Da vi våknet i dag var høljet det ned med regn. Så det å dra tilbake til broen var uaktuelt. I stedet la vi i oss ut på landevegen. Litt kjipt med dårlig vær, siden vi kunne se at det meste vi kjørte forbi hadde fantastisk utsikt og var utrolig vakkert. Vi tok ikke den vanlige motorveien, men en landevei som gikk langs kysten. Til tross for regn og sterk vind, kom vi oss ut av bilen for å ta bilder på alle stedene med bra utsikt. Kjempegøy og vi ble veldig rutinerte på å komme oss inn og ut av bilen. Selv om vi våget livet for bilder, ble ingen av dem særlig bra, siden det ikke var mulig å kontrollere håret. Det fløy akkurat slik som det ville.

Dette var kanskje en av de billigste dagene vi har hatt: vi kjøpte et måltid på Panda express, og spiste heller nøtter hele veien. Siden vi må være i LA den 16 valgte vi å gjøre det man vanligvis gjør på to dager, i løpet av en. Så litt stress og mye kjøring, resulterer i billige og raske løsninger.

Tror de stedene vi likte oss best var Santa Cruz, Carmen og Bixby Creek Bridge. Siden det var vinter var det ikke så mye å gjøre i Santa Cruz, men tror nok jeg kommer til å dra tilbake hit en sommer! Virker som en morsom by, særlig når du er ung. Carmen er vell det motsatte, virker mer som en by for pensjonister, med små, vakre hus og rolige gater. Vi vandret en kort liten tur langs stranden før vinden tok oss igjen. Bixby Creek Bridge er vell ikke akkurat et sted, men en bro. Vi stoppet på begge sidene av broen for å ta både bilder og se solnedgangen.

Etter at solen gikk ned var det ikke så mye annet å gjøre, enn å komme oss til Cayucos. Er jo ikke mulig å se lengre enn 2 meter, så ikke viste vi om vi kjørte i skogen eller langs kysten. Interessant kjøretur må jeg si.

Etter rundt 2 timer kom vi endelig frem i Cayucos, og inn på hotellet. Men vi hadde (igjen) gjort en MEGA feil. Siden de fleste hotellene ikke har rom for 3, og vi sover i samme seng, hadde vi bare bestilt for 2. Da manageren/daglig leder, så den 3 personen (meg), klikket det helt for han. Han kjeftet vennene mine til døde. Jentene ble livredde og sa at jeg ikke skulle bo der, men bare kjørte dem dit, og da de kom tilbake på rommet hadde han belastet kortet med 100$ ekstra. Jeg mener ikke at det de gjorde var riktig, men er det en måte å behandle gjestene sine? Klikke mentalt på dem, og stjele penger? Vi satt jo da selvfølgelig i en knipe: hvor skulle jeg sove, og en gretten mann. Løsningen vår var å krangle med hotellet og få pengene tilbake. Dette tok da rundt 2 timer, noe som var helt topp etter en 9 timers kjøretur. Fikk pengene tilbake, og kom oss til et annet motell. 

 

Lurer på hvor mange andre ting vi kan tulle til? Vi har hvert fall lært en god del: sjekk anmeldelser, å være ærlig om hvor mange vi er og å bestille bil før du lander på flyplassen.

Så nå har vi forlatt Bozeman. Var egentlig helt forferdelig, og merker at jeg kommer til å savne stedet, men særlig alle menneskene her. De siste ukene har det vært veldig mye stress, med eksamener og og det og skuule ha tid til alle sammen. Er så mange fine mennesker her, og vi har gjort så mye sammen, så rart å bare skulle dra fra alle sammen. Anyways vi avsluttet med et skikkelig smell! Var siste bucket night, så etter å ha pakket (som var et hælvete i seg selv) og vasket gjorde vi oss klare for en kveld vi sent kommer til å glemme. Da vi kom på flyplassen var det helt klart fremdeles alkohol i blodet mitt, jeg hadde glemt billetten (men det gikk bra), og Malin måtte passe på passet, og Cole få meg på flyet.

Jeg våknet av at personen ved siden av meg dyttet: så flyttet meg fort. Måtte bare spørre om vi fremdeles var i Bozeman eller om vi var i Salt Lake: alle lo! Jeg hadde tydeligvis hatt mareritt (sikkert om å dra fra alle) siden jeg satte meg på flyet, så ikke rart jeg ikke viste at vi var i Salt Lake. Turen til San Fransisco gikk like fort og greit (til tross for 30 min forsinkelse, som jeg ikke merket).

