Så mine siste innlegg var ikke de mest positive.. Stress og nesten et mentalt sammenbrudd som fikk meg til å innse at jeg hadde et seriøst problem. Jeg kan vell ikke egentlig si at jeg har fått slappet av så mye, eller jobbet med problemene på den beste måten, men jeg tror det hjalp mye å innse hva det var som trakk meg ned. Jeg fikk jobbet mye og snakket om det som satt dypt og etter det har jeg følt meg veldig mye mer opplagt. Men må si at stresskvisene har ikke forsvunnet… Så til hva jeg har gjort den siste uken og hvorfor det har vært stille på bloggfronten: FLYTTING! Helt ærlig trodde jeg ikke det skulle være så ille å flytte, siden jeg gjorde det da jeg flyttet inn, men må si det var noe helt annet nå. Det å pakke inn glass, få vekk møbler og alt det var et langt og slitsomt mareritt! Gud det tokk både lang tid og var tungt! Nesten så jeg vil si at jeg aldri skal gjøre det igjen, men det betyr at jeg må bo hos mamma resten av livet (så lite sannsynlig). Det som var det verste av alt var vaskingen, hvem skulle tro det tar så lang tid å vaske en liten leilighet. Fikk hjelp av min kjære søster og etter 10 timer gav vi opp og gjorde en halvferdig jobb, men det ble heldigvis godkjent uansett.

Så etter å ha sovet noen få timer, ryddet, løftet og så vasket, måtte jo alt på plass hjemme hos mamma. Tok jo aldri slutt dette stresset.. Men nå er alt på plass 90% ligger trygt nede i kjelleren og klærne er på plass på rommet. Litt deilig er det å være hjemme, men merker veldig at jeg kommer fort til å gå lei. Liten oppdatering, men nå skal alt tilbake til normalen forhåpentligvis. 

I dag våknet jeg sykt tidlig av meg selv uten noen grunn. Aner ikke het hva som skjedde, jeg hadde bare så sykt mye energi og viste ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg. Konklusjonen ble da og lage et ton med pannekaker! Selvfølgelig er disse litt på den sunnere siden, det ikke er helg og jeg da ikke har godt av det (haha sier hun som lagde pannekaker). Hvis jeg vet jeg ikke kan gjøre noe eller spise noe: er det ALT jeg tenker på. Derfor var pannekaker den perfekte starten på dagen. 

Hvordan var deres morgen?

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med livet mitt. Alt er et levende stress. Trodde det skulle bli deilig å være ferdig med eksamen, men må si jeg savner veldig å kun konsentrere meg om en ting. Det er så mye som skal gjøres at jeg ikke har noe kontroll over noe som helst. Det er helt sykt og vet ikke hvordan jeg skal stoppe det, men jeg må få satt av tid til meg selv før det går rett i dass. Jeg må fikse hva jeg skal gjøre i forhold til permisjon fra UiO, alt til Australia, penger og da masse jobb, hjelpe pappa, flytte ut, selge møbler og diverse, være med mennesker, og så utrolig mye mer. Tror den eneste gangen jeg faktisk slapper av er når jeg setter meg ned med bloggen.

Jeg vet ikke hvor hjernen min er. Plutselig stod det en dame på døren som skulle hente sminkebordet mitt. WHAT!? Det var ikke ryddet eller vasket og plutselig skulle det ut av døren? I skrivende stund sitter jeg med sminken rund om kring i hele leiligheten. Hvor skal jeg liksom gjøre av alt dette? Søsteren min har bare ledd av meg og hvor kaotisk jeg er, men hun er en fantastisk støtte.

Jeg tror jeg må roe ned, men vet ikke helt hvordan jeg skal klare det. Jeg tror jeg trenger en spa dag eller noe, men samtidig vil jeg nok bare stresse over pengene jeg bruker, og da ikke slappe av helt. Litt sykt hvis jeg skal stresse på denne måten helt til jeg har bosatt meg i Australia. Tror ikke jeg får slappet av særlig der heller, er jo 1000 ting som skal gjøres da også.

Er det noen som har noen bra tips til meg, før jeg blir lagt inn på sykehuset?

Så min søster kom ned en liten tur fra Trondheim! Mega koselig, selv om hun er her for å passe på meg. Søster og is, det blir ikke bedre. Eller kanskje vært bedre hvis jeg ikke hadde vært litt små depp, men kan ikke alltid få det sånn man vil. Anyways hadde en mega bra sag sammen med søs, bare koste oss i solen, gikk en lang tur, solte oss og fikk snakket om alt.  

// Shoes – Toms // Pants – Zara // T-shirt – Cubus // Jacket – Only // Sunglasses – Quay // 

 

Jeg elsker fint vær. Ikke bare hjelper det humøret, men det gir meg mye treningsmotivasjon. Selv om jeg har motivasjon til å komme meg på Sats, er det litt små trist å jogge inne på en tredemølle når det er varmt ute Beste jeg vet er å starte dagen på treningssenteret, og ha en ordentlig styrke økt. Er mega deilig å trene der inne også nå som det er varmt, fordi du kjenner så mye fortere at du blir varm og får trent ordentlig. Av en eller annen grunn føler jeg ikke at jeg har trent bra nok med mindre svetten siler, og jeg føler meg så ekkel at jeg må ta meg en dusj ASAP.

Så etter styrkeøkten nyter jeg bare dagen i solen, men venner, familie, is og lesing. Så jeg pleier å vente til litt senere på kvelden, når det fremdeles er varmt nok, men varmen er ikke drepende. Drar med meg noen som trenger en treningsøkt og drar opp til skogen. Jeg pleier å starte med å gå i litt tempo, så jogge og diverse styrkeøvelser når jeg nærmer meg bilen igjen. Det er mye deiligere å jogge ute i skogen. Det er så mange forskjellige terreng, opp-ned-rett frem og opp igjen, + mye kulere ting å se på enn du har på en mølle. Gud som jeg elsker solen og naturen! 

