Så kanskje det seneste innlegget noen gang, men vil poste det allikevel. Det virker som at Australia Day er noe som ofte glemmes i det hele idylliske bildet av Australia. Det er altså dagen de feirer at koloniene satte foten ned på australsk land. Så ikke like stort som 17 (men ingenting er vell det), men helt galskap. Nede i byen og langs stendene ser du ikke annet en bikinier med det australske flagget. Vi på en annen side, skulle ha en ordentlig Australia Day, i midten av buskene, med BBQ og noen tradisjoner.

Vi måtte klatre opp og ned i en time, men kom til slutt til målet: en liten elv og strand på bunnen av fjellene, hvor ikke en sjel ville forstyrre oss. Vi satte opp Tripple J, volleyball nett og gjorde alt klart. Tripple J er en radio stasjon som har nedtelling til topp 100 (70% er bare australske artister). Noen dager før stemmer vi på 10 av våre favoritt sanger, og listen med våre topp 10 må vi ta med oss.  Hver gang sangene dine kommer på radioen må alle andre drikke, jo høyere opp på listen jo mer må de drikke. Så til slutt må du fullføre en drikke per sang som ikke blir spilt. Med andre ord, de er minst like flinke som oss til å bli dårlige på 17 mai.

Var en utrolig dag uansett. Vi kose oss med både vannet, musikken og med maten. Rart å være så øde, men så deilig også. Ikke noen kontakt med verden rundt, og du kunne bare nyte naturen rundt deg. Hvis du skal til Australia må du ikke glemme denne dagen, definitivt en av Australias mest spennende. 

Så har tatt oss måneder med prokrastinering, men alt er endelig i boks. For noen uker siden var jeg og Anna innom Work and Travel og fikk litt informasjon om roadtripen. Deprimerte og triste dro vi til jobb, etter å ha funnet ut at vi hadde ikke sjangs til å spare opp nok penger. Så vi kom på jobb og startet klagingen. En av gutta på jobb fikk sjokk da han hørte hva de ville at vi skulle betale, og sa at han kunne skaffe oss et møte med forlovede hans, så hun kunne hjelpe oss.

Så etter noen uker klarte vi endelig og møte henne, og gjett om det var verdt det. Vi fikk booket bil, turer og tusenvis med gode tips. Alt er i boks, og nå reiser vi så utrolig snart. Helt sykt å tenke på at vi ikke hadde noe klart i går, mens i dag er alt planlagt til minuttet. Er også litt trist. Det betyr at jeg skal være uten Joel i 5 uker, må slutte på jobben og ta farvel med en del kjære folk jeg antageligvis aldri kommer til å se igjen.

Utenom det, kom jeg hjem og viste frem alle planene mine. Lina er på besøk, så fikk litt kvalitetstid med henne. Joels og min venn fra USA – Sam er på besøk, så litt galskap i huset. Mye som skjer her med andre ord. 

Vi var midt i matserveringen på jobb, da pappa ringte meg tilbake. Han hadde prøvd å ringe meg flere ganger tidligere, men jeg hadde ikke hørt telefonen. Så jeg løper bort til sjefen, han sier det er greit, og jeg svarer på telefonen. Verden stoppet der og da, og har ikke bevegd seg siden. Jeg gikk noen dager og var helt borte, de lot meg jobbe men viste at jeg ikke var godt for noe, og når jeg kom hjem brøyt jeg sammen. Jeg har tidligere snakket med mamma og pappa, om hva som skjer hvis bestefar dør når jeg er i Australia. Det å komme seg hjem på dagen koster nesten 30 000 kr, og som om det ikke er nok, tar det to dager på et fly. Det vil si at jeg måttet sitte alene på flyet å sørge, istedenfor å ha mennesker rundt meg. Jeg setter utrolig pris på hvor støttende alle har vært for meg i denne perioden, men jeg savner familien min veldig. Det er mye tøffere enn jeg trodde det skulle være, og alt jeg vil er å klemme mamma.

Bestefar var vell den eneste jeg hadde igjen. Vi har en stor familie, men det er ingen vi egentlig snakker med. Han passet på oss da vi var mindre, og har alltid kunnet fått meg i godt humør. Jeg kjenner jeg får en klump i halsen av å tenke på at han er borte. Vi har så mange gode minner, men vi får aldri muligheten til å skape flere, og det gjør vondt. Jeg håper virkelig han er et bedre sted, uten sorg og smerter. R.I.P Eli.

Midt i Royal National Park finner du utallige med forlatte perler. Siden Joel skal starte å jobbe fulltid, jeg jobber som om jeg aldri får lønn og Matilda skal tilbake til Sverige, tenkte vi at dette stoppet ville være en perfekt avslutning. Gjemt mellom trærne i nærheten av den nye Helensbrugh stasjonen, ligger en bortglemt og forlatt togstasjon. Det er en så utrolig enkel menneskeskapt struktur, men naturen har både tatt over og gjemt den bort, noe som gjør den utrolig vakker, og lite besøkt.

