VOLD OG DAGENS UNGDOM

Så det sykeste skjedde i går på jobb. Ikke bare ble vi veldig satt ut av selve situasjonen, men også hvordan ungdommene reagerte: Vi har mange unge gutter som kommer i store gjenger og lager mye bråk, alle med utenlandsk opprinnelse. Så mange tenker at disse byr på problemer, men slik jeg oppfatter dem er de veldig velloppdratte unge gutter, men tenåringer som liker å tøffe seg litt. Så en gjeng på 7 var innom butikken og bråkte masse, og selvfølgelig får vi mange klager på støynivået og at noen føler seg truet. Jeg bli alltid usikker på hva jeg skal svare, skjønner at noen kan føle de er truende, men jeg har hatt dem som kunder så lenge jeg har jobbet og jeg vet de er kjempe hyggelige.

Uansett, plutselig kommer en av guttene løpende inn og spør om han kan låne telefonen min og om jeg kan ringe på sjefen. Jeg svarer selvfølgelig, gir han telefonen og får sjefen til å komme bort. Han forklarer at han må ringe politiet og lurer på om sjefen kan bli med han ut. Jeg har full oversikt over hva som skjer på parkeringsplassen, og på en av verandaen står det en mann og slår til en dame med barnet i hendene. Jeg tror aldri jeg har blitt så sjokket. Jeg ser sjefen løpe bort og hyle til mannen, noe som hjelper og mannen forsvinner inn i huset. Han stod midt på dagen og slo til damen sin. Hvordan er dette mulig?

De har vært kunder så lenge og virket som det mest perfekte paret, men det er helt sykt hva som skjer bak lukkede dører. Jeg skal ikke si at dette ikke var første gang, men det jeg tenker er at hvis du går så langt at du slår henne hvor alle andre skal se, er det nok ikke første gangen du tråkker over streken. Hvem har hjerte til å slå til noen? Hvordan klarer du å ty til den slags vold, jeg kan skjønne at du kanskje dytter til og tulle slåss når du blir sur, og det er ikke greit, men han slo virkelig til henne. Ikke nok med at han slo, men hun hadde en liten baby i hånden. Hva hvis han hadde slått ungen ut av hånden på henne eller truffet ungen? Hvordan har du hjerte til noe sånt? Han setter ikke bare damen i fare, men også barnet. Og at han ikke engang blir flau og at sjefen og mennesker må skrike på han for å få det til å ta slutt. Jeg blir så utrolig oppgitt og jeg kan ikke forstå. Jeg kan bare ikke forstå hvordan du kan være i et forhold med noen som mishandler deg og setter barnet ditt i fare? Det er så forferdelig og jeg håper at jeg aldri kommer i en situasjon hvor jeg faktisk skjønner det. ALDRI.

Uansett, det som lysnet situasjonen litt for meg var hvordan disse ungdommene reagerte. Du kan si hva du vil om dagens ungdom, men de er oppegående og flinke. Var så mange mennesker som så dette, men de som reagerte først og på en veldig riktig måte. De satte ikke seg selv i en farlig situasjon og konfronterte mannen, men gjorde det de kunne for å kontakte politiet og noen som passet bedre til denne konfrontasjonen. Jeg merker at jeg ble litt stolt over deres reaksjon og hvor voksne disse tenåringene var. 5 minutter før hadde de fått klager, blikk og frekke kommentarer. Selv om de er fulle av hormoner, bråker litt og kanskje kan virke litt truende når de er i en stor gjeng, kan du regne med at hvis det skjer noe vil de passe på deg. Kanskje de har litt feil prioriteringer, men de viser at de bryr seg om de rundt og de er villige til å sette foten ned når det skjer noe de ikke er enige i.

Jaja, litt rotete innlegg.. men jeg følte for å skrive det. Føler det beskriver både det skumle og det håpefulle med fremtiden.