Så… Vi hadde klart og komme oss til Rainbow Beach. Var ikke helt sikre hva vi skulle finne på hele dagen, men vi hadde EN plan: stop opp med solen, og mate definer. Vi har hørt litt rundt, og mange har fortalt oss at hvis man har tid burde man ta turen til Tin Can Bay, for å mate delfiner. Utrolig mye bra som sies om stedet, men virket ikke som et must. Siden vi hadde mye tid, kom vi oss opp (litt sent), og kjørte den lille halvtimen for å sjekke ut hva alle snakket om.

Vi skulle egentlig være der 7, men kom rundt 20 minutter for sent, og fikk derfor ikke mate delfinene. I starten skjønte vi ikke så mye, men han sa at siden vi bare får se på, betaler vi bare halvparten, noe som ikke gjorde så mye (var 5$ hver). Vi fant senere ut grunnen, og var bare super fornøyde med forklaringen:

Det har seg slik at delfiner er fredet (ikke noen ny informasjon). Men dette programmet ble startet for å passe på at de ville delfinene fikk i seg nok mat. Så hvis de har gått alt for lenge uten noe hell (med fisk), kan de alltid komme med soloppgangen og få noen fisk at menneskene der. Det er helt opp til dem om de vil komme eller ikke. Det er også opp til dem om de vil være der presise eller komme noen timer senere.

Så i dag når vi møtte opp var det bare 3 som kom inn i vannkanten for litt fisk. En ung mannlig delfin, en mor og hennes barn. Siden man skal være så forsiktige med å lære delfiner til å bli avhengige til mennesker, og ikke vil ødelegge forholdet mellom moren og barnet, har vi ikke lov til å mate dem. De profesjonelle mater moren, som der igjen mater ungen sin. Så derfor har de bare en viss kvote med fisk som kan mates til den ungen mannen, og da en viss kvote mennesker som får mate den. Utrolig kult system, så er veldig fornøyd med at de oppholder reglene og ikke lot oss få være med på moroa. Kan vell skrive et helt innlegg om hvor kult jeg syntes opplegget var, og hvor fantastiske delfiner er, men lar det være med det jeg har skrevet til nå.

Grunnen til at vi tilbringer en dag her i Rainbow Beach er at vi har et sikkerhets møte for Fraser Island, som vi måtte være med på. Vi skal være klare 7 i morgen, så litt for tidlig å gå igjennom kontakter og filmer, så da gjøres det helle kvelden før. Så vi måtte finne på noe annet å gjøre.

Det vi gjorde var å sitte en time på biblioteket og loke, for å så ta oss en tur rundt i området. Litt opp fra hoved stranden, fant vi en sand-dyne. Var så utrolig gøy. Skulle trodd at vi var lei av stand og sand, men vi koste oss så utrolig mye at folk ble med på å leke i den 1000 lange sandkassen. Da vi endelig kom oss vekk, var vi dekket med sand, og måtte nesten rett i dusjen for å prøve å bli rene igjen. Vi har hørt at Fraser Island kommer til å være like sandete, så var ikke helt krise da vi ikke fikk det ut av hodebunnen.

Så var det videre til sikkerhetsmøtet på Pippies Beach-House. Var rett og slett 2 timer med kontrakter og historier som skremte livet av alle sjåførene. Litt videoer, om hvordan vi skal håndtere sang, dingoer, og diverse som lever på øyen, og vi møtte gruppen vi skulle være med. Ganske så gøy, fordi for første gang har jeg møtt en Norsk jente (Stine), som skal sitte i samme bil som oss. Utrolig gøy å få snakket norsk igjen, og gleder oss helt sykt til å våkne i morgen og starte turen. 

Skjedde vell egentlig ikke så mye i dag, så et lite stopp på en bensinstasjon var bra nok til å bli overskriften. Sånn må det jo også være noen dager, hvis ikke hadde det nok blitt alt for mye. Uansett, vi stod opp ganske så tidlig, alle med fyllesyke og dårlige mager. Det er dessverre litt for billig og derfor litt for populært og drikke noe som heter Goon. Altså det er bare en UTROLIG billig og dårlig vin, som gjør deg fort full, men gir deg de verste dagene derpå. Men man kan i være backpacker i Australia uten å teste det.