Vi tullet veldig med å finne frem, siden det ikke er noen adresse til stedet, men vi fant frem etter en god stund. Vi var egentlig klare for tidenes gåtur i en ekstrem varme, men det var snakk om 10 meter før vi var der (takk Gud). Så vi tok frem kameraet og begynte å knipse. Etter en liten stund kommer en dame bort til oss, og spør om vi har planer om å gå inn. Vi hadde jo egentlig ikke tenkt over det i det hele tatt, men bestemmer oss for å ta turen inn i den forlatte tunellen.

Vi kom oss kanskje 200m inn før vi måtte gi opp. Jeg hadde gjørme dekket over føttene og klarte nesten ikke å gå fremover, så for å ikke bli sittende fast bestemte vi oss å snu (tror nesten det er på bucketlisten min nå å gå hele veien til den andre enden). Det beste var at når damen skrudde av lykten (og vi fikk panikk), så vi at taket var dekket med glow-worms. Det er rett og slett noe av det kuleste jeg har sett, samtidig som jeg døde av panikk. Var kult nok, men faktumet var også at taket var dekket med dem. For å være ærlig kom vi oss ganske så fort ut.

Da vi endelig kom oss ut og vasket av gjørmen, startet vi å ta noen bilder igjen. Men det varte ikke lenge før damens gruppe møtte opp. Utrolig hyggelige mennesker. De var fra Sør-Afrika og har reist verden rundt i 2 år. Syntes det er helt sykt kult. Jeg reiser jeg også, men 2 år er lenge å være på tur.  Tenk hvor mye de savner familiene sine og hvor mye familien savner dem. Vi ble stående i kanskje en time for å snakke, og hjelpe dem ta bilder.

Det var ikke så mye annet å gjøre der, men hvis du leter etter det perfekte stedet for bilder er det verdt et stopp. Tror også det hadde vært utrolig kult for familier, rett og slett fordi tunellen er fylt med glow-worms. Kan se for meg at både gjørme-turen og det kan være en stor hit for barna. Tror det beste med stedet er at vi fikk et avbrekk fra varmen. Det var dekket med trær og tunellen var iskald, så vi merket ikke heten. Uansett, var et utrolig kult sted.

Kan sjekke ut GoXplore og deres mange reiser HER

Da var det endelig på tide å skrive et innlegg om det å komme seg til Australia og det formelle når du er her. Jeg kan fort si at jeg valgte å reise med GoXplore, og hvis jeg skulle gjort det igjen hadde jeg valgt det samme. For noen kan det kanskje virke unødvendig, mens andre angrer på at de ikke dro med et firma. Så for å gjøre det mer oversiktlig skal jeg sammenligne hvordan det har vært for meg som reiste med dem VS Anna som reiste alene.

Litt om GoXplore: Jeg har reist med dem før (Panda- tur til Kina), og var veldig fornøyd med selve firmaet. De tilbyr reiser til hele verden, som ikke er de vanlige Spania turene. Hvis du vil jobbe med løver, eller dyr generelt, jobbe som frivillig eller bare reise på noen spennende turer, er de mestre på dette. Et år med reising og jobbing i Australia kvalifiseres under disse reisene (som de tilbyr). Du kan gjøre alt selv, men med dem betaler du en sum også gjør de det for deg (basically hva hele innlegget kommer til å handle om)

Før reisen:

Det er ikke mye som må gjøres før du drar, men det lille er utrolig viktig. Du må skaffe deg et visum, bestille flybilletter, skaffe penger, bestille hostell, og andre små ting. Det er ikke det vanskeligste i verden å finne ut av hvordan man skal skaffe seg alt dette, men det kan være et ordentlig styr, og vanskelig å vite om man har gjort det riktig. Jeg som satt med eksamener, flytting, og diverse andre distraksjoner, slapp så å si unna fordi det ble gjort for meg. Så du betaler mer for å være lat og for sikkerheten, siden det er fullt mulig å gjøre det selv. MEN jeg tror den viktigste forskjellen er at du har noen å snakke med. Du kan spørre dem om alle de tullete spørsmålene du har, og de vil svare både deg og dine foreldre. Hvis du tenker over det, du skal reise til et sted, uten planer eller noen mål, du vet rett og slett ikke noe mer enn at du skal til Australia den datoen og du får se hva som skjer etter det. Det er utrolig godt å ha noen som vet hva de snakker om, som kan svare deg på spørsmål og roe deg ned.

Når du ankommer Sydney:

Når du kommer til Sydney vil Work and Travel være firmaet du har mest kontakt med. Det er dem du snakker med når det kommer til jobb og problemer som måtte oppstå mens du er i landet. Du får fremdeles mail fra GoXplore og de passer på at du er i god behold, men de er mer der for det formelle, og spørsmål relatert til Norge. Det gir mye mer mening når du er her, men blir som en GoXplore basert i Sydney. Så de første dagen får du introduksjon til byen, de hjelper deg med skattekort, bank, telefon, og småting. Dette igjen er noe du kan klare helt fint selv. Det går igjen litt på hvor sterk du er som en person. Det er ikke vanskelig og få seg et SIM kort, men det er stress og få seg alt samtidig som du leter etter jobb, sted og bo, er jetlagged, sliten og i en helt ny by.

