KJÆRE FORELDRE HJELP MEG FORSTÅ

Dette er vell et innlegg jeg har tenkt lenge på å skrive. Jeg har fått noen kommentarer på jobb om at jeg er et dårlig forbilde… Grunnen til at jeg er et dårlig forbilde er at jeg jobber med unge jenter, der jeg sprader rundt med mine high-end alt mulig. Jeg skjønner godt at det er et ømt tema i mange Oslo skoler, hvor jenter (og gutter) tror de må ha det dyreste ditt og datt, hvor de bruker penger de ikke har eller gjør annet for å få tak i det de tror de MÅ ha. Det jeg tenker er at både mine lærere og vikarer hadde dyre ting da jeg var ung og det stoppet oss ikke fra å møte opp i både joggebukse og pysj. Det er ikke slik at jeg måter opp på jobb fult sminket og i de fineste klærne mine, mange ganger har jeg ikke lyst eller krefter til å fikse meg før jobb, så de får se alle sider av meg.

Så tilbake til det å være en rollemodell. Hvorfor er mine vesker og jakker et dårlig eksempel. Hvorfor føler mine kollegaer og barnas foreldre for å kommentere på hva jeg har på meg? Det er ikke slik at jeg reklamerer for tingene mine, eller forteller dem at DE må ha en sånn veske. Ja, jeg svarer ærlig på hvor det er fra, men betyr det at de må ha det samme? Og ja, jeg har et problem: jeg elsker vesker og det blir verre med årene. Jeg har også 100 billige vesker og ikke alle de dyre er kjøpt til full pris. Med årene har jeg blitt mer opptatt av kvalitet fremfor kvantitet. Mye av basic klærne mine er dyre og investerer i noen dyre ditt og datt. MEN jeg har ikke noe i mot å shoppe på de billige butikkene, vennene mine vet at det er farlig å slippe meg løs på primark. PRIMARK hvor du kan kjøpe klær for under 50 lappen. Jeg er ikke flau over å gå i verken klær som er kjøpt i billig butikker eller som er arvet, og jeg gjør det minst like tydelig når de spør.

I min verden setter jeg heller et godt eksempel for hvordan de burde være. De alle vet hvor mye jeg jobber og sliter. Mange ganger når jeg møter opp i pysj spør de om jeg jobbet hele natten på rema, eller om jeg satt oppe med en oppgave. De vet jeg jobber stumpen av meg og ikke bare for å tjene penger, men for å få en sikker utdanning i fremtiden. Jeg setter et eksempel på at utdanning er viktig for å komme seg videre i livet, du må jobbe hardt og studere, og kommer ikke langt med dårlige karakterer. Jeg viser dem også hvordan man må jobbe for det de vil ha, det er ikke slik at jeg får pengene av mamma, men jeg jobber for disse pengene, og at jeg bruker dem på mote er vell mer mitt problem. For disse jentene eller guttene som liker mote burde det heller være et godt eksempel? Jeg er ikke en av de som sprader rundt på gaten med en veske, men en som jobber og som de snakker med og kan lære noe av.

Gjør dette meg virkelig til et dårlig forbilde?

FEMINISTISK INNLEGG?

Det siste året har jeg lært veldig mye om kvinner og deres rettigheter. Først på UiO lærte jeg om likestilling her i Norge og jeg må si jeg endret ikke mening når det gjaldt feminisme: jeg så det som unødvendig i vårt kjære land. Ganske sikker på at jeg til og med skrev en liten rant, om forskeren som ble angrepet av feminister for å gå med en T-skjorte. Det siste året har jeg vell ikke synet mitt på ekstrem feminisme (i vestlige land) endret seg særlig. Men føler at i Norge har lett for å dømme feministiske kvinner, fordi vi har oppnådd så mye når det kommer til likestilling. Dette er vell bare et innlegg om kvinner og hva jeg tenker.