Tilbake til dagen, vi stod opp, sa hadet til alle vi hadde blitt kjent med, og satte kursen mot Rainbow Beach. Var ikke den verste kjøreturen så langt, men alt vi ville var vell bare og komme oss dit for å så krype i seng. Så passer bra at vi ikke gjorde særlig og at bloggen ikke trenger og oppdateres mer enn dette, for nå er det virkelig legge tid for oss. 

Skulle egentlig komme oss ut i elven igjen, men det skjedde jo ikke. Vi våknet til regnsprut og flom over alt. Vi så på hverandre i ett sekund, lo og la oss til å sove igjen. Da vi endelig våknet skjønte vi at alle hadde gjort det samme, og ingen hadde planer om å komme ut av verken telt eller bil. Så vi ble der noen timer og så på noen filmer, før solen bestemte seg for å titte frem.

Smarte som vi var, bestemte vi oss for å dra til Noosa, og ta en tur langs gatene og på stranden. Det skjedde jo da ikke.. Vi kom 200meter før himmelen åpnet seg igjen, og vi startet å svømme langs gaten. Rareste er nok at det er den beste dusjen jeg har hatt på en stund, regnet var så varmt, men regner med at det var ganske så skittent. Så da vi endelig kom oss til bilen, tørket og skiftet midt på parkeringsplassen, gav vi opp og satte kursen mot Gagaju igjen.

Regnet stoppet ikke etter det. Vi alle samlet oss på kjøkkenet for å spise middag og ha en ordentlig siste kveld. Men det var vell det. Lært så mange drikkeleker de tre siste kveldene, og ble nok litt for mye på meg, men alltid gøy det. Så vi gikk og la oss igjen i regnet, også var det legge tid for store og små. 

Beklager dårlig kvalitet på bilder, kameraet mitt døde.

Så vi alle stod klare ved resepsjonen klokken 7 på morgen, for å komme oss ut i det herlige vannet. Til vår trøtte fortvilelse, måtte kjøkkenet og stuen vaskes, før vi kunne ta kanoene på tur i vannet. Men for å være helt ærlig fortjente vi den lærepengen, tro meg de fleste vil heller rydde etter noen drinker, enn å våkne klokken 7 for å gjøre det.

Jeg og Anna er ganske så kjente for å ha mye tålmodighet, og vi er også kanskje litt for hardtarbeidende til tider. Men vi var så heldige å få en tredje person inn i kanoen vår.. Vi hadde snakket en del med henne på kvelden, og tenkte at det bare kom til å være gøy. Så feil kunne vi ta… Denne jenta nektet å dra sin egen vekt. Fra sekundet hun satte seg inn i båten hørte vi bare klaging. Det var for tungt, hun hadde det ikke noe gøy, når skal vi stoppe, når skal vi spise, hvorfor, jeg vil ikke! Hadde så lyst til å sette på høretelefoner å få negativiteten ut av hodet, men ikke sånn det fungerer. Så hun satt der, rodde ikke, og bare var negativ. Kanskje ikke så hyggelig, men hun var jo ikke det letteste mennesket i gruppen heller. Da hun hoppet ut i vannet, og lot oss ro i land, flydde båten til den andre siden...

Litt kjipt å havne med noen som er så negative og gjorde det så vanskelig for oss, men vi kom oss gjennom det, oppførte oss og prøvde å gjøre det beste ut av dagen. For det var tross alt en helt fantastisk opplevelse.

Beklager dårlig kvalitet på bilder, kameraet mitt døde.

Av en eller annen grunn forsvant tiden fra oss i dag. Vi våknet som alltid, alt for tidlig. Så siden vi ikke skulle møtes før 1, for å kjøre til Bush Camp, tenkte vi at vi hadde all verdens med tid. Tok det rolig, ryddet bitte litt (bilen var helt kaos), spiste frokost, og da vi endelig så på klokken igjen hadde det gått 3 timer, og vi hadde 5 minutter til check-out. Vi skjønner fremdeles ikke hvordan vi klarte å rote bort tiden.

