Midt i Royal National Park finner du utallige med forlatte perler. Siden Joel skal starte å jobbe fulltid, jeg jobber som om jeg aldri får lønn og Matilda skal tilbake til Sverige, tenkte vi at dette stoppet ville være en perfekt avslutning. Gjemt mellom trærne i nærheten av den nye Helensbrugh stasjonen, ligger en bortglemt og forlatt togstasjon. Det er en så utrolig enkel menneskeskapt struktur, men naturen har både tatt over og gjemt den bort, noe som gjør den utrolig vakker, og lite besøkt.

Vi tullet veldig med å finne frem, siden det ikke er noen adresse til stedet, men vi fant frem etter en god stund. Vi var egentlig klare for tidenes gåtur i en ekstrem varme, men det var snakk om 10 meter før vi var der (takk Gud). Så vi tok frem kameraet og begynte å knipse. Etter en liten stund kommer en dame bort til oss, og spør om vi har planer om å gå inn. Vi hadde jo egentlig ikke tenkt over det i det hele tatt, men bestemmer oss for å ta turen inn i den forlatte tunellen.

Vi kom oss kanskje 200m inn før vi måtte gi opp. Jeg hadde gjørme dekket over føttene og klarte nesten ikke å gå fremover, så for å ikke bli sittende fast bestemte vi oss å snu (tror nesten det er på bucketlisten min nå å gå hele veien til den andre enden). Det beste var at når damen skrudde av lykten (og vi fikk panikk), så vi at taket var dekket med glow-worms. Det er rett og slett noe av det kuleste jeg har sett, samtidig som jeg døde av panikk. Var kult nok, men faktumet var også at taket var dekket med dem. For å være ærlig kom vi oss ganske så fort ut.

Da vi endelig kom oss ut og vasket av gjørmen, startet vi å ta noen bilder igjen. Men det varte ikke lenge før damens gruppe møtte opp. Utrolig hyggelige mennesker. De var fra Sør-Afrika og har reist verden rundt i 2 år. Syntes det er helt sykt kult. Jeg reiser jeg også, men 2 år er lenge å være på tur.  Tenk hvor mye de savner familiene sine og hvor mye familien savner dem. Vi ble stående i kanskje en time for å snakke, og hjelpe dem ta bilder.

Det var ikke så mye annet å gjøre der, men hvis du leter etter det perfekte stedet for bilder er det verdt et stopp. Tror også det hadde vært utrolig kult for familier, rett og slett fordi tunellen er fylt med glow-worms. Kan se for meg at både gjørme-turen og det kan være en stor hit for barna. Tror det beste med stedet er at vi fikk et avbrekk fra varmen. Det var dekket med trær og tunellen var iskald, så vi merket ikke heten. Uansett, var et utrolig kult sted.

Kan sjekke ut GoXplore og deres mange reiser HER

Da var det endelig på tide å skrive et innlegg om det å komme seg til Australia og det formelle når du er her. Jeg kan fort si at jeg valgte å reise med GoXplore, og hvis jeg skulle gjort det igjen hadde jeg valgt det samme. For noen kan det kanskje virke unødvendig, mens andre angrer på at de ikke dro med et firma. Så for å gjøre det mer oversiktlig skal jeg sammenligne hvordan det har vært for meg som reiste med dem VS Anna som reiste alene.

Litt om GoXplore: Jeg har reist med dem før (Panda- tur til Kina), og var veldig fornøyd med selve firmaet. De tilbyr reiser til hele verden, som ikke er de vanlige Spania turene. Hvis du vil jobbe med løver, eller dyr generelt, jobbe som frivillig eller bare reise på noen spennende turer, er de mestre på dette. Et år med reising og jobbing i Australia kvalifiseres under disse reisene (som de tilbyr). Du kan gjøre alt selv, men med dem betaler du en sum også gjør de det for deg (basically hva hele innlegget kommer til å handle om)

Før reisen:

Det er ikke mye som må gjøres før du drar, men det lille er utrolig viktig. Du må skaffe deg et visum, bestille flybilletter, skaffe penger, bestille hostell, og andre små ting. Det er ikke det vanskeligste i verden å finne ut av hvordan man skal skaffe seg alt dette, men det kan være et ordentlig styr, og vanskelig å vite om man har gjort det riktig. Jeg som satt med eksamener, flytting, og diverse andre distraksjoner, slapp så å si unna fordi det ble gjort for meg. Så du betaler mer for å være lat og for sikkerheten, siden det er fullt mulig å gjøre det selv. MEN jeg tror den viktigste forskjellen er at du har noen å snakke med. Du kan spørre dem om alle de tullete spørsmålene du har, og de vil svare både deg og dine foreldre. Hvis du tenker over det, du skal reise til et sted, uten planer eller noen mål, du vet rett og slett ikke noe mer enn at du skal til Australia den datoen og du får se hva som skjer etter det. Det er utrolig godt å ha noen som vet hva de snakker om, som kan svare deg på spørsmål og roe deg ned.

