Litt i utkanten av Sydney finner du Featherdale Wildlife Park, hvor du kan se diverse av Australias dyr. Jeg hadde selvfølgelig bestemt meg for å ikke dra dit, siden jeg blir så forbanna på dyrehager. Men siden Matilda (som er på besøk) hadde sykt lyst til å dra, var det på tide å legge til siden politikken. Jeg har lest my om parken, og det er vell en av de bedre, hvor dyrene har masse plass, men det eneste folk er veldig i mot er alle fuglene i fangenskap. Så det var litt om min politiske stilling til parken, skal legge det til side og gi en mer generell beskrivelse av både parken og dyrene.

Sydney har de siste dagene hatt en ekstrem hetebølge, altså det er oppe i 40 grader. Så det var nok ikke den beste dagen å besøke parken. Dyrene var som oss mennesker og holdt seg i skyggen istedenfor i den stekende solen. Men til tross for slappe dyr var det en utrolig opplevelse. Parken fungerer slik at du faktisk besøker dyrene. De fleste (ikke aggressive) dyrene er ikke i bur og har store områder de kan gå rundt i. Det er enkle skille gjerder, slik at dyrene kan trekke seg vekk fra menneskene når de vil, men vi kan ikke følge etter dem. Så med andre ord: hvis ikke kenguruen vil hilse på deg er det ingenting du kan gjøre med det.

Vi hadde som alltid ikke planlagt turen særlig bra, men var utrolig heldige. Da vi kom var det middagstid for nesten alle, og vi fikk se på dyrene bli matet, og høre om de forskjellige artene. En av de frivillige som jobber der, kommer med mat, mater dem, men forteller alle om hvordan dyret lever, historien, og hvordan situasjonen er for dem ute i naturen. Tror min favoritt var Tasmanian Devil, som er noe av det rareste jeg har sett. Den var så kjapp at jeg egentlig ikke fikk tatt noen kule bilder, men Gud jeg skjønner hvorfor den kalles for en djevel. Lyden den lager er noe helt grusomt! Det høres ut som en døende kvinne og hund som hyler.  

Jeg tror Matilda likte Kenguruene best, siden de var veldig interesserte i henne og Joel. Slikket på alt og hoppet rundt mellom oss. Men mest av alt lå de nesten bare å døde i solen. Jeg ble selvfølgelig skikkelig urolig for at de var slappe. Begynte å spørre alle om de hadde det bra, og en av de ansatte så på meg å lo. “Har ikke du like lyst til å legge deg ned ved siden av han å dø? Det er jo alt for varmt. Tro meg de hopper og er veldig fornøyde med en gang temperaturen faller.” Så til tross for litt urolighet gir det jo mening. Ville vell kanskje vært mer feil om de hadde masse energi i denne varmen.

Anyways, mens Matilda og Joel koste deg med kenguruene fant jeg veien til koalaene. Det virker som om de blir litt oversett i spetakkelet. Du kan ta bilder med noen av de trente, så det er dit alle gikk. Jeg hadde null interesse med å stå ved siden av en sovende koala, og tok turen til inngjerdingen dems. Jeg stod og snakket med en mann som var ansvarlig for dem i kanskje en halv-time, før Joel dro meg vekk.

Litt rotete innlegg, men det er for varmt til å tenke klart, så liten konklusjon: Til å være en dyrepark, vil jeg si at det er en av de bedre jeg har sett. Mange av dyrene hadde ekstremt god plass og var på mange måter ikke sperret inne (i motsetning til oss mennesker), men det var også mange dyr jeg mener ikke hadde det bra nok. Fuglene var etter min mening ikke behandlet like bra, og jeg syntes det var unødvendig å klippe en måkes vinger, slik at den kan stå på utstilling.

Men hvis du er ute etter å se Australias fantastiske dyr har de hele kolleksjonen (så å si, eller de små). Jeg tror dette ville vært et utrolig kult sted og dra med barn, siden du før være med dyrene, se dem bli matet, og det er få som er truende. Etter hva jeg kunne se behandles dyrene veldig bra, og jeg ble også fortalt at de er en av de fremste parkene når det komme til å ta vare på koalaer. Så med mindre dyreparker er noe du vil holde deg unna, anbefales Featherdale Wildlife Park på det høyeste. 