Det kommer ofte opp artikler og saker hvor kvinner kjemper for rettigheter, noen ganger blir det så grovt at jeg ikke klarer å forestille meg hvordan det er å leve i et slikt samfunn, mens andre ganger blir jeg forbanna på de hårgrodde kvinnene som skriker om tullete ting. Min venninnes mor griper hver sjanse hun får til å stille spørsmålet: Hvorfor kvinner blir kalt hustru? Altså: hus-tru. At en kvinne er tro til huset, mens mannen er en ekte-mann. For et halvt år siden gikk debattene om hvordan kvinner går kledd og hva de gjør, rett over hodet mitt, som om det var en selvfølge. Vi må da faen meg kunne kle oss slik vi vil. Det er jo det vi gjør i Norge og hvis noen prøver å si noe annet blir det bråk ikke bare fra feminister, men hele befolkningen. Ja, vi mobber kanskje de jentene om sommeren, som har behov for å vise frem hele rumpen og alt som gjemmer seg under der, men de har lov til å gå slik! Jeg mobber like mye en kunde som kommer inn i butikken uten T-skjorte, fordi jeg har ikke lyst til å se det heller. Jenta med mini mini shorts blir ikke et objekt på grunn av hva hun har på seg..

Når det kommer til spørsmålet om hvorfor jenter er horer når de har mye sex, mens menn er tøffe, er etter min mening bare tull. Jeg har aldri opplevd at noen jeg kjenner får merkelappen hore, når de har mye sex. Eller ja kanskje noen får det, men etter min mening er det ikke på en dårlig måte. Mange av kompisene mine ser på det som et pluss, det vil bare si at jenta liker sex, og at hun ville gitt dem det i et forhold. Jeg ser ikke ned på den single venninnen, som drar hjem med en fremmed gutt etter en natt på byen. Jeg tenker at det er bra for henne, nå får hun seg noe. På en annen side er det akkurat det samme når det kommer til gutter, de som bare ligger rundt får like mye ryktet på seg. Kanskje vi ser på kvinne-horer og manne-horer litt forskjellig… For meg betyr det ikke særlig om venninnen min er litt horete, er heller noe de kan være litt stolt av. Mens en gutt med betegnelsen manne-hore, er vell litt mer negativt. Ja sikkert en fin fyr, som er grei og ha seg med en natt, men er ikke noe du vil satse på, eller være super komfortabel med. Så hvis jeg tenker dette, hvorfor skal jeg gå løs på guttene som tenker det samme, men om kvinne-horene.

Da jeg dro til USA var jeg klar over at vi fremdeles har problemer i Norge. Til tross for å være et av de mest likestilte landene i verden, er det fremdeles noen saker som er skremmende! Men herre jeg kom til en annen verden. I alle fagene var det stort fokus på kvinner og deres mangel på rettigheter. Jeg og Erlend kunne ikke forstå dette og ble i alle klasser kjent som djevelens stemmer, fordi vi ofte ble så irriterte at vi gikk i stikk motsatt retning. Hvorfor skulle de overreagere på alt? Hva var greia? Selv om vi fikk mer forståelse for hvor de kom fra, forble vi vell og merke de pessimistiske studentene fra Norge, men da vet de hvert fall hvem de skal se til for å jobbe med likestilling.