Så startet marerittet! Da vi kom på flyplassen skulle vi booke en bil… Dårlig ide! Brukte nesten 3 timer på å finne et selskap som 1 ikke var for dyr og 2 ville la oss som var under 25 låne en bil. Men til slutt fikk vi en.. Som var alt for liten! Til tross for at vi var 3, har vi 7 store kofferter, som ikke fikk plass på noen som helt måte! Så vi måtte gå tilbake, gråte, også fikk vi en gratis oppgradering! Verste er at til og med, med en SUV hadde vi ikke nok plass. Så vi måtte sette igjen Sally (siden hun hadde en ekstra) og komme tilbake for å hente henne. Hotellet vi kom frem til var noe av det verste jeg har vært med på! Dette kommer til å høres pinglete ut, men det var bare fullt av narkiser og hjemløse, som fulgte etter oss og skrek! Etter mye styr frem og tilbake, fikk vi hentet Sali og hun freaket helt ut! Vell og merke, var det blitt mørkt innen da. Vi dro på Subway og tilbrakte resten av kvelden med banking på døren og hyling.

Første vi gjorde dagen etter var å få pengene tilbake og komme oss vekk. Vi fikk et hotell 30 min unna sentrum, men det hadde ikke noe å si, så lenge vi kom oss vekk derfra. Vi tilbrakte resten av dagen på sightseeing, og med mange nisser. Er santa-con så alle var fulle og i kostyme overalt. Mega koselig! Har vært her før, så ikke så interessant å se alt sammen på nytt, men var gøy siden det var med jentene.

Er litt rart, føler jeg bare er på road trip, og at vi skal kjøre tilbake til Bozeman snart.

Så dette var nok den mest slitsomme dagen ever! Ikke at jeg ikke koste meg. Anyways, vi startet 12 på kvelden med shopping, og herre det var så mange bra deals. Har bare kjøpt julegaver til alle, som viser seg å være halve kofferten min! Vi gav oss ikke før i 4 tiden (på dagen) og da bare fordi jeg sovnet i Zara butikken. Hver gang jeg våknet var det noen som tok en snapp av meg, eller en som lurte på om jeg var ok.

Seattle er litt av en by, det er noe som skjer rundt hvert hjørne, men best av alt halvparten av menneskene er splitte pine gale! Og det er ikke bare noe jeg sier: vi snakket med en dame som var helt helt sikker på at hun var forlovet med Eminem! En haug med superhelter så vi også, som var der for å beskytte oss. Utrolig gøy å ta en prat med dem! Siden det var thanksgiving gav vi også mat og drikke til diverse hjemløse, trist å se hvor mange av dem det er. Men en mann vi snakket med fortalte at de har startet en ordning hvor de alle samarbeider: de møes ved slutten av dagen og deler pengene likt på alle, eller kjøper mat og deler.

Så da var vi jentene på tur igjen, og denne gangen i Seattle. Må si det er herlig å være i en by igjen, og merket av jeg savner Oslo. Ikke at jeg ikke elsker Bozeman, men noen ganger blir man litt lei av hvor lite det er der, og hvor få muligheter man har. Anyways, siden vi ikke har noen familie her, dedikerte vi dagen til sightseeing. Første stopp var Space Needle hvor vi tilbrakte nesten 3 timer. Etter å ha vært der oppe var det ikke særlig mye soltid igjen, og det er ikke vits å betale for å se ting du ikke kan se når det er mørkt. Men før vi gav opp rakk vi ta turen til bryggen, hvor vi vandret rundt. De andre jentene tok en tur i paris hjulet, mens jeg satt og snakket med noen menn som satt og fisket. Skremte livet av meg når de fanget en liten squid (husker ikke hva det heter på norsk), mens jeg stod å så på den begynte den å angripe meg (ikke egentlig, men det høres bedre ut, enn at den lagde rare lyder).

Jeg må si vi gjorde thanksgiving dinner helt feil, i istedenfor en stor herlig middag, hadde vi mikrobølgemat. Ikke at det var dårlig, men alle lo godt da vi sa det var middagen vår. Vi tok kvelden ganske tidlig med tanke på at vi skulle opp igjen kl 12 for å shoppe: Black Friday Baby!

