtte gå på tidenes oppover tur for å få utsikten, mens Frida prøvde å overbevise meg om at vi trengte ikke gå mer enn 20 meter fra bilden. Mot min vilje kjørte vi opp, og hun hadde rett. 3 meter fra bilen fant vi helvetes hull. Svarte fjell og blått dypt vann uten ende. Jeg glemte helt hvor sliten jeg var og forsvant opp fjellveggen, mens Frida lo av mitt nye energi nivå. Når jeg først så det, var det ikke vanskelig å be meg om å gjøre noe. Jeg har reist og sett mye, men selv i Yellowstone har jeg aldri sett noe som i det hele tatt ligner på dette stedet. Det var både skummelt og kult og jeg ville bare gå høyere og nærmere! 

Til slutte måtte vi også forlate dette stedet. Det var på tide å gjøre ferdig kjøreturen, og komme oss på en camping for å ikke gjenta gårsdagens problemer. Veien over vulkanområdet var egentlig kjedelig. Det er tydelig hvor kraftige vulkanene er, og alt rundt var dødt, altså ingen hester, sauer eller kule fjell. Så vi kjørte, sang og snakket. Middagen bestod i godteri biler vi hadde kjøpt på Gardemoen. Sakte men sikkert ble naturen grønnere, og etter en stund kunne vi igjen se sauer og hester og et hus i ny og ne. Været ble kaldere og ulltøy kom på igjen. Island er også dårlige på å skilte attraksjoner i området, med hell klarte vi å høre en megafoss og svingte av i siste sekund. Dermed fikk vi sett Dettifoss. Slitne og slappe vandret vi opp langs fossen for så og vandre ned til bunnen igjen. Den tok rett og slett aldri slutt! Etter å ha lest litt om den i senere tid viser den seg og være en av Europas kraftigste fosser, som kan forklare både størrelsen og lyden vi hørte mens vi kjørte. 

Etter det lille stoppet kom vi oss endelig til Egilsstaðir, som ligger nor øst i Island. Der fikk vi forklart at kartet vi holdt ikke bare var campingen, men til vår overraskelse hele byen. Vi innså endelig hvor stort, men lite befolket Island er. Island har rundt 350 000 innbyggere (færre i hele landet enn i Oslo), og at de fleste bodde i Reykjavik. Vi ble også fortalt at over 1 million turister besøker landet årlig. Utrolig rart og tenke på, men forklarte avstandene vi opplevde mellom husene. Etter og ha blitt skolert og lært mye om Island, pakket vi opp teltet, lagde litt mat for første gang, og tok oss litt og drikke. Deretter kledde vi på oss 4 lag med klær og gjemte oss i soveposene. Skulle på ingen måte gjenta det kalde natten før. Som dere sikkert skjønner på lengden av innlegget (til tross for at jeg har prøvd og holde det kort), var det mye og se og gjøre og vi var mer enn klare for å legge oss. Har aldri opplevd så mye på så kort tid! Utrolig gøy og definitivt bedre enn jeg noen gang kunne forventet.