Så hva jeg lært og hvordan har standpunktet mitt endret seg! I forhold til feminisme i Norge er det vell ganske likt. Er fremdeles mega flau at vi ikke får betalt det samme.. Uansett, i USA var det helt sykt å få kommentarer på hvor lange klær vi fikk ha på oss og hvordan gutter behandler jenter. Hvis jeg vil viste frem puppene mine, hvorfor skal skolen stoppe meg? Ja, greit nok kanskje ikke lurt å gå kledd slik midt på natten, men har jeg ikke rett til å vise frem det jeg ville? Nei det har du ikke der, du må kle deg anstendig. Samtidig hvilke regler var det for gutter? Ingen, de kan kle seg slik som de ville, ikke at de har behov for å gå uten klær, men de hadde rett til det. Skal jeg ikke få lov til å ha på meg en bikini fordi gutter ser på meg som et objekt? Hallo, er ikke det en positiv ting? Helt ærlig hvis jeg har på meg en bikini, plagget jeg ikke er mest komfortabel med her i verden, og en gutt syntes jeg ser smashing ut, er ikke det et av de beste komplimentene du kan få? Det at gutter digger meg i bikini og har lyst på meg er ikke noe jeg syntes er negativt i det hele tatt! Jeg kan passe på meg selv og hvordan jeg kler meg betyr ikke at jeg er åpen for alle. Det som irriterte meg mest var måten jeg som kvinne ble behandlet, rett og slett som nytt kjøtt. Alle trodde de hadde rett til å gjøre som de ville. Når du kan få politiet til å følge deg hjem på kvelden er det noe galt. Kroppene våre er ikke fritt frem! De er våre og hva vi gjør med dem er vårt valg. Det at du smisker meg med komplimenter, drinker og tid, betyr IKKE at jeg har tenkt til å ha sex med deg, det er ikke noe du kan forvente og hvert fall ikke noe du har rett til. Sånn er det bare. 

Så det var mitt lille søndags innlegg, uten mål og mening… Hva tenker dere om kvinner og feminisme?

UTRO OG ANGRER IKKE – SVAR

Så jeg har helt glemt å poste dette innlegget. Skjønner ikke hvordan jeg har klart det, men det lå gjemt mellom en haug med utkast.. Så f da jeg var i USA, fikk jeg en venn av meg til å svare på deres spørsmål. Siden dette er så lenge siden, skal dere få bli kjent med Sam igjen. Sam er 22 år og har vært i 3 seriøse forhold, og mens vi var i USA var han utro mot sin kjære, og gjorde det slutt rett etterpå. Utroskap er noe jeg tror man ikke kan forstå før du gjør det selv eller det ble gjort mot deg (meningen min om dette er ganske tydlig, og derfor lite relevant å ha med her..). Derfor fant jeg ut at vi kunne spørre han noen spørsmål og se om vi får svar på hva som skjer i (en) gutte hjerne. Så her er svarene fra denne kjekke gutten. Har btw tatt meg den kreative retten til å oversette hans svar, med tanke på at han er Australsk og ikke kan norsk, håper det er greit (måtte jo oversette spørsmålene til han). Del 2 kommer når jeg har oversatt alt. 

Hva ser du etter i en jente?

Jeg ser ikke etter noe spesielt, men det må interessere meg på forskjellige måter. Hun kan være interessert i det jeg liker, eller stikk motsatt. Hete uenigheter kan være like tiltrekkende som å kunne snakke om surfing i flere timer. Så, man kan ikke legge skjul på at jeg må han en seksuell tiltrekning til jenta, at hun kler seg fint, kan ha det gøy, men også kjede seg.

Hvordan kan jeg merke at kjæresten min er utro?

Du kan vell ikke merke det på noen spesifikk måte, vi gutter er forskjellige og vil oppføre oss forskjellig when we have been bad. Jeg blir ekstra kjærlig i kjeften, men mister interessen i å snakke og være nær henne.

Kan man stole på en gutt som tidligere har vært utro?

Etter min mening ja, men Emma sitter å rister på hodet. Ja fordi det er ikke noe man planlegger når man blir sammen med en person, du går jo inn i et forhold og tenker at det skal vare. På en annen side har noe med personligheten din å gjøre, så du har vell kanskje lettere for å gjøre det igjen (når du først har gjort det). 

Hva kan jeg gjøre for at en gutt ikke skal være utro?

Syntes det er et rart spørsmål, vil du virkelig være med en mann som kanskje er utro? Mine beste tips hvis du ønsker dette er vell å ikke gi han alt han vil ha, men samtidig må du vell konkurrerer med de andre jentene han ser på. Finn ut hva som mangler (ofte sex og tiltrekning) og få han til å lengte etter deg uten å gi han alt så han kjeder seg igjen.