Så vet ikke helt hvor jeg skal starte! Dette har vært den sykeste og rareste helgen her i Bozeman! Halloween er en gigantisk ting her, så folk startet med kostymer på mandag, men vi tok det ikke fullt ut før torsdag. Så vi som ikke hadde eksamen på fredag, dro ut på byen, innført i et enkelt kostyme. De fleste tok det ikke helt ut, men ingen kom som seg selv, noe jeg syntes var veldig gøy. Samtidig vet jeg ikke hva som skjedde, har ikke sett så mange mennesker og alle i mega bra humør. Meeen samtidig var jeg helt helt ødelagt på fredag! Det var så ille at jeg ikke kom meg til timene mine, og ikke skjønte hvordan jeg skulle komme meg ut på kvelden.

Men til tross for en forferdelig hangover, fikk vi på oss sminke. Jeg var vell veldig enkel siden jeg var Hermine, og hun er jo naturlig, mens vi brukte 2 timer på å sminke Malin. Men selvfølgelig klarte Malin og sette seg på staven min, så den brakk i to. Alle skjønte med en gang at jeg var Hermine, men kommenterte at jeg sukke vært Ron, siden jeg hadde en brukken stav. Siden vi tok turen til byen dagen før, ble det house-party på lørdag. Utrolig gøy også siden alle tok den helt ut. Merkelig nok er jeg veldig flink i bord-fotball (Eller hva heter det på norsk egentlig?) til tross for mye alkohol i blodet. Etter 2 timer var jeg og Annika fremdeles ubeseiret, og alle gutta litt sure. Det verste med kvelden var nok at jeg og Hans nesten ble arrestert. Vi bestemte oss for å ta en tur på sykkelen, og tenkte ikke over at vi hadde drukket, og selvfølgelig ble vi stoppet av politiet. Ingen av oss husker helt hvordan vi kom oss ut av det, men på en eller annen måte klarte vi det. Så det var hint nok til at kvelden var over og vi kom oss i seng.

Så jeg trodde at det var forferdelig å våkne på fredag, men lørdagen var en helt annen skala av hangover! Viste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, og ikke klarte jeg gjøre noen av leksene mine. Satt rett og slett hele dagen og døde sammen med Sally. Tror jeg må finne på en kur mot dette i fremtiden. Være den personen som kurerte fyllesyke! Anyways, etter å ha hatt verdens mest slappe dag, var det på med sminken igjen. Denne gangen skulle jeg ha Malin sitt (død brud) og hun skulle ha min. Eneste problemet var at jeg hadde mistet både tryllestaven og slipset, og kunne selvfølgelig ikke huske hvor. Hun var ganske forbanna for å si det mildt, men var ikke så mye jeg kunne gjøre.

Siden det var Halloween Weekend dro vi igjen på house-party, som var like bra som dagen før. Men festen ble fort avsluttet pga politiet. Jeg fant også ut at siden jeg er 21 har jeg ikke lov til å drikke i nærheten av de under, meget rart, men vi får følge loven. Etter det fant vi ut at vi skulle dra ned til byen. Er fremdeles litt forbanna for dette, siden vennene mine satte meg i en veldig ubehagelig situasjon, hvor den eneste måten vi kunne bli kjørt var hvis jeg satt i baksetet med en gutt jeg ikke kjente. (Bare så det er sagt har jeg min kjære Erling i Norge). Hele turen måtte jeg dytte hendene hans vekk, noe jeg ikke syntes er greit. Det skal ikke være nødvendig å gjøre det mer enn en gang. Det skulle heller ikke være nødvendig å la meg være i den situasjonen for å slippe å gå.. Jaja.. Men så med andre ord var jeg litt oppgitt når vi endelig kom oss til byen, og jeg dro heller tilbake med en annen gruppe for å få i meg litt mat. Var kjempe dårlig gjort av meg, men tror jeg bare var sliten og hadde litt kort lunte. Hadde uansett en kjempe morsom kveld, og fikk også i meg nattmat til en forandring.

Dagen etter text fra Carl:

Carl: Do you have painkillers in your room?

Me: Yes, why?

Carl: Can you please bring them to Roskie?

