Så i dag dro enda en hjem. Vi hadde tre og nå er det bare en.. Skjønner ikke hvorfor britene vil hjem. Er skikkelig trist, men skjønner det egentlig, når jeg tenker over det. Han fikk ikke studiepoeng for å være her, og folk er ganske rasistiske, så han satt for det meste og maste på oss om å gjøre noe gøy (mens vi måtte gjøre lekser). Vet ikke hva som kommer til å skje med oss.. Vi kommer nok bare til å sitte med nesen i boken, siden ingen tvinger oss til å gjøre noe gøy. Og nå mangler vi en gutt til turene våre.

Så jeg og Sally hadde selvfølgelig en kjapp løsning på depresjonen: SHOPPING! Blir ikke bedre! Vi gikk kanskje litt for langt, men heldigvis kom jeg ikke hjem med 2 Milchael Kors jakker (selv om jeg hadde sykt lyst på begge). Utrolig koselig dag, og helt ærlig tror jeg money can buy happiness, men bare for en liten stund, det er en kortvarig lykke, som forsvinner når du husker problemene dine igjen.

Håper alle koser seg i Norge

SaveSave

Vi sov til rundt 1, noe som var alt for lite med tanke på at vi alle face-plantet i sengen i 7 tiden! Men måtte få gjort alt vi kunne på 2 dager, så søvn var ikke så viktig. Turen gikk til MGM hotellet for å gamble litt og få i oss noe mat som ikke var fra 7/11. Hotellet var ufattelig stort, og jeg skjønner godt at det koster 8000 kr for en natt! Tror det er det største og mest forvirrende bygget jeg noen gang har satt fot i. Vi gikk oss konstant vill, og var stuck i casinoet i kanskje 1 time før vi fant veien ut! Men vi fikk hvert fall kastet litt penger ut av vinduet.. Eller Malin, vant 160 dollar på en spillemaskin, så hun drar hjem rikere enn oss andre. Vi brukte alt for langt tid, så ble ikke mye tid til sightseeing etter det dessverre, siden vi måtte gjøre oss klare for kvelden. Vi hadde klart og sikkre alle samme gratis billetter til klubben på MGM, men siden vi hadde 2 gutter med oss, måtte vi være der før 12.

Tror jeg ikke har hatt det så gøy på et pre-part før! Jeg og gutta satt og spilte Snapp (drikkelek) i nesten 2 timer, før Sally og Malin var klare, og vi hadde selvfølgelig fått i oss litt for mye. Bare tullet og tøyset helt til vi fant ut at vi skulle dra. Nesten så jeg setter sammen alle snappene, vi tok til en film. Alle var for en gangs skyld i super super bra humør, og ingen var slitne. MGM klubben var utrolig bra og særlig siden de spilte Kygo i stedet for Avicii (konstant konkurranse med meg og Malin om Norge eller Sverige er best) (som jeg har vunnet btw, NORWAY <3). Det eneste som var litt tragisk, var at guttene måtte betale 25 $ for drinker, noe jeg mener er rett og slett galskap! 25$ må du ikke betale i Norge engang! Vi ble der en god stund før vi dra videre, selv om ingen av oss husker hvorfor vi bestemte oss for å dra. Skal ikke dele hva som skjedde mellom da og neste strippeklubben, men Herre jeg har gjort alt jeg trenger her i Vegas! 😀

Vi kom oss til hotellet i 5 tiden, noe som var alt for sent, siden vi skulle vært på flyplassen da.. Skjønner ikke hvordan vi klarte det, men det gikk bra siden vi var 5 min unna. Btw flyplassen i Vegas har et eget Casino! Hvor sykt er ikke det? Ingen av oss var særlig fornøyde med å sitte på flyplassen, må ha vært et vakkert syk. Heldigvis var ingen av oss helt edru, så vi hadde det ikke helt forferdelig. Jeg og Malin sovnet sekundet vi satte oss på flyet, og våknet ikke før alle hadde gått av flyet. Tror aldri jeg har hatt en så behagelig reise, var helt sikker på at vi fremdeles var i Vegas da jeg våknet.

 

Layne hentet oss på flyplassen, ganske utfordrende og stappe 4 stykker i baksetet i en liten bil, men vi klarte det sånn ca. Helt døde etter den lange natten og turen gikk vi selvfølgelig å la oss. Kjempefornøyd og anbefales på det sterkeste, men tror ikke jeg trenger å dra dit igjen (på feste-tur hvert fall).