Hvorfor er gutter så opptatt av pupper?

Rett og slett fordi vi ikke har dem selv, og det i seg selv er mega interessant, det min lille gutte-hjerne vil ha. 

Er det dumt å ha sex for tidlig?

Det skader vell fremtidsperspektivet litt. Jakten er ferdig, så hun er vell litt mindre interessant når forholdet starter.

Hva gjør at du mister interessen?

Så mange forskjellige ting, men det vanligste et at hun er alt for interessert alt for tidlig. Igjen, da er jakten ferdig.

UTVEKSLING: SVAR PÅ SPØRSMÅL

Så jeg er ikke verdens flinkeste til å sjekke mailen min (beklager), og da jeg logget på så jeg at jeg har ikke svart på en haug med spørsmål angående utvekling. Så tenkte at det er vell bedre om jeg samler alle spørsmålene og lager et innlegg, så jeg får svart på alt på en gang og andre kan få svar på spørsmål de ikke viste at de lurte på. Det er bare å skrike ut på mail, om dere heller vil at jeg skal svare dere personlig, eller stille andre spørsmål hvis dere lurer på det.

Hva er det største forskjellen mellom collage og high school?

Det er to helt forskjellige opplevelser. Først av alt er man veldig ung når man drar i 2 klasse, du er mindreårig, har mange regler og ikke minst bor med en familie. Som regel har man også et firma som støtter deg opp, hjelper deg og gjør sitt beste for at alt skal bli perfekt. Når du drar på Collage, er det du selv som har ansvar for å søke, komme deg dit, at du tar riktig fag og å forholde deg til reglene. De fleste var over 21 (og de som ikke var det skulle være der mens de ble det), noe som åpner en helt annen verden med mye lovlig festing, i motsetning til når du er med en familie som setter grenser for seg, må du selv sette grenser. Det å få fagene godkjent på videregående var ikke vanskelig, mens når du drar med universitetet er det ditt eget ansvar å ha kommunikasjon med dem, og passe på at du gjør det du skal, og til og med da kan det bli et problem. Skolen er mye mer seriøs og det har større konsekvenser hvis du ikke holder deg oppdatert. Det er to helt forskjellige opplevelser, en hvor du er ung og blir behandlet som et barn (på en veldig god måte) og en som voksen hvor alt er opp til deg selv.

Hvem reiste du med og hvorfor?

Jeg reiste gjennom en fakultets avtale på UiO. Hvorfor vi valgte å gjøre det er vi rett og slett ikke sikre på lengre. Vi tenkte i utgangspunktet at vi ville få bedre oppfølging og mer hjelp, men slik er det ikke. Tror om jeg hadde vist at det var akkurat det samme hadde jeg nok ikke valgt å reise gjennom fakultet, men bare en generell UiO avtale (men veldig glad for at jeg også gjorde det, for endte opp med å elske Montana). Helt ærlig så tror jeg det ikke har så mye å si, så lenge du forholder deg til ditt universitets regler.

Hvor mye penger må jeg regne med å bruke?

Så det er veldig mye penger som forsvinner, mer enn du tror. Bare prosessen før vi dro var veldig kostbar, jeg brukte vell rundt 5000kr på å søke på skolen og sted å bo. Videre er det flybillett. Så kommer visum som i sommer ble rundt 9000kr, og forsikring som jeg tror var på rundt 10.000kr (du må ha spesial forsikring, reiseforsikringen holder ikke siden du oppholder deg der lenge). Alt dette er før du får støtten fra lånekassen og mye får du ikke dekket av dem. Videre måtte jeg ikke betale for skolen, men for sted å bo + mat som var rundt 30.000 (støttet av lånekassen). Dette er det du må minst belage deg på å betale, jeg kunne lett ikke brukt en krone etter at dette var betalt, men slik gikk det ikke for meg. Drikking, shopping og reising kommer selvfølgelig i tillegg, men blir så dyrt som du gjør det til selv.

