Så vet ikke helt hvor jeg skal starte! Dette har vært den sykeste og rareste helgen her i Bozeman! Halloween er en gigantisk ting her, så folk startet med kostymer på mandag, men vi tok det ikke fullt ut før torsdag. Så vi som ikke hadde eksamen på fredag, dro ut på byen, innført i et enkelt kostyme. De fleste tok det ikke helt ut, men ingen kom som seg selv, noe jeg syntes var veldig gøy. Samtidig vet jeg ikke hva som skjedde, har ikke sett så mange mennesker og alle i mega bra humør. Meeen samtidig var jeg helt helt ødelagt på fredag! Det var så ille at jeg ikke kom meg til timene mine, og ikke skjønte hvordan jeg skulle komme meg ut på kvelden.

Men til tross for en forferdelig hangover, fikk vi på oss sminke. Jeg var vell veldig enkel siden jeg var Hermine, og hun er jo naturlig, mens vi brukte 2 timer på å sminke Malin. Men selvfølgelig klarte Malin og sette seg på staven min, så den brakk i to. Alle skjønte med en gang at jeg var Hermine, men kommenterte at jeg sukke vært Ron, siden jeg hadde en brukken stav. Siden vi tok turen til byen dagen før, ble det house-party på lørdag. Utrolig gøy også siden alle tok den helt ut. Merkelig nok er jeg veldig flink i bord-fotball (Eller hva heter det på norsk egentlig?) til tross for mye alkohol i blodet. Etter 2 timer var jeg og Annika fremdeles ubeseiret, og alle gutta litt sure. Det verste med kvelden var nok at jeg og Hans nesten ble arrestert. Vi bestemte oss for å ta en tur på sykkelen, og tenkte ikke over at vi hadde drukket, og selvfølgelig ble vi stoppet av politiet. Ingen av oss husker helt hvordan vi kom oss ut av det, men på en eller annen måte klarte vi det. Så det var hint nok til at kvelden var over og vi kom oss i seng.

Så jeg trodde at det var forferdelig å våkne på fredag, men lørdagen var en helt annen skala av hangover! Viste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, og ikke klarte jeg gjøre noen av leksene mine. Satt rett og slett hele dagen og døde sammen med Sally. Tror jeg må finne på en kur mot dette i fremtiden. Være den personen som kurerte fyllesyke! Anyways, etter å ha hatt verdens mest slappe dag, var det på med sminken igjen. Denne gangen skulle jeg ha Malin sitt (død brud) og hun skulle ha min. Eneste problemet var at jeg hadde mistet både tryllestaven og slipset, og kunne selvfølgelig ikke huske hvor. Hun var ganske forbanna for å si det mildt, men var ikke så mye jeg kunne gjøre.

Siden det var Halloween Weekend dro vi igjen på house-party, som var like bra som dagen før. Men festen ble fort avsluttet pga politiet. Jeg fant også ut at siden jeg er 21 har jeg ikke lov til å drikke i nærheten av de under, meget rart, men vi får følge loven. Etter det fant vi ut at vi skulle dra ned til byen. Er fremdeles litt forbanna for dette, siden vennene mine satte meg i en veldig ubehagelig situasjon, hvor den eneste måten vi kunne bli kjørt var hvis jeg satt i baksetet med en gutt jeg ikke kjente. (Bare så det er sagt har jeg min kjære Erling i Norge). Hele turen måtte jeg dytte hendene hans vekk, noe jeg ikke syntes er greit. Det skal ikke være nødvendig å gjøre det mer enn en gang. Det skulle heller ikke være nødvendig å la meg være i den situasjonen for å slippe å gå.. Jaja.. Men så med andre ord var jeg litt oppgitt når vi endelig kom oss til byen, og jeg dro heller tilbake med en annen gruppe for å få i meg litt mat. Var kjempe dårlig gjort av meg, men tror jeg bare var sliten og hadde litt kort lunte. Hadde uansett en kjempe morsom kveld, og fikk også i meg nattmat til en forandring.

Dagen etter text fra Carl:

Carl: Do you have painkillers in your room?

Me: Yes, why?

Carl: Can you please bring them to Roskie?

