Jeg har ikke hatt tid til å se så utrolig mye siden jeg kom til Australia. Jeg har stresset med å få penger inn på kontoen, tak over hodet, kjærlighetssorg, og ikke minst alt stresset man går igjennom når man er forelsket. Nå som stormen er over (håper jeg), var det på tide å utforske området rundt meg. Vil vell ikke si at dette var direkte i nabolaget (siden jeg bor i byen), men er ikke lange veien unna. Siden jeg har vært på den late siden, har jeg også laget en hel liste med ting jeg vil se. Så kommer nok til å bli litt mer spennende ting igjen på bloggen.

Joel bor i The Blue Mountains, så det er ikke så alt for langt unna mange av natur attraksjonene, og vi kan dele opp området i flere små turer. Vi startet på bunnen (Laura noe), hvor vi fulgte en foss opp. Liten morsom side historie, jeg sier opp og da mener jeg flere 1000 trapper. Så i vår-varmen her svetter man dessverre mens man bruker musklene. Jeg hadde dusjet hos han, og hadde ikke med meg deo, tror jeg aldri har følt meg så ukomfortabel. Det gjorde ikke så alt for mye, siden alle trappene tok oss til toppen, hvor vi fikk en fantastisk utsikt (med vid) og en pause.

Var også litt kult (yes får proppet inn litt historie), men i en grotte (på vei til toppen) var det en mann som bygde sitt eget hus, med murstein og alt. For å slippe unna 1 verdenskrig meldte han seg totalt ut av sivilisasjonen og bodde der til han døde. Tenk at det faktisk var mulig? Ja går sikkert an i Norge også, men hvordan kan ingen finner deg? En eller annen vil i dag møte på deg på et eller annet tidspunkt. Du kan ikke bare totalt melde deg ut av verden. Og hva er sjansen for at du for du overlever, klarer å finne rent vann eller nok mat.. Utrolig rart å tenke på.

Anywyas: Det er helt sykt hvor sterk solen er her! Jeg har aldri hatt problemer med å ta bilder i sollyset, men denne gangen traff solen linsen uansett hva jeg gjorde. Så de fleste bildene var ubrukelige, selv om jeg syntes de var kule. Fikk ett litt særegent preg, men er nok mer som et minne for meg. Men selvfølgelig fikk jeg en del jeg likte, som dere sikkert kan se.

Alt i alt var det en mega bra tur, og jeg gleder meg skikkelig til neste. Ikke helt sikker på når eller hvor, men skal ikke la det gå like lenge mellom dem.

SaveSave

Så mye som skjedde veldig fort. Fra å digge jobben, til å være usikker, til å så nesten få sparken. Det var på tide å få seg en ny jobb. Gikk veldig fort, 3 timer etter jobb intervjuet fikk jeg beskjed om at jobben var min. Merket hvor redd jeg var for å faktisk slutte. Har aldri egentlig sakt opp en jobb.  Men på tide å komme meg vekk fra denne jobben, sjefen var litt for mye drama, særlig når man jobber fulltid. Var veldig trist, siden jeg elsker alle de jeg jobber med. Er en herlig gjeng, og jeg håper så inderlig at vi er venner selv om jeg ikke ser dem hver dag. 

SaveSave

SaveSave

Det er litt vanskelig å beskrive hvordan det er å være helt alene i et nytt land. Ikke bare alene, men uten noen slags støtte system. Når du drar på utveksling er det lett og få seg venner, og du er konstant rundt andre mennesker. Men denne gangen er det bare opp til meg selv. Jeg og Thea lo litt da vi innså hvor få venner vi har. Vi kan dem opp og fremdeles telle dem med en hånd. Er rart å tenke på hvor annerledes der er fra Norge. Men så er det de få vennene du har her. Selv om det er 1 og en halv eller 2, er du utrolig knyttet til dem. Det er som om vennskapet blir satt i full sving, og du går fra å ikke kjenne hverandre, til å neste dag være beste venner som vet ALT. Det verste er at jeg faktisk ikke overdriver heller.

Jeg er så utrolig takknemlig for de vennene jeg har i Norge, men ikke minst de jeg har her. De som har støttet meg, tatt meg med ut for å distrahere meg, lagd mat når jeg ikke ville spise, og som hører på sytingen min. Venner vokser ikke på trær, så ta vare på dem.

Er en stund siden jeg har logget meg inn på bloggen. Vet ikke helt hav som skjedde, men jeg gikk for første gang gjennom en kjærlighetssorg som slo luften ut av meg. Alt er mye bedre nå, men det er som om tiden har stått stille de siste ukene. Ikke har jeg spist noe jeg liker, ikke har jeg tatt insentiv til å oppleve nye ting, jeg bare jobber og sover.

Tror kanskje jeg har sagt det før, men for mange år siden ble instagram-en min hacket, og jeg fikk en haug med følgere som bare ville se meg naken. Tok mye av gleden ut av det, men sakt men sikkert har de alle forsvunnet. Derfor har insta gleden kommet tilbake, og det var det som fikk meg ut av denne guffen. Selv om alle bare poster det beste av det beste er det utrolig inspirerende. Jeg begynte å se etter ting jeg kunne ta bilder av, steder jeg ville oppleve, og ting jeg ville teste. Så jeg har med andre ord kommet meg ut av bjørnedvalen, og dermed er jeg tilbake her på bloggen. 2016 er definitivt ikke mitt år når det kommer til kjærlighet, men jeg skal ta det igjen med visdom og opplevelser. 

