LEKTORPROGRAMMET

I dag er en av de dagene jeg syntes alt er litt teit, så jeg tenkte jeg skulle dele mine tanker om lektorprogrammet på UiO. Først vil jeg si hva jeg tror jeg forventet før jeg startet på utdanningen og hvordan jeg opplever det i realiteten.
Jeg startet på lektorstudiet etter ett årstudium på HiOA (utviklingsstudier), så jeg kom ikke rett fra VGS. Allikevel er det stor forskjell på høgskolen og universitetet. Lektorprogrammet beskrives slik: “Vil du bli den gode læreren med solid faglig fordypning og pedagogisk kompetanse som skaper en levende, motiverende og variert undervisning? Da er Lektorprogrammet noe for deg.” (sitatet er en link). Så med andre ord ville jeg bli en god lærer, med solid faglig fordypning, jeg vil ha pedagogisk kompetanse osv. Så naturlig nok tenkte jeg at jeg skulle fordype megi fagene jeg valgte og at jeg skulle lære og bli lærer. Samtidig tenkte jeg at jeg ville lære enkelte fag fra en annen vinkel: hvordan vi best kunne lære bort fagene. Jeg tenkte også at du selv kunne velge hvilken fagkombinasjon jeg ønsket. Jeg kan på ingen måte spansk, fransk eller tysk, mens engelsk er favorittfaget mitt. Så hvordan var det i realiteten?

 Jeg kan vell enkelt si at 100% av faddergruppen min ikke hadde planer om å ta tilleggsfag innenfor fremmedspråk (og  95% har droppet ut). Alle hadde en annen idee om matte, samfunnsfag eller historie. De som ikke kunne noe annet språk enn engelsk måtte derfor ta norsk. Det var lett å tenke der og da at det ikke er særlig å klage over, men når jeg ser tilbake er dette tydelig ett problem. Det å velge et fag man ikke er interessert i øker ikke motivasjonen, og når en må ta fag som NOR1300 (nordisk lit.) og NOR1100 (norsk grammatikk) er det vanskelig å unngå en strykkarakter. Jeg sier ikke at det ikke er mulig å få bra karakterer eller bestå fagene, men når faget tvinges på studenter, kommer ikke motivasjonen av seg selv.

 å til det å utdannes som lærer? Noe av det første vi hørte var hvordan mange av lektorstudenter i realiteten ikke ender opp som lærere. Mange faller av i løpet av de første årene i jobben. Der og da tenkte jeg det var noe av det rareste jeg hadde hørt. Hva er poenget med å ta en lektorutdanning hvis du ikke vil jobbe innenfor læreryrket. Ett år senere er det klart for meg hva som skjer. Etter fem lange lange år på UiO er man klare for å komme seg inn i jobben, en har utdannet seg til. Men blir vi virkelig utdannet som lærere? Er vi ikke bare studenter med en solid faglig fordypning ? Slik jeg opplever det lærer vi ikke hvordan vi skal lære bort noe, hvordan vi skal takle utfordringer (som mobbing og foreldre), hvordan vi skal gå frem for å rette prøver, osv. I engelsk litteratur lærer vi ikke om bøkene som er relevante for verken ungdomskolen eller videregående, vi lærer om forfattere og verk de finner interessante, vi sitter som studenter, pugger og fokusere oss på å lære informasjonen selv. Og pedagogikk fagene? Joda der lærer vi om teorier, hvordan de gjorde det på 1700 tallet, hva de tenkte da? Jeg skjønner selvfølgelig at det er interessant og viktig med historie, men hvordan skal vi kunne bruke dette i yrkeslivet. Vi pugger bare teorier? Og praksisen er virkelig “gull verdt” (ironisk), alle har forskjellige oppfatninger av hvordan praksisen foregår, og det er varierende kvalitet. Min første gang i praksis var fantastisk, jeg lærte mye og veilederen motiverte oss for resten av skoleåret. Praksisene etter det var rett og slett bortkastet tid. Veilederen hadde på ingen måte tid til oss, vi var bare til overs. Vi fikk heller ikke godkjent fravær fra de obligatoriske seminarene, så med andre ord måtte vi velge mellom praksis (hvor vi ikke følte oss velkommen) og fag som #1 gav oss studiepoeng, og #2 vi har eksamen i. Jeg sier ikke at alle har en dårlig opplevelse med praksisen, men den er alt for variert. Fakultetet gjør det ikke klart hva de ønsker fra veilederen og de gjør det heller ikke klart hva de ønske fra oss. Retningslinjene var åpne for tolkninger, som førte til varierende standard. Jeg kan helt ærlig si at veilederen vår ikke viste at vi skulle komme. Så hva er det vi egentlig gjør på lektorstudiet? Vi jukser oss til en mastergrad med PPU inkludert. Etter min mening får venninnen min på lærerutdanningen en mye bedre faglig kompetanse til å lære bort informasjon (til tross for mangelen på den faglige fordypningen) enn det vi gjør på lektorstudiet.

Etter min mening burde program beskrivelsen endres: Vil du bli den læreren med solid faglig fordypning og teoretisk pedagogisk kompetanse som skaper en PP bassert, demotiverende og kanskje litt ensidig undervisning ? Da er Lektorprogrammet noe for deg. Vi utdanner de smarte lærerne som trenger 5 år i yrket før de har lært hvordan de kan lykkes som faglige formidlere. JO også en siste ting: Hvilket fakultet tilhører vi egentlig? Hver gang det er noe som skal fikses løper jeg som en høne rundt på UiO. Jeg blir sendt fra den ene enden til den andre! Hvis noen finner svaret på dette vil jeg gjerne vite det! Hadde part meg et parr 1000 kalorier J Håper alle har hatt en bedre dag en meg!

Kisses for my fishes ❤