Hvordan fungerer det med visum?

Det er (unnskyld språket, men) fuckings hælvetes fitte mareritt. Trodde jeg skulle spy og Erlend som jeg reiste med var på vei til å gi opp. Nettsiden dems er et mareritt, men du må nesten bare finne ut av det, bruke tid og ikke gi opp! Du kommer det gjennom det, selv om du føler du betaler de samme avgiftene hele tiden. Montana State sendte oss alle papirene vi trengte, og fortalte oss hvilket visum vi trengte. Så du må nesten vente på informasjon dra utvekslingsskolen og derfra ta det som det kommer. Men bare vit at det er et kaos, og etter at du har vært på ambassaden føles du 40kg lettere. 

Var det vanskelig å få seg venner?

Nei det var ikke vanskelig i det hele tatt. Amerikanere er generelt mer åpne enn det vi er her i Norge. Det eneste man kan føle litt på i forhold til dem, er at de blir ikke ekte venner slik vi har i Norge, på grunn av det. Jeg klarte ikke helt å forholde meg til dem, siden det var en gutte-by og de hadde ingen forståelse for at jeg hadde en kjæreste hjemme og satt ikke helt pris på å bli klådd på. På en annen side fikk jeg meg helt sykt gode venner, men 98% av dem var utvekslingsstudenter selv (vet mange ikke er helt for det å reise et sted å kun bli kjent med andre internasjonale, men det var midt i blinken for meg). Vi alle var jo plassert i samme housing og var i samme situasjon. Kommer aldri til å glemme de vennskapene jeg fikk der, og ALLE var venner (så nei ikke vanskelig i det hele tatt). 

Hvordan var skolen?

Skolen var både tøft å lett: tøft fordi det er annerledes og alt for mye, men lett fordi vi er veldig rutinerte og på høyt nivå her i Norge. Skal ikke mye til for å få en A, men allikevel kreves det mer av deg på andre måter enn her i Norge. Altså du er tilbake på videregående, bare enda mer krevende og lite er lagt opp til selvstendighet.

Hvordan var det å være borte fra de i Norge.

Det var tøft, men samtidig kommer du deg over det. Det høres kanskje litt slemt ut, men det er verre for dem enn deg, du er et helt nytt sted med andre mennesker og ingenting som minner deg om de der hjemme. Så du snakker med dem og savner dem veldig, men det blir på mange andre måter en annen virkelighet, som er separert fra den du lever i der og da.

TILBAKEBLIKK 2 USA

//Link til innlegg, på bildet//

En av mine beste helger i Bozeman var definitivt Halloween helgen. Vi hadde det gøy fra torsdag til søndag, og var fult kjør hele helgen. Tror det er den eneste helgen hvor hele byen er mega gira og ingen sitter hjemme. Ikke bare var vi på fantastiske fester, og fikk mange syke minner: som å være ubeseiret til tross for promillen i foozball. Vi hadde det også mega gøy med kostymene og sminkene. Tror aldri jeg noen gang kommer til å si ja til å sminke så mange mennesker. Holder nok med meg selv og en annen.

Det var ikke bare oppturer under oppholdet. Vi ble syke, hadde mye å gjøre på skolen, men det som var verst, var at mennesker du hadde knyttet deg til dro hjem. Det som var tøffest var vell da Craig dro.. Han var en stor del av livet mitt der, og var blitt vandt til å høre stemmen hans hver eneste dag. Før vi selv dro hjem, var det rart å tenke på at vi fremdeles var lei oss for at han dro og savnet han, for det føles ut som om det var i går, men da var det til og med vår tur til å dra vår vei. I tilknytning til det har jeg også brukt alt for mye penger på: shopping. Helt tragisk hvor mye penger jeg har brukt, og må virkelig jobbe masse dette året for å tjene det opp igjen. Lesson learnt: det er gøy å bruke penger, men suger å jobbe seg tilbake til summen.