Så siden vi prøver å få blogget hver eneste dag, gikk turen til det lokale biblioteket. Hvor vi først pakket det vi kom til å trenge, ryddet bilen, og satte oss ned til å både redigere og skrive. Det er jo rett og slett umulig å få lastet opp disse videoene på Youtube. Vi satt der i rundt 2 timer, og kom ingen vei. Det går så sakte, og stresser oss så mye, at vi har vell egentlig gitt litt opp hele ideen. Kan heller poste dem når vi faktisk har internett og legge dem inn i innleggene senere. Så etter å ha brukt litt tid på ingenting, gikk turen til Noosa Junction, hvor vi skulle møte buss-sjåføren, han skulle fortelle oss hva vi trengte å kjøpe, og følge oss til Gagaju. Det var så utrolig varmt, og alle var så utrolig trege at vi holdt nesten på å dø. Tror egentlig vi var noen minutter unna solstikk. Så igjennom videoen, og vi har nesten 20 minutter hvor vi bare sitter å svetter og ikke klarer å holde en samtale med hverandre. Jeg snakker om en ting og Anna svarer meg med en helt annen samtale, og ingen av oss skjønner at den andre snakker om noe annet. Ganske så sykt egentlig, hva varmen gjør med kropp og hodet.

Uansett, vi kom oss da til campingen, og det var da virkelig en Bush Camp. Midt ute i skogen, med falleferdige hytter og telt finner du denne lille campingen. Vi ble vist rundt, fikk en sikkerhets orientering (siden det er skogen, og da også ville dyr), spiste middag og satte oss ned for å ha en hyggelig kveld. Er den første kvelden jeg og Anna faktisk har orket å være sosiale med andre, så utrolig gøy. Hun ble nok litt for full, men bare gøy, og en utrolig bra start på Bush Camp.

En av de beste dagene så langt. Vi tok det ganske så rolig da vi stod opp, siden vi allerede er i byen vi skal, og ikke har noen spesielle planer. Så vi dusjet, kledde på oss og la kursen 15 minutter unna til nasjonalparken. Må helt ærlig si at jeg skjønner godt hvorfor dette er et så populært stopp for alle. Det er som Byron Bay, bare mye billigere og litt varmere faktisk.

Parkering var et lite mareritt, vi brukte kanskje 10 minutter på å finne et boligområde hvor vi kunne stå (da vi kom tilbake var det helt krise og folk sloss for vår plass, så heldig at vi var så tidlig). Så vi la oss ut på vår første lengre gåtur: Noosa Costal Walk. Det er disse havturene jeg elsker med Australia. Jeg har aldri opplevd naturen og turene du kan finne her. Du får rett og slett rett ved vannet, og kan bare hoppe ut når du føler for det, samtidig som du tar inn den vakre naturen rundt deg.

Vi kom kanskje halvveis før vi måtte snu og gå tilbake (ca 2 timer). Det er så utrolig varmt og tørt, at man blir dehydrert og slitne med en gang. Alt blir nedsvettet og du føler nesten at du kveles. Så selv om vi egentlig ville gå hele turen, hadde vi ikke nok vann til å kunne komme oss tilbake uten ambulansen.

Så planen vår var vell egentlig og komme oss til bilen, dra til Main Beach, bade for så og sette oss på en kaffe og gjøre litt blogging. MEN, det er jo nesten umulig å si nei til alle strendene du tusler forbi. Så vi gav opp kanskje halvveis og hoppet ut i vannet, for å kjøle oss ned.

Utrolig rart, siden jeg ville aldri gjort det i Sydney, med mindre det er en livvakt tilstede. Strømmene og bølgene i Australia er helt syke, og ikke noe vi er vandt til å kjempe mot. Som regel klarer jeg alltid å drukne meg selv, enten på vei inn eller ut av vannet. Men her i Noosa er det klinkende stille noen steder. Det var ikke så mange på de fleste strendene, men de få som var der var barnefamilier, hvor ungene badet fritt. Så det var det som fikk oss til å innse at det kanskje ikke var så ille.

Så etter noen få turer i havet, sa vi oss ferdige, satte oss på en kaffe, for så å bare dø på campingen. Ikke at det gjorde oss noen ting, møtte noen surfere, hørte på musikk og fikk redigert litt her og der. 

