Etter å ha jobbet på fabrikken noen dager, er døgnrytmen min litt ødelagt. Våknet i 7 tiden å var helt opplagt. Ikke at det er krise, man får jo mye ut av dagen, men blir sliten så utrolig tidlig. Anyways tilbake til temaet: revenge! Så satt her med frokostblandingen og kaffen og tok meg selv i å legge de sykeste planene, ingen av dem er dirkete slemme eller noe, men er det verdt det. Skriver bare denne personen, siden denne bloggen er ikke her for å henge ut NOEN, så anonymet lenge leve!
Jeg tåler mye, og det skal veldig lite til for at jeg tilgir og glemmer, men nå har en person gått langt over grensen jeg egentlig ikke har. Det er en person som betyr så mye for meg, som bare sårer meg (bak ryggen min). Denne personen har lovet å være ærlig med meg og slutte og lyve, men for noen uker siden fikk jeg vite om enda en løgn, og det stakk så dypt at jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg tenkte at jeg som alltid bare skulle la livet gå videre, men jeg tror ikke jeg klarer det. Jeg har lyst til å late som ingenting, men også å konfrontere. Jeg vil såre personen like dypt, samtidig heve meg langt over det. Jeg vil ikke ha personen i mitt liv, men jeg vil heller ikke miste personen. Jeg vil at alt av informasjon skal forsvinne, slutte å virke i bakhodet mitt, men jeg vil også gjøre det samme mot denne personen. Litt dårlige tanker her på morgenkvisten, men får det bare ut så jeg kan ha en bra dag videre.
Har du noen gang tatt hevn, hvorfor og var det verdt det?
Em's Travels and more 
trist når sånt skjer:/
LikeLike
å så trist. Det er vanskelig å vite hva man skal gjøre i en slik situasjon. jeg tror den største hevnen er å forsvinne fra livet til den. eller i det minste ta en pause fra den så den forstår hva den har gjort og at den har gått over grensa! Håper det ordner seg<3
LikeLike
Jeg ser ikke på hevn som et allternativ. da synker du bare til den personens nivå og tro meg it’s not worth it. Konfontrer heller personen og når du er ferdig med det, gå videre.
LikeLike