Trodde jeg skulle dø av latter, hadde så lite planer om å ta en 20 min gåtur dit, men siden han var så grei og gav meg jakken hans på lørdag måtte jeg ta meg en tur. Men det var vell også mest fordi han virkelig trengte det, men tror ikke jeg skal dele de detaljene, siden de er lite delikat

Etter en lang natt var ikke alle helt på topp, så vi fant ut at det beste var å drøye kjøreturen. Alle har sykt mye som skal gjøres hjemme, men det er ikke verdt risken av å kjøre med slitne sjåfører. Så vi dro igjen til Tim Hortons for å få i oss litt mat, hvor vi skilte lag med den andre gruppen (igjen). Alle disse turene er ikke særlig billig og begynner å merke at jeg må spare litt, og det gjorde også de andre i min bil. Så vi valgte å ikke bli med på sightseeing, som ville kostet oss en del, og vandret heller rundt i byen.

Litt trist å gå inn på en kjøpesenter å bli nektet shopping. Carl vet at vi kan bruke flere timer i en butikk, og at det som regel innebærer at vi må inn i flere. Når du først har brukt litt penger er det lett å bruke mye mer. Særlig siden vi var i Canada hvor alt er billigere. Men men, i stedet gikk vi bare rundt og så på butikkene, fikk i oss litt mer mat, og gikk tilbake til bilen.

Kjøreturen hjem var alt for lang! Og Erik kjørte det første timene, hvor det var sol, så jeg måtte kjøre på svingete vei i mørket. Måtte bare klage litt, men var ikke så ille. Alle i baksetet sovnet så jeg og Sally fikk litt alene tid. Vi var vell hjemme i 10 tiden, døde hele gjengen og gikk rett til sengs. Alt i alt en bra tur.

I motsetning til planene kom vi oss ikke opp tidlig, men sov til vi følte for å stå opp som var i 11 tiden for meg og Sally. Mens resten fikk litt ekstra skjønnhetssøvn var vi på badet og tok på oss sminke, siden alle alltid skal klage på at vi tar så mye plass og bruker så lang tid. Anywyas, de våknet til slutt og vi kunne brife med at vi var klare.

Vi spiste selvfølgelig frokost på Tim Hortons, som er en alt for vanlig fast-food restaurant i Canada. Er ikke fan av den slags frokost, men måtte få mat i magen. Ville ikke ende opp som sist, hvor vi nesten sultet og tørket i hjel på turen. Men som alltid endte det med at guttene spiste halvparten av maten vår. Etter det brukte vi vell 1 time på å finne ut hvor vi hadde lyst til å dra. Halvparten av stedene var stengt siden det var vinter, og resten var for langt unna. Men til slutt ble vi enige om hvor vi alle ville og la ut på veien.

Det var en times kjøretur unna. Men uten GPS klarte vi å miste den andre gruppen! Vi stod og ventet ved stedet vi hadde blitt enige om, men ingen møtte opp. Tror kanskje det har noe med at vi kjører litt for fort, mens de andre kjører mye saktere en grensen. Noe vi definitivt må skjerpe oss på, særlig siden det er grunn nok til å sende oss hjem. Tror kanskje det er fordi vi er så lei av å kjøre hele tiden, og bare vil komme oss frem. Men når det er 1 time, sparer vi egentlig ikke så mye tid på å kjøre fort.

Sååå, turen rundt var ekstremt fin! Var ikke iskald så hadde på oss litt for mye klær + det var ikke den lengste turen, slik som alle andre. Vi kunne faktisk gå rundt og nyte det vi så, ikke bare komme oss fra A til Å. Vi fikk tid til å kose oss i stoler med vakker utsikt og øl, ha løfte konkurranser og tulle. På vei tilbake fant jeg og Malin ut at vi hadde fått nok av tullet til de i baksetet og spilte norsk musikk på full guffe. Slo helt feil, siden de alle digget gamle russesanger og alt vi har å by på. Må si det fikk meg til å savne Norge litt, særlig i kombinasjon av å være i en storby igjen.

 Den andre gruppen kom tilbake en time etter oss. Det viste seg at de hadde funnet frem til rett parkeringsplass men vi hadde tatt to forskjellige turer, og derfor aldri møtt dem. Til en forandring tok vi oss tid til å spise en ordentlig middag på en irsk pub, som av en eller annen grunn hadde konsert i kjelleren, og male kurs oppe. Veldig rar kombinasjon må jeg si, men underholdene.