Jobb i Australia:

Jeg vet ikke om jeg bare har hatt flask, eller hva det er, men jeg syntes at det har vært utrolig lett å få jobb i Australia. Du må nesten bare bestemme deg for hva du vil og gjøre det. Jeg tror at det ikke har så utrolig mye å si om du har et firma eller ikke, jobb får du. Igjen så kommer det an på hvor lett du vil gjøre det for deg selv, og om du er villig til å betale litt ekstra for det. Work and Travel har gitt meg så mange (og veldig rare) jobber. Hvis jeg er mellom to faste jobber setter de meg opp som vikar. Så det var utrolig lett og alltid få inn penger på kontoen.

Generelt og konklusjon:

Utenom det har jeg brukt Work and Travel til å svare meg på spørsmål, få australsk forsikring, reise tips, og diverse. Som jeg sa i starten av innlegget ville jeg valgt å reise med dem igjen. Med mindre det er pengene som står i veien, vil jeg nok alltid anbefale og reise med GoXplore, rett og slett fordi du har en sikkerhet under hele reisen. Jeg skal på roadtrip, og hvis jeg går tom for penger er alt jeg trenger å gjøre å ringe Work and Travel og de vil fikse meg jobb der jeg er. Det er en sikkerhet du ikke har når du reiser alene. Men det betyr ikke at det er vanskelig alene, det er så utrolig mange som gjør det og klarer seg like fint som alle andre. Så det kommer rett og slett an på hvor mye du er villig til å gi. 

I dag ble det nok en dag på stranden. Helt ærlig så har man ikke lyst til å gjøre annet i denne varmen. Jeg vet liksom ikke hvordan jeg skal beskrive det, men er nesten ulevelig. Så jeg tok med meg Matilda til Manly. Vi ble der ikke så lenge, siden stranden var stappet med mennesker, og vi bare ville se oss rundt og kjøle oss ned. Er utrolig vakkert der, men fergen dit er noe av det beste. Utenom det fikk jeg kjøpt meg løpe shorts, så nå skal jeg få gang på treningen igjen. New year, new body.. Klisje nyttårsforsett, men må starte en eller annen gang, og det er ingen dag som er bedre enn i dag. 

Jeg måtte selvfølgelig ta med meg Matilda på en av de vakreste turene i verden.  Siden hun kommer fra vinter og kulde er ikke huden hennes helt klar for den Australske solen, og vi bestemte oss for å starte så tidlig som mulig. Utrolig nok kom jeg meg også ut av sengen, så vi var i Coogee i 8-9 tiden. Det fikk meg også til å innse at jeg og Joel må en av disse dagene klare og komme oss ned til stranden for å se på soloppgangen.

Så jeg pleier vanligvis og bruke rundt en time på denne turen (når jeg ikke tar bilder), men i dag brukte vi nesten 7 timer. Vi stoppet på hver eneste strand for å bade. Det er så stekende varmt her, at havet føles ut som is. Det er som et fantastisk, men iskaldt isbad. Så vi gikk noen turer opp bakken, for å så gå ned til neste strand. Stakkar Matilda ville så vidt ut i vannet hun ble så kald, mens jeg løp likeglad ut hver gang.

Det er jo ikke bare stendene som gjør denne turen så vakker, men det er på toppen av hvert eneste berg får du utsikt over hele kysten. På et tidspunkt snudde hun seg, så på meg, og måtte innrømme hvor sjalu hun var. Det å reise rundt, leve ved havet, i varmen, er noe helt spesielt. Tror nok det var hennes favoritt ting her i Australia, og det som definitivt vil få henne tilbake.

Jeg innså også hvor forelsket jeg var i havet, badingen, og naturen, og måtte snakke med Joel da jeg kom hjem. Siden han jobber ved stranden, fant vi ut at vi likeså greit bare kunne flytte dit. Så det var en liten nyhet i midten av et rart innlegg.

Anyways, etter mye gåing, spiste vi litt mat i Bondi. Selv om hun virkelig ikke ville inn i det kalde vannet igjen, måtte hun selvfølgelig ta seg en dukkert. Hadde vært litt trist å komme hjem og innse at hun ikke hadde badet på den mest kjente stranden i Australia. Men det måtte bli vårt siste stopp. Vi var så utrolig solbrente og ødelagte etter en hel dag med gåing at vi måtte komme oss hjem. Så vi avsluttet dagen med is på sengen, mens vi så på Suits. Enda en mega bra dag i den ekstreme heten.

Ohh sweet God, jeg har hatt den beste dagen ever. Tilbrakt morgenen på stranden, og for å være ærlig trenger jeg ikke mer enn det for å ha en bra dag. Så etter det møtte jeg en venninne jeg ikke har sett på evigheter, og hadde den beste lunsjen jeg har hatt på lenge. Skal være ærlig og si at det ikke var den billigste, men definitivt noe det beste jeg har spist på lenge! Etter det hadde jeg en fantastisk dag med Joel. Han er den mest fantastiske gutten jeg har møtt. En perfekt dag.