HISTORIE OM MEG

Satt og tok noen øl med en kollega etter jobb i går kveld. Vi satt og snakket om diverse, mens en tanke poppet inn i hodet mitt. Jeg må ha blokkert denne lille faktaen om meg selv, for jeg kan ikke huske sist jeg tenkte på det. Det er så rart hvordan hjernen er koblet sammen, og hvordan du bare kan glemme ting som var en helt sentral del av deg. Det er jo ganske morsomt å tenke på å ettertid, men jeg husker hvor flau jeg var og hvor dum jeg følte meg.

Sannhetens øyeblikk: Frem til 6-klasse trodde jeg vi levde på innsiden av Jordkloden. Vi satt i naturfag og lærte om planetene og ingenting gav mening. Jeg hadde hengt meg opp i hvordan vi kunne se månen. Hvordan var det mulig? Jeg hang ikke med, jeg prøvde å spørre venninnen min, som braste ut i latter. Naturfagslæreren ble nysgjerrig og ville bastant vite hva det var som var så mye viktigere enn å følge med. Joda, Emma skjønner ikke hvordan vi kan se månen, siden vi lever på innsiden av jordkloden. Læreren fikk litt av en jobb, og hele timen ble brukt på å lære meg hvordan ting egentlig er.

Nå, som jeg vet bedre, kan jeg ikke skjønne tankegangen min. Hvordan trodde jeg at vi så solen? Hvorfor var jeg så opphengt i månen? Jeg har mange spørsmål jeg gjerne skulle stilt meg selv, foreldrene mine og skolen. Hvordan har det seg at en 12-åring ikke viste dette? Hvor sviktet i det i læringen? Kollegaen min måtte selvfølgelig få ro i sjelen og spurte om jeg hadde fått med meg at jorden er rund, men Gud vet hva jeg tenkte for over 10 år siden… Kan vell også legge til at det var ikke før 10-klasse jeg fikk vite at nissen ikke var fra Polen. Nord-Norge, nord i Norge… Nord-Polen, nord i Polen, aka nissen var fra nord i Polen!

Trodde dere noe rart da dere var yngre?