Vi skippet timene på fredag siden vi tro opp på torsdagen etter timene. Sally og Sam måtte dra og skaffe bil. Gledet oss ikke akkurat til den 12 timer lage (uten pauser), bilturen vi skulle legge oss ut på. Men siden vi er fattige så vi sparer penger på å kjøreturene våre.

 

Vi kom oss ikke ut før i 7 tiden, som betydde at Malin bare hadde 1 time å kjøre (før hun blir blind av mørket. Vi måtte jo selvfølgelig bytte før den tid, siden det lynte som bare F! Har aldri sett lyn, slik som det er her! Tok bare filmer, så får dessverre ikke delt det her på bloggen, men var helt helt sykt. Jeg kjørte i rundt 4 timer før jeg var så sliten at jeg måtte bytte med Erlend. Denne turen har vi lært at de eneste som kan kjøre er meg og Malin! Erlend var så sykt treg i hjernen at det ble farlig å sitte på, når man kjører 140 km i timen. Sally derimot gikk inn for å drepe oss: ført kræsjer hun nesten inn i en vegg på motorveien, og når vi freaker ut stopper hun!? Hvem stopper på en motorvei! Det hele endte med at jeg fikk sovet 1 time, kjørte 7 og en halv. Sovnet nesten bak rettet og da måtte Malin ta over, til tross for at hun ikke kunne se.

 

 

Anyways: å se Vegas var rett og slett skuffende, tror det har noe med hvor vi kom fra, men Herre byen så ekstremt liten ut! Skjønte rett og slett ingenting, og vi trodde vi hadde kommet til feil sted! Men det var en kortvarig depresjon for å si det sånn, jo nærmere vi kom, desto større ble byen! Siden kl bare var 9 brukte vi rundt 4 timer på shopping (noe guttene hatet), før vi kom oss til hotellet (og leverte bilen).Vi tok oss en kort powernapp, før vi gjorde oss klare og dro ut for å utforske Vegas! Såå stort, så mange lys. Alkohol, strippeklubber, spill og mennesker OVERALT. Aldri sett noe lignede! Men hvis du er der for å feste (som oss), lønner det seg å være jente. Vi kom oss gratis inn på klubber og fikk drinker (som er alt for sterke), mens gutta måtte betale dyre dommer for alt de ville. Fikk til og med spilt 60 $, siden guttene mente vi var lucky charms (er så langt ifra en lucky charm). Tror jeg aldri har utforsket og gjort så mye gøy på en kveld, fikk kjørt limo (gratis), men strippeklubb var IKKE noe for verken meg eller Malin. De klådde på oss hele kvelden, så til slutt måtte vi bare dra med oss guttene hjem..

Så ikke så mye som skjer her i USA. Eller det er en del, men ikke noe spennende. Vi har rett og slett brukt helgen på å få gjort alle leksene (eller vi prøvde), og det er det vi holder på med nå. Helt sykt hvor mye lekser de gir oss her i landet, trodde det skulle være lettere jeg.. På mange måter er det mye lettere fordi de bryr seg mer om kvantitet enn kvalitet så jeg trenger ikke jobbe mega hardt med alle oppgavene. Er allikevel helt sykt å måtte skrive 5 oppgaver på 6 sider, i løpet av en uke!

Men vi må få det gjort før vi drar til Vegas på torsdag! Gleder meg!

Spontant nok, bestemte vi oss for å bli med gutta til Glacier National Park. Tror nok dette blir den siste (natur) turen, siden det begynner å bli litt kaldere på fjellene, og skolearbeidet har bygget seg skikkelig.

Vi hadde en hælvetes bucket-night, hvor alt som kunne gå galt, gikk galt (en av gutta ble dopa, en ble banket, osv.).. Med andre ord var vi egentlig ikke helt i form, men vi klarte å skaffe oss en bil, hente den og komme oss ut på veien. Ganske rar stemning i bilen, Carl og Erlend var helt døde bak i bilen, mens jeg og Matilda spilte Norsk og Svensk musikk på full guffe. Ganske guffen vei: måtte konstant bremse ned fra 130 km i timen til null pga diverse dyr, så det holdt meg våken hele veien. Sykt glad for at vi leier bil, siden det er mye bedre kvalitet og bremsene er på topp. De andre hadde ikke fått med seg dyrene, og om de hadde, ville de nok ikke stoppet før det var for sent..