Dagen i dag var en av de lengre igjen. Vi kjører så utrolig langt, og varmen tar knekken på oss med en gang vi setter foten ut av bilen. Men jeg skal vell ikke klage, siden jeg vet mange hjemme i Norge, kunne ikke tenkt seg annet enn sol og varme.

Uansett, vi kom oss vekk fra den forferdelige campingen, og tok turen til Glass House Mountains. Var heldigvis ikke lengre enn 1 time unna, men der igjen vil vi jo se absolutt alt vi kan på veien. Det var en ganske så lang og kronglete vei opp til toppen, men definitivt verdt det.

Det er flatt så langt du kan se, med unntak av 5-ish fjell som bare titter opp. Ganske så kult for å være ærlig, ikke noe du får sett så ofte. Vanligvis er det jo fjell kjeder, eller lignende, mens her var det gigantiske avstander mellom hvert av fjelltoppene. Vi tilbrakte ikke så alt for lenge der, men lenge nok til å få tatt noen bilder, og snakket med noen andre folk. Så et meget bra stopp, som vi da faktisk ikke gikk glipp av.

Etter det fortsatte den uendelige kjøringen, til vi endelig kom frem til Noosa. Planen var egentlig at vi ikke skulle ankomme Noosa før om to dager, men så har vi rokert litt på ting og fått det til å passe oss bedre. Det jeg elsker med denne reisen. Friheten av å gjøre det som passer deg, når det passer deg. Du er ikke bundet til hoteller eller å rekke dit å datt (noen unntak da). Vi kan kjøre langt ut i ingen steder for å se på døde solsikker, eller fjelltopper, eller vi kan ta strake veien til dit vi vil. Er virkelig noe jeg anbefaler alle å gjøre en gang i livet, uansett om du er gammel, ung, alene eller med hele familien, det funker for alle.

Uansett, vi kom til slutt frem til Noosa, og var helt ødelagte etter kjøringen. Så vi spiste litt nudler (igjen), så på en film og døde. Så rart å tenke på at vi bare sitter på stumpen og ser på veier, men allikevel er vi ødelagte hver kveld. 

Så planen for dagen vår å kjøre langt ut på landet, for å finne sunflower road. For første gang klarte vi å komme oss dit uten mye styr, men selvfølgelig var jo da alle blomstene døde. Så jada, enda en liten bommert. Vi hadde faktisk gjort litt forskning denne gangen, og funnet ut at som regel er de der til slutten av Mars, så må nok bare være en litt for tørr sommer her.

Vi gav ikke opp håpet med en gang, siden vi hadde kjørt så langt. Men etter å ha kjørt rundt en ekstra time uten lykke, måtte vi ta oss en pause lags veien, før vi tok veien ned mot havet igjen. Det var en så utrolig vakker landevei, men Gud så slitne man blir av å kjøre rett frem uten å måte på en eneste bil. På motorveien får vi litt spenning med fil byttingen og vanligvis er landeveiene fulle av svinger, mens i dag var det straka rett.

Vi endte opp med å være så slitne at vi stoppet på den billigste og nærmeste campingen vi kunne finne. Må nok konkludere med at det var den verste vi har vært på til nå.. Det kryr av frosker, fugler og innsekter, noe som alltid er kult i Australia, hvor du ikke vet hva som er vennlig eller tar livet av deg. Uansett, til tross for en litt tullete dag koste vi oss, vi så mye vakkert, tullet og fant et litt bedre kjøre system. Fikk snakket med noen lokale, planlagt og ikke gått glipp av noe, som vi skulle vist om. 

Planen for dagen var vell egentlig å ta bussen inn til sentrum, men siden vi måtte lade telefonene våre (som betyr kjøretur), kunne vi likeså godt spare pengene og kjøre hele veien inn… Ganske så mareritt med disse veiene, og vi bruker vell dobbelt så lang tid på å komme oss rundt, så vi gleder oss veldig til å komme oss ut på landeveien igjen og ut av byen.

Utrolig koselig gåtur rundt byen, hvor de har diverse med broer, arkitektur og botaniske hager. Tror du kan tilbringe mer enn en dag og bare utforske kantene av byen. Midt i finner du også en strand som de har bygd. Ganske så rart å gå forbi, fordi du føler du er på stranden, men rundt deg er det bare bygninger og en gigantisk elv.

