HOLMENKOLLEN

Hvis det var ett sted jeg var sikker på at jeg ville ta med meg Joel, så var det til Holmenkollen, Oslos stolthet (neida). Siden vi har vært så grusomt heldige med dette fine været måtte vi selvfølgelig gjøre det beste ut av det. Ville jo egentlig ta han med på skogsturer, men må nok spare de stakkars knærne hans til helgens festligheter.

Uansett, vi kjørte opp til toppen, og vandret mot det store hoppet. Jeg viste ikke at det var verken en heis eller et museum der, så det sier litt om hvor lenge siden det er jeg har tatt turen. Tror ikke Joel helt klarte å forestille seg at noen skulle hoppe, stå på ski eller noe som helst, men er uansett en mega kul bygning med vakker arkitektur. For de som har en ekstra stor lommebok, eller som er litt vågale kan man også hangglide fra toppen og ned, noe som definitivt har havnet på bucketlisten min.

Museet var overaskende billig for å være ærlig. 130kr for voksen og 110kr for studenter (husker ikke hva det var for barn, de hadde også gruppe-priser). Vi var ikke sånn mega imponert over selve ski museet, siden jeg følte mye av det bare var litt tull og for de spesielt interesserte. Eller rettere sagt var det første-etasje, som ikke var helt for oss. Andre-etasje var litt mer aktivt. Er vell laget litt for at barn skal kunne ha det gøy, men du finner alle mulige ski, masse om global oppvarming og følgene av det, og et snø- museum. Eneste jeg tenker er at de skulle hatt et snø-rom. Høres kanskje litt rart ut, men er jo så mange som aldri i livet har sett eller opplevd snø. Er kanskje litt dyrt å holde det gående, men hadde vært kult tenker jeg.

Så etter å ha vandret litt rundt, lekt med diverse utstillinger og lært litt historie, tok vi heisen opp til toppen, og OH MY, verdens vakreste utsikt. De som sier at Oslo ikke er vakkert, har ikke sett mer en Karl Johan tenker jeg. Vi har en skjønn kystlinje, og ikke minst flere 1000km med idyllisk skog. Vi ble sittende på toppen i en time, og nøt både utsikten og været, før vi stelte oss i den lange køen for å komme oss ned. Kan vell også nevne at heisen var ganske så behagelig. Jeg lider av den tullete skrekken for heiser. Hvis jeg kunne valgt mellom å gå hele veien opp, eller tatt heisen, hadde trappetrinnene definitivt vært mitt valgt. Men merkelig nok var det ganske så behagelig, og alle barna elsket det.

Ganske så morsomt: Det var utallige med barn som kom bort for å leke med meg og Joel, men han skjønner jo ikke ett eneste ord. Han bare svarer ja og nei. Han er også overaskende nok utrolig flink til å plukke opp forskjellige ord. Han husker dem ikke så lenge, men er uansett stolt av det lille som sitter igjen opp i pappen. Han har også fått helt dilla på norske pølser. Hvem skulle trodd at det var så spesielt…

Etter museet, vandret vi litt rundt. Så på simulatoren, kongen, og diverse statuer. Byggene er ganske så typisk norsk, så gøy å kunne vise han det i samme slengen. Vi klarte selvfølgelig å kjøre oss litt vekk (meg og direksjoner), så han fikk også tatt en liten titt på solstua.

Siste stopp var selvfølgelig restauranten, hvis det er ett sted man skal bruke penger her oppe er det definitivt her. De har den beste eplekaken, som passer perfekt for to. Selvfølgelig slengte vi på en skolebolle (så han fikk prøvd det), og nøt utsikten mens regnet turet sakte men sikkert det fine været. Anyways, Holmenkollen er fantastisk, og Joel elsket det. Så definitivt en godt start på introduksjonen til Norge.