Trodde jeg skulle dø av latter, hadde så lite planer om å ta en 20 min gåtur dit, men siden han var så grei og gav meg jakken hans på lørdag måtte jeg ta meg en tur. Men det var vell også mest fordi han virkelig trengte det, men tror ikke jeg skal dele de detaljene, siden de er lite delikat

Etter en lang natt var ikke alle helt på topp, så vi fant ut at det beste var å drøye kjøreturen. Alle har sykt mye som skal gjøres hjemme, men det er ikke verdt risken av å kjøre med slitne sjåfører. Så vi dro igjen til Tim Hortons for å få i oss litt mat, hvor vi skilte lag med den andre gruppen (igjen). Alle disse turene er ikke særlig billig og begynner å merke at jeg må spare litt, og det gjorde også de andre i min bil. Så vi valgte å ikke bli med på sightseeing, som ville kostet oss en del, og vandret heller rundt i byen.

Litt trist å gå inn på en kjøpesenter å bli nektet shopping. Carl vet at vi kan bruke flere timer i en butikk, og at det som regel innebærer at vi må inn i flere. Når du først har brukt litt penger er det lett å bruke mye mer. Særlig siden vi var i Canada hvor alt er billigere. Men men, i stedet gikk vi bare rundt og så på butikkene, fikk i oss litt mer mat, og gikk tilbake til bilen.

Kjøreturen hjem var alt for lang! Og Erik kjørte det første timene, hvor det var sol, så jeg måtte kjøre på svingete vei i mørket. Måtte bare klage litt, men var ikke så ille. Alle i baksetet sovnet så jeg og Sally fikk litt alene tid. Vi var vell hjemme i 10 tiden, døde hele gjengen og gikk rett til sengs. Alt i alt en bra tur.

I motsetning til planene kom vi oss ikke opp tidlig, men sov til vi følte for å stå opp som var i 11 tiden for meg og Sally. Mens resten fikk litt ekstra skjønnhetssøvn var vi på badet og tok på oss sminke, siden alle alltid skal klage på at vi tar så mye plass og bruker så lang tid. Anywyas, de våknet til slutt og vi kunne brife med at vi var klare.

Vi spiste selvfølgelig frokost på Tim Hortons, som er en alt for vanlig fast-food restaurant i Canada. Er ikke fan av den slags frokost, men måtte få mat i magen. Ville ikke ende opp som sist, hvor vi nesten sultet og tørket i hjel på turen. Men som alltid endte det med at guttene spiste halvparten av maten vår. Etter det brukte vi vell 1 time på å finne ut hvor vi hadde lyst til å dra. Halvparten av stedene var stengt siden det var vinter, og resten var for langt unna. Men til slutt ble vi enige om hvor vi alle ville og la ut på veien.

Det var en times kjøretur unna. Men uten GPS klarte vi å miste den andre gruppen! Vi stod og ventet ved stedet vi hadde blitt enige om, men ingen møtte opp. Tror kanskje det har noe med at vi kjører litt for fort, mens de andre kjører mye saktere en grensen. Noe vi definitivt må skjerpe oss på, særlig siden det er grunn nok til å sende oss hjem. Tror kanskje det er fordi vi er så lei av å kjøre hele tiden, og bare vil komme oss frem. Men når det er 1 time, sparer vi egentlig ikke så mye tid på å kjøre fort.

Sååå, turen rundt var ekstremt fin! Var ikke iskald så hadde på oss litt for mye klær + det var ikke den lengste turen, slik som alle andre. Vi kunne faktisk gå rundt og nyte det vi så, ikke bare komme oss fra A til Å. Vi fikk tid til å kose oss i stoler med vakker utsikt og øl, ha løfte konkurranser og tulle. På vei tilbake fant jeg og Malin ut at vi hadde fått nok av tullet til de i baksetet og spilte norsk musikk på full guffe. Slo helt feil, siden de alle digget gamle russesanger og alt vi har å by på. Må si det fikk meg til å savne Norge litt, særlig i kombinasjon av å være i en storby igjen.

 Den andre gruppen kom tilbake en time etter oss. Det viste seg at de hadde funnet frem til rett parkeringsplass men vi hadde tatt to forskjellige turer, og derfor aldri møtt dem. Til en forandring tok vi oss tid til å spise en ordentlig middag på en irsk pub, som av en eller annen grunn hadde konsert i kjelleren, og male kurs oppe. Veldig rar kombinasjon må jeg si, men underholdene.