Utenom det, fikk vi oss igjen et ordentlig måltid igjen. Tror nok magen min er ganske så lei av å spise nudler, grønnsaker, potetgull og sjokolade.. Ikke at det er så sunt heller, så ganske så lei. Men det er billig, og enkelt. Som regel er vi så sultne at vi hadde ikke orket å lage oss et ordentlig måltid allikevel. I tråd med det, var vi ikke så veldig tålmodige med hverandre på veien tilbake fra byen. Begge var så sultne og vi kom oss ingen vei. Da vi startet var det 23 minutter til campingen, mens etter å ha konstant tatt feil avkjøringer var det 20 minutter senere 40 minutter tilbake. Jada, ikke så lett dette, og særlig ikke på tom mage.

Kvelden på campingen gikk greit nok. Utrolig irriterende at vi fikk en haug med gutter ved siden av oss, som insisterte på å holde oss våkne hele natten med å feire og støye. Men der igjen, nedsiden ved å bo på en parkeringsplass og ikke en camping. Var ikke før de ble kjeftet på av alle, de endelig roet seg ned.. Var uansett en utrolig bra da for oss. 

Så har vi gjort noe riktig så langt? Vi lå og snakket om det og det viser seg at hver eneste dag forvirrer vi oss ut på grusveier, kjører i sirkler, tar feil valg og går glipp av ting, og kjører forbi diverse. Jeg lurer virkelig på når vi skal ha en dag hvor vi kjører riktig, ikke går glipp av noe, eller tuller noe til. Kan vell legge til nå, at etter å ha kjørt hele veien ned og opp igjen, innså at vi hadde kjørt rett forbi en nasjonal park vi hadde lyst til å ta turen inn i, men vi tar ikke turen sør igjen, nok er nok.

Uansett, vi kom oss opp ganske så tidlig igjen, klare for å kjøre tilbake til der vi hadde startet i går. Yippi. Byen vi hadde glemt var Nimbin. Ganske rart at det er et så stort stop for alle sammen, fordi det er den store narkotika byen her i Australia. Det er vell det den er mest kjent for, og for de som ikke har så lyst til å røyke seg høye er det kjent som hippie byen.For å gjøre det litt mer tydelig at vi måtte begynne å følge med, innså vi at vi hadde kjørt forbi minst 5 skilt som fortale oss at Nimbin var den veien. Så ja, tragisk å kjøre hele veien tilbake, men sånn går det når man er late på landeveien.

Kan vell også enkelt og greit si at det var ikke verdt kjøreturen. Byen var ganske så kjedelig, med mindre du er der for de ulovlige tingene. Så vi var ute derfra ganske så fort. Men vi begge vet vi hadde angret på det om vi ikke hadde dratt tilbake. På en annen side fikk vi spist de beste bananene jeg noen gang har smakt. Vi fant en farm som solgte bananer, og fant ut at vi var så sultne at det var noe for oss. Vi begge slukte 3 hver og innså at vi skulle ha kjøpt så utrolig mange flere.

Utenom det kom vi oss ganske så fort til utsiden av Brisbane. Vi tok noen få stopp for å fylle på med mat og bensin, men utenom det var det strake veien. Vi har også funnet ut at vi kan nesten spare 25$ på å bruke en bensin app, så hvis du skal legge ut på de Australske veiene er det definitivt noe å sjekke ut.

Vi skal også for første gang sove på en parkeringsplass. Frem til nå har vi bodd på campinger, men vi har ikke nok penger til å overleve om vi ikke bor på noen litt rare parkeringsplasser. Er ganske så greit egentlig, føles ut som en camping med unntak av toalettet. De er jo da selvfølgelig et offentlig toalett, noe som suger og er mega ekkelt, men vi overlever.

Utenom det tok vi turen til en klippe hvor det var utsikt over hele Brisbane. Var veldig vakkert og vi kunne sikkert sett på solnedgangen, men vi var rett og slett for slitne og sultne, så vi kom oss til parkeringsplassen. Ble en tidlig kveld på oss, etter mye kjøring og mas, men var allikevel en utrolig bra dag.