Så en litt spesiell 17 mai feiring i år, med tanke på at jeg ikke skulle feire den med Erling, noe som var veldig tøft, men må si det ikke gikk helt galt. Men derimot var det to ting som gikk veldig galt: Først så hadde jeg klart å bruke for mye varmebeskyttelse på håret, så det nektet å krølle seg, sånn nada! Vi fikset dette ved å spraye med hårspray før vi krøllet det. Viste at dette kom til å funke, men skader jo håret ekstremt mye, og så knusk tørt ut hele dagen. Problem nr 2: sov over hos en venninne, og da jeg skulle ta på meg bunaden, innså jeg at gravity har hatt noe å si det siste året. Halve siden av kjolen hadde revnet.. Jeg arvet bunaden av mamma, som har arvet den av sin bestemor, så ikke akkurat ny, men turte ikke bruke den i tilfelle det skulle bli verre. For akkurat nå er det bare å få tatt den til en skredder som syr bitte litt så er den god som ny. Så tok på meg pysjen igjen, spiste en fantastisk frokost, også måtte vi ta en liten tur innom meg før vi kunne dra til byen. 

Jeg er faktisk meget stolt over meg selv, som klarte å finne et nytt outfit på 10 min (tok kanskje litt lengre tid), og derigjen noe som ikke alle andre skulle gå med (BikBok er alt for populært på 17). Så vi kom oss fort å greit ned til byen. Jeg kan egentlig aldri tenke meg å feire 17 noe annet sted enn Oslo. Det å være i byen mens barnetoget holder på, kaoset med transport, alle menneskene som prøver å komme seg fra et sted til et annet, det er rett og slett ett gigantisk kaos. Ingen ting fungerer, folk er overalt, men alle er lykkelige og i godt humør. Det er ingen som slenger med leppa eller lager problemer, alle er hyggelige og løsningsorienterte. Byen fylles med en ekstremt god energi du aldri kan oppleve noe annet sted på den måten. 

Siden planene mine egentlig var å være med Erling, endte jeg heller opp med mamma og pappa, så vi vandret gatelangs, spiste pølser og is. Var en utrolig herlig da. Gud så glad jeg er i både vennene mine og familien, de er fantastiske. Det var vell egentlig hele min 17 mai. Tenkte litt over alle menneskene jeg så som ikke feiret, det så ut som om det bare var en helt vanlig dag i mai, og jeg ble litt knust. Fordi det var nettopp det jeg gjorde resten av dagen, jeg vasket hele leiligheten og så på film. Tror det hadde vært helt perfekt for 1 år siden, men det var en ganske tøff kveld for å si det sånn. Men regner med at det ikke blir sånn lenge. Må vell bare lære meg hvordan jeg skal være single again (haha kanskje jeg burde ta en titt på filmen). 

Håper alle hadde en kjempefin 17 mai. 

Så en del som har skjedd i løpet av kort tid. Etter 4 og noe lange år med Erling, har det blitt slutt. Helt ærlig vet jeg ikke hva som skjedde med oss, men tror kanskje vi vokste fra hverandre. Vet egentlig ikke helt hvordan jeg skal takle dette, er som et sjokk for kroppen. Det å legge seg alene og ikke våkne av at han bråker mye om morgningen er deprimerende. Frem til nå, har jeg bare stengt meg selv inne i leiligheten min. Har ikke tatt kontakt med noen og unngått både familie og venner. Alle har vært støttende og prøvd å få meg ut av døren, men tror hjernen min har prøvd å benekte at det har skjedd og unngå alle blikkene. Selv om de har de beste intensjonene, blir det rett og slett for mye for meg. De få jeg har latt komme inn i hulen min har gjort så godt de kan å late som ingenting, men med en gang vi så vidt kommer inn på temaet kommer det et lite spørsmål som setter meg rett inn i skallet mitt igjen. Vet ikke hva det er, eller hvorfor jeg takler det på denne måten. Men alle har vell sine reaksjoner på ting. Tror jeg bare går igjennom en sjokk fase, hvor alt alle sier og gjør blir feil, men vil heller ikke være alene.

Men har bestemt meg for å prøve å gå tilbake til normalen, blogg, Australia planlegging, gjøre alt selv, jobb og ikke minst eksamen. Går vell ikke helt å late som ingenting, men jeg skal gjøre mitt beste for å ikke la dette påvirke meg akkurat nå som det er så mye viktig som skjer, heller sørge og ta den tiden jeg trenger etter eksamen. Kanskje like greit at jeg skal flytte vekk en stund og starte helt på nytt, men der igjen er det ingenting som holdet meg tilbake i Norge. Eneste grunnen jeg kom hjem fra USA var han. Men jeg må legge dette bak meg, finne meg selv uten han, og forhåpentligvis komme meg videre i livet. Blir vell siste bilde av oss her på bloggen, men vil ha det her, selv om det er over er det sånn jeg vil huske våre år sammen.

 

 

 

Følte bare jeg måtte dele denne. Elsker orginalen, mer enn jeg egentlig liker å innrømme, men syntes denne versjonen var spot on. Gir sangen en litt annen mening og de treffer notene perfekt så savner ikke Justin særlig. Tror kanskje det beste med sangen er når hun sier go fuck yourself, er så mange ganger jeg har hørt sangen og tenkt det i hodet mitt, men hun sier det rett ut. Sjekk den ut!