Den sykeste turen jeg sent vil glemme er nok Las Vegas. Bilturen dit var rett og slett forferdelig og faktisk farlig. Tror aldri jeg legger ut på en så lang tur igjen (med mindre det er flere sjåfører). Ikke at jeg egentlig tror jeg vil tilbake (på samme måten). Det å oppleve det med mennesker du digger, og i den settingen var noe for seg selv. Men det som skjer i Vegas, blir i Vegas, så nok snakk om det.

Det beste med hele opplevelsen var vell vennskapene som kom ut av turene. Det hele startet med at jeg og Sally dro på shopping sammen (ingen av oss husker hvordan vi to som ikke kjente hverandre ble enige om det), og etter å ha brukt timevis i butikkene var vi ikke bare beste venner, men klare for en road trip. Siden vi begge likte Malin måte vi selvfølgelig ta henne med. Litt fulle på en torsdagskveld fikk vi med oss Craig, som på fredagen innså at det kanskje ikke kom til å være så kult å være den eneste gutten på en shopping tur: så jeg fikk med Josh. Dette førte til at vi ble roadtrips buddies, og var på alle turer sammen. Vi gikk ikke alltid overens, men det var vår lille reise click. Sally og Malin er to fantastiske jenter jeg sent vil glemme, og forhåpentligvis aldri, med tanke på at jeg allerede har planer om å besøke dem.

Sist men ikke minst, tror en av de tingene jeg kommer til å savne mest er alt vi gjorde mellom reisene og styret. De vanlige skoledagene, maten (som var jævlig) og at vi dro til bucketnight hver torsdag. Det å ha alle vennene siden rundt seg, Seulgie roommaten min, lærerne og alt som kom med i utvekslingspakken.

LANGDISTANSE

Nå nærmer det seg avreise og jeg merker at det er litt trist. Jeg skal faktisk forlate livet mitt her i Oslo i et halvt år! Er litt rart at det stresser meg sånn denne gangen.. Jeg har alltid reist på lange reiser og dratt fra alt, men har aldri egentlig tenkt over at jeg ikke er med de jeg elsker. Nå som det nærmer seg, blir jeg litt stresset og lei meg! Er så sykt glad i livet mitt her, Erling, venner, familien og Lucky. Skal dra fra alt jeg. Skjønner egentlig ikke hva jeg tenkte på! Eller jo det gjør jeg! Savner USA, vennene mine, familien, maten og moten der! Er en skikkelig rar følelse, det å både glede og grue seg til noe. Tror kanskje ikke det blir så lett som jeg hadde trodd… ½ år er ikke så lenge, er det?

EN VEI HJEM

I dag ble det en litt lang dag på skolen, men jeg ble helt sjokket over det jeg så og hørte på vei hjem. Mange mener at Jernbanetorget er litt sketchy (jeg syntes egentlig ikke det), og noen ganger kan en se en narkomaner eller to. Vanligvis er det ingen som bryr seg særlig om hva de driver med, og noen ganger kjøper jeg et blad av dem. Men det som skjedde i dag var at foran med stod det to litt yngre jenter. Det er tydelig at de hadde vært på shopping og kost seg. Det var en kvinnelig narkoman som stod ved siden av dem igjen, og spyttet på bakken. Selvfølgelig snur den ene jenten seg og sier –æsj du er så ekkel-. Jeg kan gå med på den, det er ikke digg når folk spytter på bakken, men slik startet denne fighten. Kvinnen sa beklager og flyttet selvfølgelig litt unna. Dette var tydeligvis ikke disse jentene fornøyde med og fortsatte og kalle denne kvinnene for ekstremt stygge ting og hun reagerte like sterkt. Jeg ble rett og slett så kvalm av disse jentene at jeg brøyt inn, noe jeg vanligvis aldri ville gjort. Men herregud hva var problemet dems? Hvorfor skulle de hakke på henne?