Siden vi var i Canada, og mange ikke er 21 måtte vi hjem å få i oss litt alkohol. Kunne ikke dra hjem uten å la småbarna dra til en klubb. Er så gøy å være med så mange folk, når alle er venner og digger hverandre. Litt drama blir det alltid når så mange drikker, men det gikk mega fort over, og vi hadde en fantastisk kveld. Beste var vell egentlig når vi kom tilbake, siden vi hadde skilt lag og gikk i små grupper. Vi møtte Erik i gangen, men Anna var borte. Vi gjorde oss klare og la oss til å sove, før alle hører at det banker på døren, men ingen åpner. Jeg sovnet før neste bank kom. Anna stakkar hadde stått ute i 10 min, gått opp til det andre rommet som mente vi var våkne, og stått utenfor i 5 ekstra min, før Malin sluttet å snorke og åpnet døren. Vi er tydeligvis ikke så greie når vi er fulle og trøtte. Men hun fikk tatt igjen, ved å vekke alle sammen. Lyste telefonen i ansiktet på alle. Siden vi jentene uansett ligger inntil hverandre fikk guttene også sovet i sengen, så alle fikk en god natts søvn

Så som vanlig kom vi oss aldri ut til den tiden vi hadde planlagt. Vi lå ca 1 time bak den andre bilen, men vi tok det fort igjen. Må si det er veldig går med disse turene, men jeg er så lei av å sitte i bilen! Hele kroppen gjør vondt og jeg trenger virkelig en god massasje snart. De 3 første timene gikk veldig fort, hvor vi som satt bak bare tullet hele veien, men etter det var det 5 kjedelige timer, med mye soving og klaging. Døde da Erik fant ut at han skulle begynne å mobbe Sali for klagingen (noe hun alltid gjør). Vi andre har vell så å si blitt immune og bare overser det, siden vi vet at hun bare gjør det siden hun kjeder seg, men han har ikke vært nok med henne. PS: Hun har nok selvironi til at det ikke er verken frekt eller slemt, hvis ikke hadde ingen av oss gått med på det (inkludert henne selv).

Å kjøre gjennom boarder-kontroll var en opplevelse! De er ikke like strenge som Amerikanere, og det første Sall klarer å spørre om er: Hvor burde vi feste når vi kommer frem? Hadde det ikke vært for den kommentaren hadde vi aldri kommet oss inn i landet. Vi hadde null peiling på hva hotellet het, og ikke hadde noen av oss nett (vi hadde ikke tenkt på at vi skulle til et annet land og at vi ikke har dekning der). Så mannen i passkontrollen spurte -Ohh, I bet you guys are the trouble makers-, og smarte Erik svarte -Yeah not us two, but the girls in the back-, -Yeah I was warned about you guys from the group in front, they said you might cause some trouble here, you´re going to Ramanda hotel, btw-. Hele bilen døde av latter, men vi kom oss hvert fall til Canada!

Hvordan vi kom frem dør de andre er et veldig godt spørsmål, men vi var litt smartere siden stoppet for å få i oss noe mat, så vi slapp stresse med det da vi kom frem til Calgary. Planen var egentlig at 5 jenter skulle sove på et romm og 5 gutter på et annet, men så trakk en jente seg og en annen gutt ble med. Og pga det, endte Carl og Erik på rommet med meg, Sally, Anna og Malin. Men vi var ikke særlig greie og tok sengene, mens de fikk gulvet.

Litt rart å være i en storby og ikke på landet lengre, men samtidig var byen helt tom! Hvis du går ut i 12 tiden i Oslo er byen full av mennesker som koser seg, men her var det helt stille. Vi kom oss hvert fall til en cowboy bar: noe som var AWESOME! Har aldri vært på en sånn klubb, spilte bare country musikk og danset rare danser. Utrolig gøy

Så da var vi klare for enda en road trip. Føler vi har vært i Bozeman alt for lenge nå, og det er på tide å komme seg vekk (bare tuller). Denne gangen går turen til Canada! Gleder meg grusomt må jeg si, siden vi er en stor gruppe og det ikke er verdens lengste kjøretur (noe det vanligvis er). Er litt trist å tenke på at vi bare har to turer (som vi har planlagt) etter denne. I går bestilte vi billetter til San Fransisco og hjem. Kan ikke tro at det er 2 måneder til jeg er i Norge. Neste tur blir nok ikke før Thanksgiving, hvor vi skal til Seattle og den siste store avslutningsturen til California. Jaja, vil ikke tenke mer på dette! Skal pakke, komme meg til timene og ut på veien.

Håper alle får en strålende helg.

Så mens jeg satt og jobbet med oppgaven i litteratur innså jeg noe sykt! Jeg kan krysse av en del punkter på Bucket Listen min! Hvor kult er ikke det!? Hadde helt glemt at jeg faktisk har muligheten til å gjøre ting jeg har drømt om siden jeg var 16. Eller hvert fall sånn ca 16. Blir skikkelig inspirert til å krysse av mer nå, men det tar jo tid, når det er så mye man vil gjøre. Anyways.. Bare dagens lille tanke.