Vet egentlig ikke helt hva jeg ville skrive i dette innlegget, men jeg er så utrolig klar for nye eventyr. Jeg er i landet Down Under, og snart er det klart for tidenes roadtrip. Er så sykt spent. Vi har ikke peiling på hvor vi skal stoppe, hva vi skal spise, eller hvor lenge vi overlever uten en dusj. Uansett om det er en uke eller fire, er jeg sykt giret. 

 

Har vært alt for opptatt, mye som har skjedd, samtidig som at ingenting har endret seg. Jeg satt og så igjennom bildene mine, og innså at jeg aldri postet noe om verken nyttårsaften eller julen min her i Australia. Kan kort og reit si at jeg var med Joel og hans familie og hadde en fantastisk juletid (hvis det er et ord).

2017 ble ringet inn på jobb. Må si det var en blandet følelse å så i baren, mens alle drakk seg fulle og koste seg med kjære. På en annen side var jeg på det beste stedet i Sydeny, gratis, og fikk betalt. Sydney er kjent for fyrverkeriet på nyttårsaften, og Luna Park har en av de beste utsiktene. Så da klokken ble 12 (10 timer før den ble det i Norge), stod jeg med Anna og sjefen, og så på det kuleste fyrverkeriet noen gang. Var en veldig spesiell opplevelse, men angrer ikke på noen måte på at jeg jobbet. Fikk med meg det kuleste, og fra utsikten folk har betalt 6000 kr for å nyte. 

Jeg elsker virkelig jobben min. Jeg har vært så uheldig når det kommer til jobb, hatt grinete og sure sjefer, fysisk tøffe og kjedelige jobber. Men jeg har endelig fått en jobb som passer meg helt perfekt. Det er ikke sånn at den er enkel eller noe, det er utrolig tøft, men jeg elsker det jeg gjør og koser meg mens jeg gjør det. Mange dager har jeg kjempe lange vakter og er ikke ferdig før midt på natten, men jeg elsker det fordet.

Det jeg liker best er at jeg nesten aldri gjør det samme. Joa jeg jobber noen familie dager og cocktail parties, men det blir ikke det samme. Det er alltid noe nytt, og noen andre mennesker så jeg kjeder meg ikke. Vi løper rundt, bærer tunge drinker og tallerkener med mat, polerer glass, mikser drinker, og får aldri tid til å klage eller stå stille.

Men det aller beste med jobben er at jeg får jobbe i bryllup og på konserter. Det er noe som er så spesielt med å være servitør i et bryllup. Selv om du skal være i bakgrunnen og hele målet ditt er å ikke bli sett, er det ditt ansvar at ting går som de skal. At folk ikke venter på drikke, må sitte med en tom tallerken, og får den perfekte maten.  Det første bryllupet var det en som hadde gjort en liten feil med maten, som i ettertid førte til at bruden var kjempe lei seg, og jeg kjente at hjertet mitt sank. Tenk at en person som tuller til litt kan føre til en dårlig følelse for noen som skal ha en så spesiell dag. Det er noen uker siden, og siden har vi ikke fått noen klager, og jeg bare elsker å se at alle er så fornøyde. Det er en så stor dag, og når gjestene er fornøyde er brudeparet også.

Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe på konserter, du får vært der, gjort noe og tjent penger. Og endelig har jeg klart det. Jeg er personen som står bakerst og synger på sangene, mens jeg lager drinker og stresser. Eller den som står med en lommelykt og viser deg setet, og resten av tiden kan jeg stå å se på. Vi har ikke de store konsertene som Jay-Z og Lady Gaga, men heller de litt eldre. Som i går jobbet jeg Vengaboys (for dere på min alder husker dere vell kanskje Boom Boom Boom, I want you in my room), og de er så utrolig dyktige! Føler de eldre sangene er litt bedre, fordi det var før autotune,  så de kan faktisk synge sangen slik du hørte den på radioen.

Så til tross for såre føtter, senebetennelse i armen, lite søvn og lange dager, elsker jeg jobben og skal nyte den så lenge jeg kan. 