Jeg skjønner det er mange som er ukomfortable i nærheten av dem, men se gir det deg rett til å behandle dem på en så stygg måte? Jeg føler jeg egentlig ikke har rett til å ha noen mening om deres liv, siden jeg aldri har begitt meg ut på deres veier, men slik tenker jeg:

Dette er mennesker som har tatt noen få feil valg, og gjerne da de var unge og dumme. Et feil valg som førte til en felle, de aldri kommer seg ut av. Jeg mener at det å se ned på dem er noe av det verste en kan gjøre. Tenk om det var deg, tror du virkelig du hadde klart deg så bra som det de gjør? Ja kanskje de spytter på bakken, er høylytte og kanskje litt skumle, men hva gjør det deg? Jeg er ikke den som går å hjelper alle jeg ser, men jeg lar dem hvert fall være i fred, og ser IKKE ned på dem. Det kunne like lett ha vært meg, om jeg hadde tatt noen andre valg.

REAL TALK: INTERNETT SIKKERHET

Internett er egentlig veldig skummelt. Hvor mange er det som har skrevet personlig informasjon på nettet, lagt ut bilder av seg selv, skrevet ting de egentlig ikke står for eller kjøp noe? Tror de fleste av oss kan sette et kryss ved alt dette. Hvor rart er det ikke at vi deler så mye, når det er så mange mennesker som kan misbruke det?  Jeg må ærlig innrømme at jeg aldri har endret et passord (med unntak av Fronter, men det er fordi de tvinger oss), og jeg bruker stort sett samme passord over alt. Som om det ikke er nok har jeg latt Mac-en og iPhonen huske hva de forskjellige passordene er. Er ikke det litt sykt, hvis noen hacker seg inn på PCen/ eller jeg mister den, har de full tilgang til alt. Det er nok av bilder av meg på nett, og tviler på at det blir mindre av dem i fremtiden. Tenk hva en person kan gjøre med et bilde av meg og informasjonen jeg legger ut. En person som ikke er alt for ulik meg, kan lett stjele min identitet. Jeg tenkte jeg skulle fortelle dere 3 historier, som gjør meg litt urolig:

Da vi hadde en hjemmeeksamen om landbruk i Afrika, satt vi og leste oss opp på nettet. De beste sidene er ikke Wikipedia. så vi bevegde oss mot Afrikanske nettsider. Litt etter ringer telefonen til venninnen min og det er en afrikansk mann som hyler på henne. Spør hvorfor hun var inne på en av sidene hun hadde vært på (vi aner ikke hvilken han snakket om) og at alt som stod der var tull. Venninnen min ble telefonterrorisert av denne mannen i 2 uker, før hun fikk seg nytt nummer. Det eneste vi hadde lagt igjen på disse sidene var IP nummeret, hvordan klarte han og finne nummeret hennes? Er det alt som skal til?

 

Jeg er den som alltid går igjennom søppelboksen på mailen. Det er så mye viktig som faktisk havner der. 2 ganger tidligere har jeg fått en mail av Apple som sier at kontoen min har blitt brukt til noe tull og jeg klikker selvfølgelig på linken for å rette opp i dette. Begge disse gangene har jeg sett at websiden ikke er Apple sin, og klikket meg ut igjen. Men denne gangen gikk jeg nesten på lureriet. Jeg satt i telefonen, så fulgte ikke helt med på hva som skjedde, skrev inn mailen og passordet og trykket “Remember”. Da jeg fikk opp feilmeldingen, ble jeg litt satt ut: men så kom jeg på at jeg hadde skrevet inn jobb-mailen og helt feil passord og begynte å lure. Mailen som varselet ble sendt til er ikke en Apple konto og de kan ikke ha benyttet en konto som ikke eksisterer. Da så jeg endelig på linken og innså at dette var tull. Alt jeg kan si er: tenk hvis?!

