Jeg kjenner jeg blir litt frustrert, når folk snakker om perfeksjonist generasjonen, og at vi alle har sånn press til å være perfekte. Blogger får da ganske mye hes for å fremstille livet som en dans på roser. Jeg kan egentlig ikke skjønne hvor dette kommer fra? Hva slags blogger er det folk sitter å leser, og hvorfor vil man at de skal være fylt med negativitet? Er det sånn at alle bare ser på bildene og ikke gidder å lese teksten, eller hva er det som er greia? De fleste på topplisten er vell der av en grunn og som regel er det ikke fordi de levde det perfekte livet, men heller det motsatte, og derfor skilte de seg ut fra alle andre?
Hva er det folk egentlig vil lese? At man føler seg feit, men gidder ikke reise seg opp fra sengen? At huset kommer til å falle sammen, men rydding krever for mye etter en lang dag? At man har spart til en veske, men kan ikke bruke den på noe, fordi det kan gi andre dårlig samvittighet? Eller kanskje at barna ikke har oppført seg i det hele tatt, så du er mega forbanna og vil ikke se på dem? Vil en negativ blogg gjøre noe bra for samfunnet eller bloggeren selv?
Det er ikke så spennende å ta bilde av leiligheten eller rommet når det ser ut som det har vært en kollisjon, i stedet skriver du om de lange timene det tok deg å rydde, har en positiv spinn, og viser stolt frem resultatet. Det er utallige med bloggere som ikke er fornøyde med livsstilen sin, som har tatt tak i det og gjort den bedre, og velger å vise frem resultatene. Føler ikke at det er noen som hakker ned på andre, men som heller prøver å hjelpe. Viser frem sine motganger og hva som hjalp dem. Hvorfor fremstår det som et perfekt liv? Hvorfor har du oppnådd noe når du har klart å endre livsstilen din, ryddet rommet, spart til en dyr veske, eller brukt flere timer på å få de perfekte bildene. Hvorfor ser vi ikke på det som noe positivt? At vi er stolte over oss selv når vi oppnår noe bra, at vi kan inspirere hverandre til å klare det samme, istedenfor å føle oss presset til å være perfekte?
Jeg sier ikke at min blogg viser frem de dårligste sidene av mitt liv, men hvorfor skal den det? Jeg har skrevet om alt fra å få hjertet mitt knust, dårlige vennskap, forferdelige hudproblemer, mobbing, depresjon, rot og tull. Jeg hadde en krone til mitt navn, og jobbet så svetten rant for å komme meg til Australia, og når jeg endelig kom meg hit, er livet mitt fremdeles preget av 40 timers jobb uker. Det koster penger å reise, shoppe, og leve, og det er ikke noe som skjules. Det tar tid å holde rommet ryddig, lage den perfekte middagen, og det tar krefter å trene.
Er det ikke bare å ta en titt på bloggerne på TV2 og innse hvor mye alle gråter, krangler og sliter? Livet er ikke perfekt, men er ikke poenget å fokusere på det positive og streve etter det beste?
Em's Travels and more 
Og kebaben vår uti hagen står.
Uti hagen står.
Og der skal vi bo både vinter og vår.
Både vinter og vår.
Og kebaben står uti hundrede år.
Uti hundrede år.
Oaiaiai boff boff.
Oaiaiai boff.
Og kebaben vår uti hagen står.
Uti hagen står.
Og der skal vi ligge i soveposen vår.
I soveposen vår.
Og kebaben står uti hundrede år.
Uti hundrede år.
Oaiaiai boff boff.
Oaiaiai boff.
Og kebaben vår uti hagen står.
Uti hagen står.
Og der skal vi ligge med nattkikkerten vår.
Med nattkikkerten vår.
Og kebaben står uti hundrede år.
Uti hundrede år.
Oaiaiai boff boff.
Oaiaiai boff.
Og kebaben vår uti hagen står.
Uti hagen står.
Og madrassene våre av mose består.
Av mose består.
Og kebaben står uti hundrede år.
Uti hundrede år.
Oaiaiai boff boff.
Oaiaiai boff.
Og kebaben vår uti hagen står.
Uti hagen står.
Og bindingsverket av raier består.
Av raier består.
Og kebaben står uti hundrede år.
Uti hundrede år.
Oaiaiai boff boff.
Oaiaiai boff.
Og kebaben vår uti hagen står.
Uti hagen står.
Og bindingsverk-fyllet av granbar består.
Av granbar består.
Og kebaben står uti hundrede år.
Uti hundrede år.
Oaiaiai boff boff.
Oaiaiai boff.
Og kebaben vår uti hagen står.
Uti hagen står.
Og raie-festene av bjørkenever består.
Av bjørkenever består.
Og kebaben står uti hundrede år.
Uti hundrede år.
Oaiaiai boff boff.
Oaiaiai boff.
Og kebaben vår uti hagen står.
Uti hagen står.
Og der skal vi brenne et bittelite bål.
Et bittelite bål.
Og kebaben står uti hundrede år.
Uti hundrede år.
Oaiaiai boff boff.
Oaiaiai boff.
LikeLike
Laila Monica Ribsskog: what?!
LikeLike
fint skrevet 🙂 fine bilder
LikeLike
Helt utrolig fint innlegg!! ER SÅ ENIG! men er vanskelig å tenke sånn synes jeg :O for føler andre tenker sånn om meg når jeg blogger
LikeLike
Janne: Tusen takk, ja skjønner hva du mener. Men folk må vell skjønne det.. Jeg dømmer deg hvertfall ikke!
LikeLike
Så utrolig flott innlegg ❤
LikeLike
Victoria Larsen: Tusen takk 🙂
LikeLike
Så enig i det du skriver! Jeg vil helst blogge om ting som kan inspirere andre, og selvfølgelig være ærlig med ting… Enig i at denne generasjonen helst VIL ha alt perfekt, men skjønner ikke at bloggere blir sett på som grunnen til dette ofte…
LikeLike
Vilde: Nei, er vell heller alle TV programmene, og rett og slett samfunnet. Føler vell at blogger er et bedre sted når det kommer til ærlighet.
LikeLike
Så enig med deg! Får ofte kommentarer på at jeg og andre som blogger alltid skal ta “perfekte” bilder. Men det handler faktisk om at man ønsker å dele noe fint og inspirerende, og et rotete rom er jo ikke det! Håper folk kommer over det der snart :p
LikeLike
Silje Reistad: Me tooo ❤
LikeLike