(Kan sjekke ut The Grounds instagram deres HER)

For første gang på mange uker startet jeg mega tidlig på jobb og var derfor ferdig før de fleste har stått opp. Jeg elsker tidlig-vakter, siden du fremdeles kan gjøre så mye med dagen. Så jeg dro hjem og fikk med meg Joel til The Grounds of Alexandria for å ta oss en lunsj. Jeg har lest ganske mye om stedet, men har frem til nå vært litt for penge fattig til å ta meg turen.

Så siden jeg har brukt så mye tid på å lese om stedet kan jeg dele litt informasjon. Det ligger i et av Sydney´s industrielle områder som har historie tilbake til 1900-tallet. Det er et kjent landemerke både på grunn av beliggenheten og for kaffen. The Grounds har en egen hage hvor det dyrkes utallige med ferske produkter, som du kan spise (og hvis de har ekstra kjøpe).

Hvis du er i Syndey på en jente eller kjæreste tur burde dette definitivt være ett av stedene du setter av tid til. Kan vell også være et sted  for gutteturer, men jeg tror det kommer an på familien om det er et sted for dem. Det er mye for barn og se der, sauer, geiter, kyllinger, en gris og en papegøye, men det er et veldig “fint hipster sted”, veldig dyr mat, og en “harmonisk hage”. Altså for meg som ikke har barn er det veldig vanskelig å si, vil tro det er et mer mamma og kanskje små barn sted, men jeg vet faktisk ikke. Blir litt forvirret av å tenke på det, så jeg går bare videre.

Som jeg nevte over er The Grounds kjent for kaffen de lager her, og selvfølgelig har de sin egen kafe (som er kalt The Cafe). Når det komme til frokos og tidlig lunch er det hit du vil. Hver dag har de ferske (faktisk) hjemmelagde (ikke fabrikk) brødvarer, du kan også få smake herlighetene de dyrker selv. Beste er at de endrer menyen hver uke, så du vil nok aldri få smake det samme igjen. Liten side kommentar, så at de hadde en barnemeny.. Det var egentlig dit vi ville, men de hadde akkurat stengt da vi kom oss dit. Så vi sparer det til neste tur (skal definitivt dit igjen). 

Fra kaffen er det en sti til blomsterbutikken. Langs veien har de diverse med traller, hvor de selger organiske produkter og dilldall. Det er også en liten hage hvor du kan drikke kaffen og spise frokost. Jeg forelsket meg helt i blomsterbutikken. I Norge pleide jeg alltid å belønne meg selv med blomster når jeg hadde holdt det ryddig i en mnd. Her syntes jeg det er litt styr, så jeg har ikke sett eller luktet på blomster på snart 5 mnd. Ikke at jeg ville brukt pengene min på disse heller, litt for dyre med tanke på at jeg ikke klarer å holde liv i dem.

Tror det ble litt for mange blomster for Joel som ville ha mat. Så vi satte oss ned på den neste restauranten: The Potting Shed (hvor lunch/tidlig middag er spesialiteten). Jeg elsker ideen rund denne restauranten. Den er fylt med hageplanter, de er rundt deg og henger ned fra taket. De har satt sammen det grønne, med tre, og metall, noe som fungerer veldig bra. Du kan velge om du vil sitte i en huske, på en benk eller på hage stoler, og det føles ut som om du plantet (ned) på tantes terrasse.

Tilbake til maten: Med hånden på hjertet var det den beste maten jeg noen gang har smakt. Vi satt og lo over at vi sikkert kastet bort pengene våre, og at det bare var oppskrytt, men jeg får vann i munnen av å tenke på det. Jeg tror ikke du finner bedre mat i Sydney for å være ærlig. Det koster litt, men spar pengene og ta turen dit (det skal jeg).

Jeg fremstiller kanskje The Grounds som et dyrt sted, hvor du må bruke masse penger. Men det er ikke sånn det er. Jeg tror kanskje jeg har hengt meg opp i maten fordi den var så utrolig god, men i virkeligheten kan du være der uten å bruke en krone, eller kjøpe noe enkelt som en smoothie/ kaffe. De har områder hvor du kan sitte å kose deg med familien og bare slappe av. De har fontener, og diverse. Er nok ikke noe du bruker en hel dag på, men et fantastisk sted å bare slappe av litt i byen. 