Men, vi kom oss frem til slutt! Vi var den nest siste gruppen, så det var rett på festingen, før vi gikk å la oss. Ganske jævelig å våkne til alle SnapChatene dagen etter: jeg hadde sovnet med hodet i hånden (vi skulle se film), etter to sekunder, noe alle ville dokumentere? Med andre ord sov både jeg og Matilda i samme sofa.

Så dagen etter: Det var en 4 timers kjøretur opp til fjellet. Utrolig fint, men så sykt kaldt! Vi var ikke forbrett for å si det sånn. Var overlykkelig for at vi hadde kjøpt hodebånd på Wall-Mart for 1 $. De var kjempestygge men reddet livet vårt! På toppen av fjellet, blåste vinden rundt 50km/t, aldri opplevd så sterk vind! Guttene måtte rett og slett hode oss nede til tider, slik at vi ikke skulle blåse vekk. Heldigvis var dette bare noen steder, siden fjellet beskyttet oss mot det meste av vinden. Men vi fikk ikke sett en isbre, siden det var for farlig, noe som var mega kjipt!! Anyways, vi satt og beundret utsikten i kanskje 1 time, før vi kom oss tilbake (som gikk mye fortere, med medvind). Hadde brukt 1 og en halv time bort, og 30 min tilbake!

Tilbake i hytten, som btw var helt syk!!! En av vennene våre sine foreldre har planer om å pensjonere seg der, men det er sær plass til 25 mennesker! Siden vi hadde masse lekser, dro vi hjem den kvelden. Men vi kom oss ikke ut før 11, så var en JÆVELIG TUR. Jeg og Carl måtte kjøre hele veien, i mørket, med alle dyrene! Var ikke hjemme før halv 5 på søndag (som forklarer hvor fort vi kjørte, skulle ta 5 ½ timer

Mye mas og ikke helt i form, men en fantastisk tur (igjen)!

Btw, du kan følge meg på Snap Chat: emmamiz

Så siste dagen på turen vår.. Til tross for at jeg kun hadde fått 2 timer med søvn (se tidligere innlegg for begrunnelse), var jeg ikke utslitt. Vi måtte være ute av hytten og på veien innen kl 11, så glad for at jeg var den eneste med rot. Anyways Carl og Sebastian fant ut at de skulle sitte i vår (lille) bil, istedenfor med de andre. Vi kunne ikke skjønne hvorfor de ville torturere seg selv, og kranglet med andre om plassen, siden de da var stuck med tre jenter i en liten bil. Vi fikk vite grunnen senere, men det er ikke noe jeg ønsker å dele her (sorry). Så da la vi ut på turen igjen, vi stoppet i Jackson Hole for å spise litt dagen derpå- mat og koste oss i solen.

Siden det var jeg som måtte kjøre fant vi igjen langt bak de andre. Problemet denne gangen var at vi hadde ikke peiling på hvor vi skulle, og dekning eksistere ikke i midten av ingen steder. Så vi satset egentlig bare på at vi kjørte riktig vei. Etter ca 3 timer med kjøring gav jeg opp og lot Carl (til tross for at han er engelsk), kjøre den siste strekningen. Etter kanskje 20 min tvinger Matilda meg til å bytte slik at jeg satt foran fordi hun ikke taklet mer (på Svensk) og fortalte meg ikke hvorfor. Det viste seg at han hele veien lå helt langs kanten, utenfor steken, noe som er drit skummelt når du kjører på et bratt fjell med skarpe svinger. Var helt sikker på at vi skulle dø!! Fordelen med å sitte foran med plass var definitivt ikke en fordel når han kjører.

 

Til slutt kom vi oss til Old Faithful (fant ut hva det het til slutt), som er en av varmekildene i Yellowstone (den man alltid ser på bilder og filmer). Helt sykt kult, og har hatt det skikkelig vanskelig med å velge bilder, siden alle er like fantastiske! Jo, men det kuleste av alt var nok at jeg var 2 meter unna en BISON (senere fått beskjed om hvor dumt det var), hvor sykt er ikke det? Vi vandret rundt og så på vulkanene i noen timer, som ikke lukter særlig godt vell og merke. Før vi tok turen tilbake til bilen. På veien møtte vi halvparten av gruppen, så vi var ikke de eneste som vandret rundt alene.