Når du ankommer Sydney:

Når du kommer til Sydney vil Work and Travel være firmaet du har mest kontakt med. Det er dem du snakker med når det kommer til jobb og problemer som måtte oppstå mens du er i landet. Du får fremdeles mail fra GoXplore og de passer på at du er i god behold, men de er mer der for det formelle, og spørsmål relatert til Norge. Det gir mye mer mening når du er her, men blir som en GoXplore basert i Sydney. Så de første dagen får du introduksjon til byen, de hjelper deg med skattekort, bank, telefon, og småting. Dette igjen er noe du kan klare helt fint selv. Det går igjen litt på hvor sterk du er som en person. Det er ikke vanskelig og få seg et SIM kort, men det er stress og få seg alt samtidig som du leter etter jobb, sted og bo, er jetlagged, sliten og i en helt ny by.

Jobb i Australia:

Jeg vet ikke om jeg bare har hatt flask, eller hva det er, men jeg syntes at det har vært utrolig lett å få jobb i Australia. Du må nesten bare bestemme deg for hva du vil og gjøre det. Jeg tror at det ikke har så utrolig mye å si om du har et firma eller ikke, jobb får du. Igjen så kommer det an på hvor lett du vil gjøre det for deg selv, og om du er villig til å betale litt ekstra for det. Work and Travel har gitt meg så mange (og veldig rare) jobber. Hvis jeg er mellom to faste jobber setter de meg opp som vikar. Så det var utrolig lett og alltid få inn penger på kontoen.

Generelt og konklusjon:

Utenom det har jeg brukt Work and Travel til å svare meg på spørsmål, få australsk forsikring, reise tips, og diverse. Som jeg sa i starten av innlegget ville jeg valgt å reise med dem igjen. Med mindre det er pengene som står i veien, vil jeg nok alltid anbefale og reise med GoXplore, rett og slett fordi du har en sikkerhet under hele reisen. Jeg skal på roadtrip, og hvis jeg går tom for penger er alt jeg trenger å gjøre å ringe Work and Travel og de vil fikse meg jobb der jeg er. Det er en sikkerhet du ikke har når du reiser alene. Men det betyr ikke at det er vanskelig alene, det er så utrolig mange som gjør det og klarer seg like fint som alle andre. Så det kommer rett og slett an på hvor mye du er villig til å gi. 

I dag ble det nok en dag på stranden. Helt ærlig så har man ikke lyst til å gjøre annet i denne varmen. Jeg vet liksom ikke hvordan jeg skal beskrive det, men er nesten ulevelig. Så jeg tok med meg Matilda til Manly. Vi ble der ikke så lenge, siden stranden var stappet med mennesker, og vi bare ville se oss rundt og kjøle oss ned. Er utrolig vakkert der, men fergen dit er noe av det beste. Utenom det fikk jeg kjøpt meg løpe shorts, så nå skal jeg få gang på treningen igjen. New year, new body.. Klisje nyttårsforsett, men må starte en eller annen gang, og det er ingen dag som er bedre enn i dag. 

Jeg måtte selvfølgelig ta med meg Matilda på en av de vakreste turene i verden.  Siden hun kommer fra vinter og kulde er ikke huden hennes helt klar for den Australske solen, og vi bestemte oss for å starte så tidlig som mulig. Utrolig nok kom jeg meg også ut av sengen, så vi var i Coogee i 8-9 tiden. Det fikk meg også til å innse at jeg og Joel må en av disse dagene klare og komme oss ned til stranden for å se på soloppgangen.

Så jeg pleier vanligvis og bruke rundt en time på denne turen (når jeg ikke tar bilder), men i dag brukte vi nesten 7 timer. Vi stoppet på hver eneste strand for å bade. Det er så stekende varmt her, at havet føles ut som is. Det er som et fantastisk, men iskaldt isbad. Så vi gikk noen turer opp bakken, for å så gå ned til neste strand. Stakkar Matilda ville så vidt ut i vannet hun ble så kald, mens jeg løp likeglad ut hver gang.

Det er jo ikke bare stendene som gjør denne turen så vakker, men det er på toppen av hvert eneste berg får du utsikt over hele kysten. På et tidspunkt snudde hun seg, så på meg, og måtte innrømme hvor sjalu hun var. Det å reise rundt, leve ved havet, i varmen, er noe helt spesielt. Tror nok det var hennes favoritt ting her i Australia, og det som definitivt vil få henne tilbake.

Jeg innså også hvor forelsket jeg var i havet, badingen, og naturen, og måtte snakke med Joel da jeg kom hjem. Siden han jobber ved stranden, fant vi ut at vi likeså greit bare kunne flytte dit. Så det var en liten nyhet i midten av et rart innlegg.