SaveSave

Dagene går og livet begynner å ligne mer på en hverdag. Litt rart å tenke på at jeg flyttet til andre siden av verden for å styre med jobb, få meg venner og et annet liv. Jeg har ett liv her og ett helt annet i Norge, og noen ganger glemmer jeg hvorfor jeg valgte å dra. Tror jeg har kjent litt på det den siste tiden, siden alt jeg føler jeg ser er vinflasker og bryllup innenfor Luna Parks gitre. Det er så lett å bli oppslukt av jobb og alt rundt det. Så jeg dro meg selv opp fra sengen, skrudde av telefonen, tok jobbklærne og satte meg på en buss.

Jeg var ikke helt bestemt på hvor jeg ville, men jeg hadde noen timer før jobb og jeg trengte en forandring. Jeg trengte å føle at jeg gjorde noe annet, at jeg var i Australia og at jeg er her alene. Er kanskje litt rart å ville føle at jeg var alene, men det var sånn jeg kom hit. Det var det jeg egentlig skulle. Pakke sakene, jobbe og reise. Tro meg, jeg er overlykkelig over hvordan jeg har det i Sydney, men noen ganger er det greit å huske hvorfor jeg kom.

Så jeg satt på bussen, som tok meg mot kysten. Før jeg viste ordet av det var jeg på stranden. Jeg tok av meg skoene, og vandret rundt. Jeg tror ikke jeg har vært alene på stranden her, og det var utrolig forfriskende. Siden det var så tidlig og en ukedag hadde jeg havet nesten for meg selv. Så jeg satte meg ned på stranden, tok frem en bok og leste.

Jeg håper jeg aldri glemmer denne halve dagen jeg hadde for meg selv. Alt som gikk gjennom både kropp og sjel, vinden og lydene. Jeg trengte virkelig litt tid for meg selv langs havet. Fikk ladet opp til en ny uke med dobbelt vakter og spenning.  

SaveSave

SaveSave

Siden jeg ikke har blogget på en stund og det føles ut som om verden har snudd på hodet, tenkte jeg at jeg skulle dele innlegget inn i noen få deler?

Jobb: Er ikke veldig mye som har endret seg på jobbfronten. Jeg elsker jobben min! Tror det eneste jeg har å klage på er at de jobber oss til døde. Ikke til døde, sånn at du er litt utslitt når du kommer hjem, men alle sover vekk fridagene sine (17 timers søvn) siden vi ikke får sovet mer enn gjennomsnittlig 3 timer, og hver andre uke er noen helt ute med feber. Høres kanskje grusomt ut, men vi alle velger det selv, vi kan si nei til vakter, men der igjen vil du få tilbud om færre. Utenom det og litt diskriminering har jeg aldri vært mer fornøyd.

Bosted: Så nevnte kort at hun jeg leide av kuttet internettet mitt. Så ja vi hadde en liten krangel: Før jeg flyttet inn gjorde jeg det klart at jeg var fra Norge, og at jeg kom til å få besøk fra både venner og familie. Så da jeg minte henne på dette sa hun at de måtte betale 200$ (ca 1400kr) i uken for å bo hos meg. Med tanke på at det var et ganske falleferdig sted og kakerlakker over alt, var det helt uaktuelt. Så krangelen eskalerte til det ekstreme, hun ble forbanna på at jeg fant meg et mye bedre sted så fort og ville ut, og det hele endte med at politiet måtte inn og hjelpe til. Jeg har faktisk aldri vært så redd i hele mitt liv. Selv om jeg ikke hadde gjort noe galt, og politiet endte med å være på min side, er det helt grusomt og få en telefonsamtale fra dem. Det skremte livet av meg, men ordnet seg. Jeg har nå flyttet ca 10 min unna, ikke like sentralt, men liker det mye bedre.

Sosialt: Det er fremdeles Joel som stjeler mest av tiden min. Utenom det tilbringer jeg så mye tid med de på jobb, at vi har blitt veldig gode venner. Etter jobb og det som er igjen av fridagene tilbringes også med dem. Matilda (fra USA/Sverige) kommer snart på besøk, Lina kommer i Februar, og livet går sakte og behagelig frem til da.