Jo, så la vi turen til hotsprings, jeg var sjåføren (igjen) og begge kartleserne sovnet, så jeg kjørte bare dit jeg følte for i 1 time, uten å merke at jeg var den eneste som var våken. Jeg ble så sliten at jeg måtte bare la Carl ta over igjen, og når jeg da snur meg ligger alle i drømmeland. Gjett om det var gøy å finne ut av hvor vi var. Hadde kjørt helt feil, men siden jeg var utslitt fikk jeg ikke med meg noe av dette. Fortjente den søvnen mener jeg 😉 Anyways vi kom oss bort dit og går ut av bilen, og hva venter på oss?! EN ELG! En gigantisk elg som løper mot oss. Herregud så skummelt det var, men jeg tror jeg fikk den beste filmen eve

Utenom det skjedde det ikke særlig. Vi stod i mange køer, siden reinsdyr, elg og bison sperret gatene. Kjøpte pizza og kom oss til slutt hjem! En mega vellykket tur må jeg si (men så klar for å sove).

Så til del to av turen:

Da vi hadde kommet oss ned fra toppen av steinbakken, gikk vi videre. Men med tanke på at vi var 5 mennesker med 3 små vannflasker som ikke hadde pakket mat, merket vi det skikkelig! Har aldri merket hvor viktig det er med nok vann og mat, hvert seg var en kamp, og det gjør noe med hele kroppen din! Så fikk meg en skikkelig lærepenge. Anyways: Så vi hadde egentlig planer om å gå et sted (fikk aldri helt med meg hvor), men siden det var 24km dit, gikk vi heller til inspiration point. Det var rundt 2 timer dit, og det var nesten så både jeg og Sali gav opp flere ganger. Vi tok en million pauser for å få igjen pusten (var bare oppover). Men da vi kom på toppen var det SÅ VAKKERT!! Vi matet ekorn, tok noen bilder, og la oss på kanten av fjellet og koste oss med øl (tomme for vann).

På vei hjem endte vi opp med å ta båten ( vi hadde ikke sjans til å gå hele veien tilbake). Vi kom oss fort i bilen, spiste dritt-mat og kom oss tilbake til hytten. Siden vi var utslitte la vi oss til å sove, for å være klare for kvelden. Og kvelden må jeg si var bare kaos! Australierne som var på samme sted, hadde mistet en av dem (i -2 grader), og var på leteaksjon. Litt panikk fordi de klarte ikke skjønne at hvis de ikke finner han (som var full), kunne han bli skikkelig skadet over natten pga kulden. Halvparten av guttene var helt borte, og det var bare de i vår hytte som var i godt humør (en liten stund). Josh som hadde fått i seg for mye fant selvfølgelig ut at han skulle ta seg en gåtur, så vi måtte vandre etter han (så vi ikke skulle miste han også). Tok ikke lag tid før vi fant den forvunnede Australieren, og fulgte han hjem.

Kvelden endte opp med at jeg og Josh tok oss en 3 timers utforskning av mørket. Craig ble så redd at han løp tilbake: da vi gikk inn i en forlatt love. Helt ubeskrivelig hvordan himmelen ser ut her, du kan se alle stjernene og stjerneskudd. Anyways, heldigvis ble vi ikke drept av villdyr på denne utflukten (ikke det smarteste jeg har gjort i mitt liv). Men vi ble skremt til døde av både en hest og en cayotee (hva er det på norsk?). Siden vi hadde gått ute i kulden så lenge var vi lys våkne, noe som førte til to hypre mennesker. Resten av kvelden holdt vi Sali våken med stein, saks, papir og diverse andre leker. Yaay.

Så gutta + Matilda holdt oss våkne med snorking. Vi jentene og Michael sov i overetasjen, så jeg og Sali måtte høre på koret dems hele natten. Jaja, så vi fikk i oss litt mat før vi la oss ut å en tur til Mount Titon. Må si det var litt ekkelt å kjøre etter dem, siden de kjørte langt over fartsgrensen. Hadde det vært Norge hadde vi sikkert prøvd å holde følge, men konsekvensene her er å bli kastet ut og aldri få komme tilbake til USA. Dermed mistet vi guttene fort. Gjorde oss egentlig ingenting, siden de uansett måtte vente på oss og da fikk vi tid til å ta litt bilder av fjell og diverse. Litt irriterende også, siden det kun er 3 av oss som har telefoner, og to av oss var i samme bil. Så da vi skulle betale for inngangen lagde vi verdens lengste kø bak oss (måtte finne ut hva slags billett vi skulle kjøpe, siden vi egentlig ikke viste noe).

