DAG 2: RØFF OMVEI

Vi var våkne og opplagte nesten 1 time før alarmen skulle gå av. Vi sov utrolig godt, men før solen tittet frem var det lyst nok til at vi måtte våkne. Så vi tuslet ned til stranden for å få med oss soloppgangen. Litt geografi facts for de som ikke fulgte så godt med i timen (jeg var en av dem til tider). Solen står opp i øst og går ned i vest og siden vi kjører langs øst kysten av Australia vil vi kun få med oss soloppgangen (med unntak av Byron Bay, som er litt spes). Uansett var deilig og komme seg ut av bilen, som var overraskende enkel å sove i, og strekke litt på bena før vi la ut på tur igjen.

I dag gikk turen fra Newcastle til Port Macquire. Det virker kanskje ikke som de lengste kjøreturene i verden hvis du bare ser på distansen, men langs hele motorveien finner du turist drives, som vil si at du kjører en lang omvei enten opp langs fjellene eller standen. Så når du legger dem til kan du nesten triple avstanden, som vil si at i dag kjørte vi litt over 735 kilometer. Ikke at det gjør oss noe i det hele tatt. Det å kjøre langs stranden er helt utrolig, vi er bare omringet av strender og vakker natur. Mange steder er det ikke et eneste menneske å se, kilometer etter kilometer med sand og blått hav.

Det eneste negative med å være så langt unna sivilisasjonen er nok faktumet at vi er så langt unna. Vi tok oss en av disse omveiene og innså at vi ikke hadde planlagt det helt riktig og kom til å gå tomme for bensin. Det hadde nok vært det verste å stå på siden av veien og kanskje vente dager for noen kjørte forbi. Men heldigvis har vi nok av vann og mat til og overleve ganske så lenge. Heldigvis klarte vi å spørre noen som viste om et lite sted hvor vi kunne fylle på for en litt dyrere penge.

Vi hadde noen bommerter for å si det sånn i dag. Vi trodde vi hadde begitt oss ut på en av disse turist turene, så vi fulgte skiltet til noe national park. Med en gang kommer vi til dirt roads, noe som var helt greit tenkte vi. Vi fant en ku som hadde kommet seg ut, og jeg lærte at man skulle si ifra til bonden, noe vi gjorde. Så bra ting gjort i dag.

Tilbake til veien, så grusen og gjørmen sluttet aldri, og ikke hadde vi dekning for å se hvor vi var. I 2 timer kjørte vi i gjørme og sand omringet av trær og ingenting. Viser seg at det bare var en skog vi hadde forvirret oss inn i, så vi gjør ikke det igjen, særlig ikke med denne bilen. Det lille gode var at vi hadde kommet oss opp på toppen av et fjell og fikk se ufattelig vakre utsikter. Så skal ikke si det var en helt bommert.

Men etter mange timer med kjøring, rare samtaler, vakker natur, strender og feil-kjøringer kom vi oss til Port Macquire. Vi satte opp bilen så vi kunne legge oss etter mat, skrudde på gasskokeren, spiste nudler med grønnsaker.

Vi satt ikke mer enn 5 minutter før det begynte å sprute ned. Etter noen minutter kommer vi på at forhenget vi har på bilen, kanskje ikke var så vanntett. Vi satt en liten stund og spiste for vi tenkte at det ikke kom til å gjøre noe, men selvfølgelig da vi endelig kom oss ut og dro alt fra hverandre, var det for sent. Det var rennende vått, og madrassen var det ikke mulig å sove på. Så bra jobbet. Vi satt oppe i noen timer og snakket, ventet på at det skulle tørke, før vi endelig fikk dra til drømmeland.