Anyways, etter mye gåing, spiste vi litt mat i Bondi. Selv om hun virkelig ikke ville inn i det kalde vannet igjen, måtte hun selvfølgelig ta seg en dukkert. Hadde vært litt trist å komme hjem og innse at hun ikke hadde badet på den mest kjente stranden i Australia. Men det måtte bli vårt siste stopp. Vi var så utrolig solbrente og ødelagte etter en hel dag med gåing at vi måtte komme oss hjem. Så vi avsluttet dagen med is på sengen, mens vi så på Suits. Enda en mega bra dag i den ekstreme heten.

Ohh sweet God, jeg har hatt den beste dagen ever. Tilbrakt morgenen på stranden, og for å være ærlig trenger jeg ikke mer enn det for å ha en bra dag. Så etter det møtte jeg en venninne jeg ikke har sett på evigheter, og hadde den beste lunsjen jeg har hatt på lenge. Skal være ærlig og si at det ikke var den billigste, men definitivt noe det beste jeg har spist på lenge! Etter det hadde jeg en fantastisk dag med Joel. Han er den mest fantastiske gutten jeg har møtt. En perfekt dag.  

Litt i utkanten av Sydney finner du Featherdale Wildlife Park, hvor du kan se diverse av Australias dyr. Jeg hadde selvfølgelig bestemt meg for å ikke dra dit, siden jeg blir så forbanna på dyrehager. Men siden Matilda (som er på besøk) hadde sykt lyst til å dra, var det på tide å legge til siden politikken. Jeg har lest my om parken, og det er vell en av de bedre, hvor dyrene har masse plass, men det eneste folk er veldig i mot er alle fuglene i fangenskap. Så det var litt om min politiske stilling til parken, skal legge det til side og gi en mer generell beskrivelse av både parken og dyrene.

Sydney har de siste dagene hatt en ekstrem hetebølge, altså det er oppe i 40 grader. Så det var nok ikke den beste dagen å besøke parken. Dyrene var som oss mennesker og holdt seg i skyggen istedenfor i den stekende solen. Men til tross for slappe dyr var det en utrolig opplevelse. Parken fungerer slik at du faktisk besøker dyrene. De fleste (ikke aggressive) dyrene er ikke i bur og har store områder de kan gå rundt i. Det er enkle skille gjerder, slik at dyrene kan trekke seg vekk fra menneskene når de vil, men vi kan ikke følge etter dem. Så med andre ord: hvis ikke kenguruen vil hilse på deg er det ingenting du kan gjøre med det.

Vi hadde som alltid ikke planlagt turen særlig bra, men var utrolig heldige. Da vi kom var det middagstid for nesten alle, og vi fikk se på dyrene bli matet, og høre om de forskjellige artene. En av de frivillige som jobber der, kommer med mat, mater dem, men forteller alle om hvordan dyret lever, historien, og hvordan situasjonen er for dem ute i naturen. Tror min favoritt var Tasmanian Devil, som er noe av det rareste jeg har sett. Den var så kjapp at jeg egentlig ikke fikk tatt noen kule bilder, men Gud jeg skjønner hvorfor den kalles for en djevel. Lyden den lager er noe helt grusomt! Det høres ut som en døende kvinne og hund som hyler.  

Jeg tror Matilda likte Kenguruene best, siden de var veldig interesserte i henne og Joel. Slikket på alt og hoppet rundt mellom oss. Men mest av alt lå de nesten bare å døde i solen. Jeg ble selvfølgelig skikkelig urolig for at de var slappe. Begynte å spørre alle om de hadde det bra, og en av de ansatte så på meg å lo. “Har ikke du like lyst til å legge deg ned ved siden av han å dø? Det er jo alt for varmt. Tro meg de hopper og er veldig fornøyde med en gang temperaturen faller.” Så til tross for litt urolighet gir det jo mening. Ville vell kanskje vært mer feil om de hadde masse energi i denne varmen.

Anyways, mens Matilda og Joel koste deg med kenguruene fant jeg veien til koalaene. Det virker som om de blir litt oversett i spetakkelet. Du kan ta bilder med noen av de trente, så det er dit alle gikk. Jeg hadde null interesse med å stå ved siden av en sovende koala, og tok turen til inngjerdingen dems. Jeg stod og snakket med en mann som var ansvarlig for dem i kanskje en halv-time, før Joel dro meg vekk.

Litt rotete innlegg, men det er for varmt til å tenke klart, så liten konklusjon: Til å være en dyrepark, vil jeg si at det er en av de bedre jeg har sett. Mange av dyrene hadde ekstremt god plass og var på mange måter ikke sperret inne (i motsetning til oss mennesker), men det var også mange dyr jeg mener ikke hadde det bra nok. Fuglene var etter min mening ikke behandlet like bra, og jeg syntes det var unødvendig å klippe en måkes vinger, slik at den kan stå på utstilling.

