Har du tenkt på hvordan det ville vært, hvis de du kjente ikke hadde på seg sminke? Hvis du ikke så deg selv i speilet, hver dag, ville du stelt deg? Kan du se for deg et tilfelle hvor du ville følt deg vakrere uten sminke, enn med?
Både jeg og Anna pakket med oss kilo på kilo med sminke. Vi dro det inn i bilen, tok det med oss til Bush Camp, Fraser Island og Whitsundays. Over alt hadde vi sminke pungen, men ikke en eneste dag har jeg tatt på meg mascara eller pudder. Jeg har nå i 36 dager gått uten sminke, og er ganske sjokkert over resultatet.

Vi har bodd i en bil, så vi har ikke noen slags speil å sjekke outfitene våre. Ikke noe større enn et pudder speil til å påføre sminke, og vi har ikke noe annet en refleksjonen, enn i vinduet til å fikse håret. Vi har derfor i 36 dager vært avhengig av at den andre personen forteller oss hva som er bra eller dårlig med looken vår. Om håret mitt var helt kaotisk, ville Anna fikset det for meg, hvis jeg ikke hadde matchet ting helt riktig ville Anna sagt i fra, men hun sa aldri noe om hvordan ansiktet mitt så ut. Om jeg så hadde en gigantisk kvise sa hun ingenting, utenom at jeg var vakker. I 36 dager har jeg sett hvor vakker Anna er uten sminke, hvordan hun er helt naturlig, fortalt henne hvor bra hun ser ut, og jeg har også i disse 36 dagene har jeg vist henne mitt naturlige ansikt, og fått høre hvor vakker jeg er.
Altså, la meg beskrive det på denne måten: Den eneste grunnen til at jeg viste det var på tide å vaske håret, var fordi hennes var fett, og da kunne jeg regne med at mitt var like ille. Hvis den ene foreslo å vaske håret skjønte vi fort hvorfor.

Jeg er den personen ingen på jobb har sett uten sminke, jeg er den som må ha det å for å føle meg vakker. Jeg bruker gjerne flere timer hvis jeg skal imponere. Jeg er den som prøver alt mulig med håret mitt, men aldri blir fornøyd. Jeg er rett og slett aldri fornøyd med mitt eget speilbilde. Du som leser og ser på bildene tenker nok at jeg har ikke så mye å klage på, og ditt og datt positivt, og det er nettopp det som er poenget. JEG LIKER IKKE refleksjonen av meg selv, men DU SER det positive. Det er ikke sånn at jeg hater refleksjonen min, selvfølgelig er jeg mega fornøyd, når jeg ført har gjort meg til. Vi henger oss ikke opp i det negative ved andres utseende, men vi ser etter det positive. Og etter å ha sett meg selv gjennom Annas øyne endret det hele forståelsen min, av meg selv..?!
Okey jeg skal komme meg til poenget, hva skjedde da etter 36 dager? Vi tok på oss sminke. Vi satt foran et speil, tok på oss sminke: og FØLTE OSS STYGGE! Ja vi følte at det var helt feil. Jeg snakker ikke om at vi tok på oss et fullt fjes med foundation, pudder, brownser, og alt annet. Vi tok litt concealer, mascara, og jeg fylte inn øyenbrynene mine. Det er første gang jeg har sett på Anna og løftet på øyenbrynene, første gang jeg har vært negativ til uteseende hennes, og hun gjorde det samme med meg.

Hvordan kan det ha seg? Vi begge elsker sminke, men kunne ikke fordra hvordan vi så ut når vi tok det på. Fordi vi så ikke lengre ut som oss selv. Det er IKKE meg. Det er IKKE sånn jeg ser ut. Jeg er vakker naturlig, det er sånn jeg skal være. Hvem var det som fant på disse lange øyevippene, ensfarget hud, røde øyenlokk og rosa lepper (btw, ja høres ut som en forferdelig look)?
Jeg er fremdeles så ukomfortabel med kvisene jeg har, med sirklene under øynene og øyevippene som peker nedover, men jeg har enda ikke vendt meg til hvor mye sminke endrer på mitt naturlige utseende. Det er så ubeskrivelig. Jeg vet egentlig ikke hvor jeg skal starte eller slutte. Jeg vet at jeg egentlig føler meg mer komfortabel med sminke, så hvorfor føler jeg at det visker vekk mitt virkelige jeg?

Jeg vet ikke helt hvor jeg ville med dette innlegget. Men jeg syntes alle burde prøve det. Ta vekk alle speilene i huset, eller dekk dem til, gi deg selv 5 minutter til å se deg selv i speilet. La dine venner og familie være ditt speil, la dem fortelle deg hvordan du ser ut, i en uke eller 3 måneder, jeg tror vi alle har godt av det. Tror vi alle trenger å bli ordentlig kjent med vårt naturlig jeg. Kan hende sminke fremdeles vil være din bestevenn, men du kan også overaske deg selv.
SaveSave
SaveSave