Generelt: Det er kokende varmt her. Altså 30-40 grader, og jeg tror jeg smelter. Har bare lyst til å ligge på stranden og spise is, men det blir ikke noe av med så mye jobb. Tror jeg begynner å få feber igjen (jobbet til døde). OMG det føles ikke ut som jul! Jeg ser nisser, julepynt og hører julemusikk, men så ser jeg strand, palmer, sol, og grønt gress. Dette er bare helt feil, hvor er julen? Helt ærlig føler jeg det er mai, så tror ikke det blir så tøft å være borte fra familien. Tor det kjipeste nå for tiden var at Lina sendte meg en adventskalender som jeg er ganske sikker på at hun jeg leide av har stjålet?

Det var en ganske enkel og kort forklaring på den siste mnd. Hvis det er noe dere lurer på er det bare å ta kontakt. 🙂 

En av de få tingene du bare må gjøre i Sydney er: Bondi til Coogee. Jeg vet ikke hvorfor det har tatt meg så lang tid, men jeg fikk endelig satt av tid.  

Som sagt har jeg laget meg en Sydney Bucketliste, og dette er et av de første punktene. Jeg hadde fortalt Joel at han måtte pakke badetøy, siden det var det vi skulle gjøre når han kom dit. Men jeg delte planene mine på jobb, og det eskalerte selvfølgelig (ikke alt for mye). Anna som bor i Bondi skulle møte oss der, mens Jazz skulle ha middagen klar i Coogee.

For de som ikke vet hva Bondi og Coogee er: så er det to av det mest populære strendene i Syndey. Bondi Beach er vell den alle turister har hørt om, og der de fleste backpackere ender opp, mens Coogee Beach er mer stedet hvor de fra Australia samler seg. Så Bondi til Coogee er en gåtur langs kysten, hvor du går forbi alle strendene mellom de to store.

Det vanligste er å starte i Coogee (siden det ofte er vanskeligere å komme seg til enn Bondi). Du vil helst ikke styre med buss og diverse etter en gåtur i varmen, så da får man det unnagjort på starten. Vi alle vet at du har mer energi på starten når du er gira, mens når du skal hjem er du som regel litt død. Men siden Jazz bor i Coogee og skulle lage middag, bestemte vi oss for at Bondi var det beste startpunktet for oss. For å være ærlig likte jeg også å gå litt i mot strømmen.

Joel, som er litt sjenert, var vell egentlig ikke mega keen på at vi skulle tilbringe hele dagen med folk jeg jobber med. Han var vell også litt redd for at vi bare skulle snakke om jobb. Men etter 5 minutter ble det tydelig at det var jeg som var utenfor. Ikke fordi jeg ikke passet inn, men fordi jeg var i min egen foto verden, hvor jeg bare knipset rundt og fikk dem til å vente i evigheter. Kan vell fortelle med en gang at turen skal egentlig ta 1-2 timer, men for oss (pga meg) tok den 3-4 timer. Det beste var at ingen av dem klagde en eneste gang! De fortalte meg at jeg var sykt treg, men sa det ikke gjorde noe.

Så til selve turen: jeg kan IKKE tro det har hatt meg så lang tid å ta denne turen! Det var så utrolig vakkert! Blått hav, bølger, trær og til og med en kirkegård (som var utrolig kul). Det er definitivt noe jeg skal ta meg tid til å gjøre igjen. Jeg får jo besøk snart, så burde jo dra med meg dem på noen turer.

I tillegg til vakker utsikt er det også veldig bra trening. Merkelig nok, er Sydney litt som Danmark, veldig flatt. Det tok meg en stund å innse, men det er veldig få bakker, sammenlignet med Oslo. Men langs kysten (og særlig Coogee), er som en bergodalbane med opp og ned, noe jeg egentlig har savnet. Litt tungt, men jeg elsker å komme meg på toppen av bakken.

Siste stranden før Coogee, kom Jazz og møtte oss, så hun fikk med seg det siste av oppover turen. Hun skulle egentlig være med på hele turen, men var litt for ødelagt etter kvelden før. Så vi vandret den siste delen hjem til Jazz, tok en dukkert, og slappet av mens hun styrte på kjøkkenet. Eller Anna og Joel slappet av og jeg tok oppvasken. Har lovet henne at jeg skal komme en gang i uken for å hjelpe med vasken, mens hun lager mat. Vi hjalp henne også med å hente/bære en seng, og tok kvelden.

Varmen, turen og alt du ser tømmer deg virkelig for energi, men det er så verdt det.

SaveSave