Men hvis du er ute etter å se Australias fantastiske dyr har de hele kolleksjonen (så å si, eller de små). Jeg tror dette ville vært et utrolig kult sted og dra med barn, siden du før være med dyrene, se dem bli matet, og det er få som er truende. Etter hva jeg kunne se behandles dyrene veldig bra, og jeg ble også fortalt at de er en av de fremste parkene når det komme til å ta vare på koalaer. Så med mindre dyreparker er noe du vil holde deg unna, anbefales Featherdale Wildlife Park på det høyeste. 

Vet egentlig ikke helt hva jeg ville skrive i dette innlegget, men jeg er så utrolig klar for nye eventyr. Jeg er i landet Down Under, og snart er det klart for tidenes roadtrip. Er så sykt spent. Vi har ikke peiling på hvor vi skal stoppe, hva vi skal spise, eller hvor lenge vi overlever uten en dusj. Uansett om det er en uke eller fire, er jeg sykt giret. 

 

Har vært alt for opptatt, mye som har skjedd, samtidig som at ingenting har endret seg. Jeg satt og så igjennom bildene mine, og innså at jeg aldri postet noe om verken nyttårsaften eller julen min her i Australia. Kan kort og reit si at jeg var med Joel og hans familie og hadde en fantastisk juletid (hvis det er et ord).

2017 ble ringet inn på jobb. Må si det var en blandet følelse å så i baren, mens alle drakk seg fulle og koste seg med kjære. På en annen side var jeg på det beste stedet i Sydeny, gratis, og fikk betalt. Sydney er kjent for fyrverkeriet på nyttårsaften, og Luna Park har en av de beste utsiktene. Så da klokken ble 12 (10 timer før den ble det i Norge), stod jeg med Anna og sjefen, og så på det kuleste fyrverkeriet noen gang. Var en veldig spesiell opplevelse, men angrer ikke på noen måte på at jeg jobbet. Fikk med meg det kuleste, og fra utsikten folk har betalt 6000 kr for å nyte. 

Jeg elsker virkelig jobben min. Jeg har vært så uheldig når det kommer til jobb, hatt grinete og sure sjefer, fysisk tøffe og kjedelige jobber. Men jeg har endelig fått en jobb som passer meg helt perfekt. Det er ikke sånn at den er enkel eller noe, det er utrolig tøft, men jeg elsker det jeg gjør og koser meg mens jeg gjør det. Mange dager har jeg kjempe lange vakter og er ikke ferdig før midt på natten, men jeg elsker det fordet.

Det jeg liker best er at jeg nesten aldri gjør det samme. Joa jeg jobber noen familie dager og cocktail parties, men det blir ikke det samme. Det er alltid noe nytt, og noen andre mennesker så jeg kjeder meg ikke. Vi løper rundt, bærer tunge drinker og tallerkener med mat, polerer glass, mikser drinker, og får aldri tid til å klage eller stå stille.

Men det aller beste med jobben er at jeg får jobbe i bryllup og på konserter. Det er noe som er så spesielt med å være servitør i et bryllup. Selv om du skal være i bakgrunnen og hele målet ditt er å ikke bli sett, er det ditt ansvar at ting går som de skal. At folk ikke venter på drikke, må sitte med en tom tallerken, og får den perfekte maten.  Det første bryllupet var det en som hadde gjort en liten feil med maten, som i ettertid førte til at bruden var kjempe lei seg, og jeg kjente at hjertet mitt sank. Tenk at en person som tuller til litt kan føre til en dårlig følelse for noen som skal ha en så spesiell dag. Det er noen uker siden, og siden har vi ikke fått noen klager, og jeg bare elsker å se at alle er så fornøyde. Det er en så stor dag, og når gjestene er fornøyde er brudeparet også.

Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe på konserter, du får vært der, gjort noe og tjent penger. Og endelig har jeg klart det. Jeg er personen som står bakerst og synger på sangene, mens jeg lager drinker og stresser. Eller den som står med en lommelykt og viser deg setet, og resten av tiden kan jeg stå å se på. Vi har ikke de store konsertene som Jay-Z og Lady Gaga, men heller de litt eldre. Som i går jobbet jeg Vengaboys (for dere på min alder husker dere vell kanskje Boom Boom Boom, I want you in my room), og de er så utrolig dyktige! Føler de eldre sangene er litt bedre, fordi det var før autotune,  så de kan faktisk synge sangen slik du hørte den på radioen.

Så til tross for såre føtter, senebetennelse i armen, lite søvn og lange dager, elsker jeg jobben og skal nyte den så lenge jeg kan.