Jo så inne i parken innså at vi kanskje hadde vært litt trøtte da vi la oss ut på veien: alt vi hadde med oss var en liten vannflaske hver. Guttene hadde med håndklær og øl.. Vi startet turen samlet (alle 13), men siden halvparten følte for å løpe (sånn sær det var så å si løping), falt vi jentene bak, sammen med to av gutta. Fikk hvert fall gått sammen i 15 min da. Utrolig koselig og vakkert!! Tror ikke jeg har sett noe så harmonisk på lenge. Det var en firetimers gåtur til der turen faktisk startet, og må si vi kraftig angret på at vi ikke hadde med mer vann! Vi tok oss en pause på midten, hvor vi satte oss ved innsjøen og kjølte oss ned. Var kjempe glatt så livredde for at vi skulle falle helt ut i vannet (ikke bare vasse).

Anyways, vi kom til en foss, og bestemte oss for å klatre opp steinhyllen, som tok oss kanskje 1 og en halv time. Sali som tidligere har skadet ankelen, ble igjen nede ved stien, for å ikke skade seg mer. Var ganske gøy å se engelskmennene klatre! Er noen fordeler med å være fra Norge/Sverige: vi kan gå i fjell. Fikk en kjempefin utsikt over fossen, og koste oss med noen øl, før vi tok turen ned igjen.

 Del 2 kommer senere 😉

Denne gangen gikk turen til Snake River, Jackson Hole. Vi var som vanlig dårlige til å planlegge på forhånd, så da tiden var inne for å hente leie-bilen var vi ikke klare. De som vi skulle dele utgiftene med hadde trukket seg og vi kunne ikke avbestille. Men heldigvis var det 10 av guttene som skulle, og de ville veldig gjerne være i hytten vår (siden vi også hadde en 5 mannshytte). Så var ikke krise. Pga alt var vi 4 timer senere på veien enn gutta. Fikk nesten oppgradering av bilen (igjen), siden de ikke kunne finne skiltet. Meeen bare nesten. Var egentlig sykt digg å ha en jente-bil for en gangs skyld. Vi kunne fikse negler, synge sanger og snakke om alt vi ville + vi hadde sykt god plass.

Koste oss skikkelig på veien, helt til det ble mørkt og Matilda endelig meddelte at hun ikke se i mørket. Sali som er Australer får ikke sitte bak rattet (litt for skummelt). Så jeg måtte da kjøre de siste 5 timene til hytten. Som om det ikke var nok blir det bekk-mørkt kl 8, og det er ingen gatelys langs veiene. For å gjøre alt litt verre var det en skikkelig lynstorm HELE kvelden. Matilda er livredd for lyn, så hun satt ved siden av meg å hylte hele veien. Stakkar, men det er ikke lett å kjøre med sommerdekk, over fjell i en lyn storm med 2 som hyler på meg.

Merkelig nok kom vi frem før guttene, (noe vi enda ikke har skjønt hvordan vi klarte). Hytten er stor nok den, men vi tre må dele en seng siden guttene er litt kresne på å sove i trange senger sammen. Begynner å bli vant til det så ikke verdens undergang. Før vi tok kvelden var det selvfølgelig satt av litt tid til fest og moro.

Så uke 3 her i USA var mye bedre. Har begynt å skjønne at det er ikke mulig å lese alt de forlanger, fått oss litt faste venner og grupper, kjempelei av maten. Lærer masse av de forskjellige lærerne, og koser oss. Er vell egentlig ikke så mye mer jeg kan si i ettertid. Det beste med uken var nok årets første fotball-kamp! Jeg hadde egentlig ikke klart å kapre til meg billetter, men ble med på pre-party allikevel. Så vi satt på rommet til en av guttene og chillet før vi tok turen til parkeringsplassen utenfor stadium.

Der brukte jeg 30 min på å finne roommaten min (som hadde stukket av med CatCardet mitt) før vi klart å kapre til oss de siste billettene. Gjett om folk ble sure da de skjønte at de hadde stresset for ingenting 😛 Anyways siden vi hadde surret rundt med billetter og CatCard hadde min vennegjeng allerede satt seg på plassene sine, noe jeg ikke kunne skjønne. Det var jo både gratis mat og alkohol utenfor, så hvorfor sitte inne? Resten av oss surret derfor rundt og snakket med mennesker helt til vi hørte den amerikanske nasjonal sangen.

Kampen var som alltid kjedelig, skjønner ikke hvorfor de trenger så sykt mange pauser. Kan de ikke bare spille? Derfor gav vi fort opp og tok heller turen til byen (noen gikk og la seg, og noen spiste). Må si at det var en vellykket kveld 🙂