//BUCKETLISTEN MIN//

Så gjorde ikke de smarteste valgene denne helgen. Skulle hold meg inne og blitt ordentlig frisk, men alltid så mye gøy som skjer, så det skjedde ikke. Fester, hangover, flere fester og litt shopping var mye bedre, enn å ligge i sengen. Skjønner egentlig ikke hvordan vi har tid til alt, og hvor mange ting de forventer at vi skal møte opp til. Men blir bare mer og mer glad i jentene mine. Er så rart at beste venninnen din bor rett ved deg, eller 1 meter for å være nøyaktig. Dette ble en kort oppdatering, men det er vell bedre enn ingenting.

Jeg føler meg en del bedre i dag, noe som sikkert er pga alle medisinene de propper inn i meg. Vet egentlig ikke hvor bra det er for kroppen, og skulle sikkert bare latt det gått sin gang, men det er så deilig med snarveier noen ganger. Anyways; midt i lekse-tiden fant vi ut at vi skulle ta oss turen ned for å lage masker! Kjempegøy å leke med glitter for å være ærlig. Følte meg som et barn igjen, og var en deilig pause fra både sykdom og lekser. Vi er ikke sikre på om vi skal dra, siden det er arrangert av skolen (aka, alle under 21 vil være der), + vi må skaffe kjoler, noe jeg ikke har lyst til å bruke penger på. Meeen får se om vi ikke tar oss en tur på Godwill og skaffer oss noe billig, for nå har vi jo maskene.

Så nå har jeg vært her en stund, vendt meg til byen, menneskene og skolen. Så da er det vell på tide med et litt dypere innlegg om hvordan det er å være utvekslingsstudent i USA.

Ført vil jeg bare si at jeg elsker å være her! Har gjort utrolig mye gøy, sett my rart, møtte mange fantastiske mennesker og lagt på meg flere kilo. Men samtidig var det ingen som fortalte meg hvor jævlig tøft det kom til bli, når det gjelder skolen. Du hører gang på gang hvordan Amerikanere ikke er de smarteste, hvordan alt er multiple choice og lett som bare det. Sant nok, jeg har ikke gjort mitt beste på noen av oppgavene her og allikevel er jeg en A+ student. Det du aldri hører om er hvor mye de forventer av deg utenom disse prøvene og oppgavene. Jeg har en full timeplan, og dermed lite fritid. Møter du ikke opp i timene får du minus poeng, i hvert fag har jeg rundt 200 sider å lese (noe som er umenneskelig), + alle disse prøvene havner på den samme uken. Jeg måtte skrive 4 essay og hadde 5 prøver på en uke. Ja når du gjør det får du lett en god karakter, men du må faktisk klare å gjøre alt dette. Sist uke var en av de verste: det å jobbe med skole og ha et sosialt liv førte meg rett til legen. Var så utmattet at jeg ikke fungerte.

Hjemme i Norge kunne jeg lett melde meg ut fra verden i noen dager, og ikke føle meg alene. Men her klarer jeg ikke sitte på rommet en time uten å føle meg ensom. Det er ikke bare meg, alle her føler seg ensomme og deprimerte med mindre de er med andre. Jeg skjønner ikke hvordan det fungerer, eller hvorfor vi har det slik, men det hjelper lite når vi har så stressfulle hverdager. På en annen side har jeg aldri i mitt liv vært så sosial, tror jeg har vært alene rundt 3 timer siden jeg kom hit, noe som også er veldig hyggelig. Så til maten, Gud jeg har lagt på meg! Må nesten le, fordi jeg kan ikke skjønne hvorfor! Valgmulighetene her er: Salat eller fett? Så 50% av tiden lever jeg på salat og resten på fett. Savner skikkelig norsk mat, som ikke smaker fake. Herre eplene her er på størrelse med appelsiner og ser perfekte ut! Det er jo på ingen måte naturlig, så lurer på hvor mye kjemikalier jeg faktisk får inn i kroppen av å spise dette. 

Uansett: Er fantastisk å være utvekslingsstudent og jeg ville anbefalt det til alle, men ting blir vanskeligere når du er borte fra både venner og familie, og aldri slik du tenkte deg.

Hadde egentlig forventet å bli syk her, med tanke på hvor lite vitaminer vi får fra maten.. Men jeg startet dagen med at jeg trodde jeg var hangover, noe som viste seg å være helt feil. Jaja, måtte sende mail til alle professorene mine og forklare at hvorfor jeg er borte. For noe styr.. + jeg må skrive 2 oppgaver. Håper jeg klarer dette.