Tusen takk for alle de støttende ordene jeg fikk, selv om jeg ikke leste det da, er det så hjertevarmende å lese nå ❤

SaveSave

Litt random innlegg i dag. Tok noen bilder på i sentrum, på vei til jobb, og fikk lyst til å dele dem. Vet ikke om jeg har fortalt det, men jeg tar alltid en omvei til jobb bare fordi jeg elsker å vandre rundt i byen, og rett og slett å gå. Så her en noen Sydney snaps 

Jeg elsker kunst, det kommer kanskje ikke alltid tydelig frem på bloggen, men jeg elsker det. Det er ikke alt som er min smak, som for eksempel var jeg og Thea på et moderne kust museum, hvor forvridde peniser og nipler var temaet. Ikke helt min klype salt.. MEN jeg er helt forelsket i Sydneys gatekunst. Det var det første jeg la merke til her i Stanmore, og tror det er grunnen til at jeg liker meg så godt her. Uansett hvor jeg snur mer er gatene fulle av graffiti. Jeg mener ikke irriterende ungdommer som har signert noen bokstaver, men ekte spray kunst. Jeg har de siste ukene tatt med meg kameraet over alt og tatt bilde av de jeg syntes er utrolig kule, og vil dele noen få av dem. Jeg har tatt over 200 bilder, så tro meg det var tøft å velge ut de jeg ville dele.

Er det flere enn meg som sliter med å velge hvilke bilder man skal bruke, og som tar flere 100 bilder kun for å poste 1? 

Så.. Jeg har egentlig planer om å lage et litt lengre innlegg, som bare handler om å få seg jobb i Australia og da særlig Sydney. MEN jeg tenker at jeg vil se litt i forhold til hva jeg gjør med denne jobben, før jeg skriver et detaljert jobb-tips innlegg til dere. Men så er det mange som har hatt lyst til at jeg skal skrive om hvor jeg jobber og hva jeg gjør, så bestemte meg for at det var på tide og skrive et innlegg.

Jeg har fått en fast jobb på et bakeri som heter Banquerie. Bakeriet ligger mellom fiskemarkedet og Darling Harbour (Sydney), så er veldig sentralt. Det er en av 2 bakerier, som tilhører et en veldig anerkjent dessert fabrikk. Vet ikke helt om jeg skal kalle det fabrikk, men det du kan bestille ganske så mange interessante kaker, og mange av dem blir brukt til for eksempel bryllup og TV programmer (siden de er lekre å se på og smaker fantastisk). Så med andre ord har jeg måttet lære meg en hel haug om kaker og diverse innenfor det området. Konseptet er ganske kult, siden det var en bank som gikk konkurs, og derfor er alle rommene ?safer?, med kode låser og alt.

Min jobb er for nå å servere kundene, rydde, vaske og fylle på med kaker. Sakte med sikkert skal jeg gå over til å være barista, men de er så overbeskyttende ovenfor kaffe maskinen, så tror det kommer til å ta år og dager. Må si jeg er ganske fornøyd med minstelønnen her, som er på 23$, særlig når jeg da får jobbe rundt 30 timer i uken. Snakket med sjefen om det i dag, og han vurderer sterkt å kun ansette sånne som meg (som har et mellom firma) fordi det gjør det så mye lettere for han. Har tenkt at jeg skal lage et helt innlegg med om mine tanker om det, og om det er verdt det eller ikke, for de som ønsker å lese det.

Uansett, jeg vet ikke helt hva jeg tenker om jobben. Det er ikke slik at jeg hater å jobbe der, men tiden går så utrolig sakte. Jeg elsker ikke sjefene, men syntes de er utrolig vanskelig å jobbe med. Jeg har nå jobbet her i 3 uker, og allerede har jeg klart å sette fingeren på det som irriterer de som har jobbet der i flere mnd. Alt er veldig unødvendig strengt, og sjefene er ikke åpne for nye metoder. Det kan være noe så enkelt som at vi stenger dørene 30 sekunder for tidlig/sent, og det blir pirket på, men samtidig mistrives jeg heller ikke på jobb. Tror nesten jeg bare må jobbe en liten stund til, for å vite hva det er som skjer. Kan hende jeg bare er litt for ny, og ikke kan nok, og derfor går tiden sakte. Men nok om det, blir her hvertfall en stund til, hvis jeg ikke blir for feit av alt de mater meg med.

Men hva tenker dere, vil dere ha Australia tips innlegg? Vil dere ha flere innlegg om dette? ​

 

Velkommen til Stanmore, stedet hvor du ikke vet om du møter en hipster eller en hjemløs. Det er litt rart å faktisk skrive det, men etter at Joel kom med kommentaren har jeg lagt merke til hvor sant det er. Delen av Stanmore hvor jeg bor er veldig nærme Newtown, som hvis du er kjent med Oslo, er litt som Grünerløkka. Elsker å bo her, men tror kanskje jeg må komme meg vekk fra huset. Sliter litt med hunden som okkuperer stuen. Jeg har brukt noen uker på å komme frem til dette, men det er definitivt en demon hund! Jeg har aldri møtt noe lignende! Men i dag tok det hele kaka: jeg gikk inn på kjøkkenet for å lage meg en kopp te, og den hadde bæsjet og tisset over ALT, og heldigvis hadde jeg på meg sko..

Nok om demon-hunden, tenkte egentlig at dette bare skulle være et bildeinnlegg, hvor jeg viser frem den herlige delen av byen jeg bor i. Var så fint vær så tok meg en joggetur før jobb, og snappet noen kule bilder. Så her er de: 

 

SaveSave