Siden vi var i Canada, og mange ikke er 21 måtte vi hjem å få i oss litt alkohol. Kunne ikke dra hjem uten å la småbarna dra til en klubb. Er så gøy å være med så mange folk, når alle er venner og digger hverandre. Litt drama blir det alltid når så mange drikker, men det gikk mega fort over, og vi hadde en fantastisk kveld. Beste var vell egentlig når vi kom tilbake, siden vi hadde skilt lag og gikk i små grupper. Vi møtte Erik i gangen, men Anna var borte. Vi gjorde oss klare og la oss til å sove, før alle hører at det banker på døren, men ingen åpner. Jeg sovnet før neste bank kom. Anna stakkar hadde stått ute i 10 min, gått opp til det andre rommet som mente vi var våkne, og stått utenfor i 5 ekstra min, før Malin sluttet å snorke og åpnet døren. Vi er tydeligvis ikke så greie når vi er fulle og trøtte. Men hun fikk tatt igjen, ved å vekke alle sammen. Lyste telefonen i ansiktet på alle. Siden vi jentene uansett ligger inntil hverandre fikk guttene også sovet i sengen, så alle fikk en god natts søvn

Så som vanlig kom vi oss aldri ut til den tiden vi hadde planlagt. Vi lå ca 1 time bak den andre bilen, men vi tok det fort igjen. Må si det er veldig går med disse turene, men jeg er så lei av å sitte i bilen! Hele kroppen gjør vondt og jeg trenger virkelig en god massasje snart. De 3 første timene gikk veldig fort, hvor vi som satt bak bare tullet hele veien, men etter det var det 5 kjedelige timer, med mye soving og klaging. Døde da Erik fant ut at han skulle begynne å mobbe Sali for klagingen (noe hun alltid gjør). Vi andre har vell så å si blitt immune og bare overser det, siden vi vet at hun bare gjør det siden hun kjeder seg, men han har ikke vært nok med henne. PS: Hun har nok selvironi til at det ikke er verken frekt eller slemt, hvis ikke hadde ingen av oss gått med på det (inkludert henne selv).

Å kjøre gjennom boarder-kontroll var en opplevelse! De er ikke like strenge som Amerikanere, og det første Sall klarer å spørre om er: Hvor burde vi feste når vi kommer frem? Hadde det ikke vært for den kommentaren hadde vi aldri kommet oss inn i landet. Vi hadde null peiling på hva hotellet het, og ikke hadde noen av oss nett (vi hadde ikke tenkt på at vi skulle til et annet land og at vi ikke har dekning der). Så mannen i passkontrollen spurte -Ohh, I bet you guys are the trouble makers-, og smarte Erik svarte -Yeah not us two, but the girls in the back-, -Yeah I was warned about you guys from the group in front, they said you might cause some trouble here, you´re going to Ramanda hotel, btw-. Hele bilen døde av latter, men vi kom oss hvert fall til Canada!

Hvordan vi kom frem dør de andre er et veldig godt spørsmål, men vi var litt smartere siden stoppet for å få i oss noe mat, så vi slapp stresse med det da vi kom frem til Calgary. Planen var egentlig at 5 jenter skulle sove på et romm og 5 gutter på et annet, men så trakk en jente seg og en annen gutt ble med. Og pga det, endte Carl og Erik på rommet med meg, Sally, Anna og Malin. Men vi var ikke særlig greie og tok sengene, mens de fikk gulvet.

Litt rart å være i en storby og ikke på landet lengre, men samtidig var byen helt tom! Hvis du går ut i 12 tiden i Oslo er byen full av mennesker som koser seg, men her var det helt stille. Vi kom oss hvert fall til en cowboy bar: noe som var AWESOME! Har aldri vært på en sånn klubb, spilte bare country musikk og danset rare danser. Utrolig gøy

Så da var vi klare for enda en road trip. Føler vi har vært i Bozeman alt for lenge nå, og det er på tide å komme seg vekk (bare tuller). Denne gangen går turen til Canada! Gleder meg grusomt må jeg si, siden vi er en stor gruppe og det ikke er verdens lengste kjøretur (noe det vanligvis er). Er litt trist å tenke på at vi bare har to turer (som vi har planlagt) etter denne. I går bestilte vi billetter til San Fransisco og hjem. Kan ikke tro at det er 2 måneder til jeg er i Norge. Neste tur blir nok ikke før Thanksgiving, hvor vi skal til Seattle og den siste store avslutningsturen til California. Jaja, vil ikke tenke mer på dette! Skal pakke, komme meg til timene og ut på veien.

Håper alle får en strålende helg.