BLÅTT

Dagene går og livet begynner å ligne mer på en hverdag. Litt rart å tenke på at jeg flyttet til andre siden av verden for å styre med jobb, få meg venner og et annet liv. Jeg har ett liv her og ett helt annet i Norge, og noen ganger glemmer jeg hvorfor jeg valgte å dra. Tror jeg har kjent litt på det den siste tiden, siden alt jeg føler jeg ser er vinflasker og bryllup innenfor Luna Parks gitre. Det er så lett å bli oppslukt av jobb og alt rundt det. Så jeg dro meg selv opp fra sengen, skrudde av telefonen, tok jobbklærne og satte meg på en buss.

Jeg var ikke helt bestemt på hvor jeg ville, men jeg hadde noen timer før jobb og jeg trengte en forandring. Jeg trengte å føle at jeg gjorde noe annet, at jeg var i Australia og at jeg er her alene. Er kanskje litt rart å ville føle at jeg var alene, men det var sånn jeg kom hit. Det var det jeg egentlig skulle. Pakke sakene, jobbe og reise. Tro meg, jeg er overlykkelig over hvordan jeg har det i Sydney, men noen ganger er det greit å huske hvorfor jeg kom.

Så jeg satt på bussen, som tok meg mot kysten. Før jeg viste ordet av det var jeg på stranden. Jeg tok av meg skoene, og vandret rundt. Jeg tror ikke jeg har vært alene på stranden her, og det var utrolig forfriskende. Siden det var så tidlig og en ukedag hadde jeg havet nesten for meg selv. Så jeg satte meg ned på stranden, tok frem en bok og leste.

Jeg håper jeg aldri glemmer denne halve dagen jeg hadde for meg selv. Alt som gikk gjennom både kropp og sjel, vinden og lydene. Jeg trengte virkelig litt tid for meg selv langs havet. Fikk ladet opp til en ny uke med dobbelt vakter og spenning.  

SaveSave