Søsteren min fikk i dag en telefon av DnB om at kortet hennes har blitt brukt til nettshopping. De har tømt kontoen på blivakker.no, og hun får ikke alle pengene tilbake. Hvor lett er det ikke å få tak i den nødvendige informasjonen til nettshopping. Og hvor stor skade kan det ikke påføre, om de for eksempel bruker sparekontoen?

Selv om jeg vet at nettet kan være farlig til tider, har jeg egentlig aldri gjort noe. Vet ikke om det er latskap, eller at det kommer til å skje uansett/eller aldri, alle andre gjør det eller ut av behov. Selv om jeg vet at Messenger appen gir facebook rett til å basically overvåke meg, har jeg tatt den i bruk, så tror kanskje mye er behov. Uansett har jeg bestemt meg for å ta noen lette tak, for å bedre sikkerheten min på nett:

Bytte passord hver 3 mnd.

Ikke gi ut personlig informasjon, som kan brukes til å stjele min identitet.

Ikke legge ut bilder jeg kan angre på, hvis jeg skal søke jobb, dra til USA, eller som barna mine kan se i fremtiden.

Være oppmerksom på hvilke sider jeg bruker, og ikke la dem lagre passordene mine.


HVA HIP HOP OG R&B HAR LÆRT MEG

Hip Hip, rap og R&B får ofte mye ufortjent negative oppmerksomhet for å skape et fint bilde av narkotika, penger, vold, samtidig som de seksualiserer og ser ned på kvinner (?). Jeg skjønner poenget, men fordi verden ikke er svart hvit, vil jeg dele de tingene jeg har lært fra disse musikkstilene. Dette er alle de positive tingene jeg har lært fra hip hop.

Lil Wayne har lært meg at du ikke trenger ta vare på det lange håret. Som mange av mine venner vet har jeg virkelig adoptert denne tankegangen! Hvis jeg ikke har tid om morgenen kan håret mitt være akkurat slik det vil. #LilWayneHairStyle

Nicki Minaj har lært meg at 

Normal
0

21

false
false
false

NO-BOK
JA
X-NONE

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Vanlig tabell”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Cambria;
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-ansi-language:NO-BOK;}

starships were meant to fly. Helt ærlig vet jeg ikke helt hva starships er, så jeg velger bare å tro på henne. Hadde vært litt trist om de var ment til å styrte, så jeg er glad hun deler denne informasjonen med oss. Hun har også lært meg at de med små rumper, vil ikke en Anaconda ha. 

Ace Hood har lært meg at he maybe gave a damn, but never gave a fuck. Ikke et eneste fuck er gitt av Ace Hood, og det forteller mye om han! He maybe gave a damn, but never gave a fuck! Viktig lærdom her!

Shaggy har lært meg: At det ikke var meg, uansett. Det er greit å vite at dette skal være responsen til alt.

Swizz Beatz har lært meg at hvis det er en jente uten penger i banken, skal du ikke gi henne noe.

Pitbull har enkelt og greit lært meg at kodak rimer på kodak! Han har også lært meg at ekte chicos gjør ekte ting når de er på vei til å kjøpe en diamant ring. Det oppklarer en hel del!

Sir-Mix-a-Lot har lært meg at jeg kan bare vær 36-24-36 hvis jeg er 5,3. Jeg er 5,25 så det betyr at jeg kan fortsette og spise!

Kaney West har lært meg at skinke er godt men you can og it. Dette har åpnet en verden av muligheter for meg. Hva annet kan jeg gå? Mener han at jeg bare kan gå skinke, eller er det en mulighet for biff, ost, eller fisk? 

Jay-Z har lært meg at jeg ikke trenger room service, alt jeg trenger er snacks. Tenk hvor mye penger jeg kan spare neste gang jeg reiser! Han har også lært meg at skuldrene mine er skitne så jeg må vaske dem ASAP.