Noen er kristne, noen er jøder, noen er muslimer eller buddhister, (osv), og andre tror rett og slett ikke på noe. Hva med meg? Hva tror jeg på? Det er noe jeg aldri har funnet svaret på. Som mange andre inter-religiøse barn, læres jeg opp til en sammensetning av begge religionene. Å feire Påske samtidig og Pesach, jul og hanukkah, religionene går hånd i hånd med hverandre. Det er ikke før en begynner å lære om religion på skolen en skjønner, at de to religionene du har vokst opp med å tro at er én, viser seg å være to. Dette kom ikke som et stort sjokk heller, verken mamma eller pappa er særlig religiøse, og derfor har det aldri vært en stor del av livet mitt. Slik jeg opplever det, vokser mange barn opp med å lære og tro på en religion og der igjen at det er den riktige. Men hva hvis man egentlig aldri har lært det? Siden jeg var 8 har jeg vært interessert i hva religion/livsstilene går ut på, og hvilken som er den rette. Jeg har trodd på livet etter døden i form av spøkelser, på buddhismen, kristendommen, jødedommen, ingenting, kristendommen og jødedommen igjen, til så å egentlig ikke tro på noe. For meg er religion en livsstil som en følger fordi en tror på Gud, og hva den Guden forventer av deg. Dette har ledet til mange hete samtaler mellom meg og kjæresten, rett og slett fordi jeg ikke skjønner hvordan han kan si at han er kristen. Er det ikke en forskjell mellom å være kristen og å tro på kristendommen? Hvis du er kristen, må du ikke da følge de retningslinjene Gud har gitt deg? Mens hvis du tror på kristendommen tror du på det som blir sagt? Jeg ser bare ikke poenget, for hvis du ikke lever etter det religionen tilsier, tror du ikke bare på at det finnes en Gud, at Jesus frelsest oss fra våre synder, himmelen osv?

I løpet av mine reiser, har jeg sett hvordan religion tolkes forskjellig fra sted til sted og menneske til menneske. Det som er viktig og riktig i et land kan være det motsatte i et annet. Islam er vell egentlig et prakt eksempel på dette, det finnes så mange forskjellige tolkninger, og det praktiseres ulikt i mange land. Jeg syntes religion er noe vakkert, hvis det blir brukt riktig. Det er mange fine tradisjoner, verdier og støttesystemer. Der de fleste religioner bygger på mye av det samme! Skal jeg være helt ærlig er vell Koranen, et av de vakreste verkene, i motsetning til både det gamle testamentet og bibelen hvor en finner mye som virkelig er skrudd (i forhold til den tiden vi lever i). Derimot syntes jeg kanskje buddhismen er den fineste i praksis. Alle religioner har noe fint ved seg, men det er når den tolkes til det ekstreme, det blir noe stygt i mine øyne. Islam er vell kanskje den som har fått mest stigma på grunn av ekstremister, men en finner dem innenfor alle religioner. Jeg vet ikke om noen har vært i borte i amish eller De som tror på Kaballah, men der er det virkelig noe som skurrer. Når religion får deg til å se ned på andre mennesker eller behandle dem annerledes, fordi de ikke tror slik som deg, er det rett og slett stygt. Alle mennesker er forskjellige, en kan ikke gå rundt å prøve og overtale mennesker til å mene (med hele sitt hjerte) at 2 er yndlingstallet deres, og om de ikke gjør det, er de verdt mindre enn deg! Selv om du mener det, er det ikke slik at alle burde gjør det. Det å vende ryggen til sitt barn fordi han eller hun er homofil, klarer jeg ikke forstå, og hvordan kan du elske en Gud som ber deg gjøre det- mot ditt eget barn? Hvorfor skal man tro på en Gud som er så dømmende og slem?

Grunnen til at jeg skriver dette innlegget er fordi jeg fikk et overaskende bank på døren i dag. Jehovas vitne og/eller mormonene er vanlig å få på døren, men i dag var det ateister. Jeg konfirmerte meg humanistisk, men det betyr ikke at jeg ikke tror på noe, det betyr bare at jeg ikke vet. Men det var en ny vri å få disse kvinnene på døren. De ville gjerne ta en prat med meg og fortelle meg hvorfor jeg ikke burde tro på noen religion og hvordan dette ødelegger liv. Jeg skjønner ikke hva som gir mennesker retten til å gå rundt sånn? Hvorfor betyr det så mye hva andre tror? Holder det ikke med at du selv tror? Hvis jeg er interessert, finner jeg svaret på nettet, eller oppsøker dem selv. Jeg skjønner at du vet at du har svaret, men det er ikke svaret for meg og sikkert ikke for mange andre her i verden. Jeg vet ikke om de tilhørte en organisasjon eller om det bare var helt random, men det har egentlig ikke noe å si?

Jeg er veldig interessert i forskjellige religioner og hvordan de praktiseres. Men når en skal overtale andre til å tro på noe blir jeg rett og slett litt sur. Å tro er noe bare du kan gjøre, det er din egen overbevisning/oppfatning/sikkerhet, det er ikke noe som kan læres bort, med mindre personen vil. En kan komme med like mange argumenter for Gud, som mot han, ingen vil vinne den diskusjonen, fordi det er opp til den selv. En som rett og slett ikke klarer å tro på noen høyere makt, kan ikke læres til det, (han/hun kan få hjelp til å forstå) men til slutt må personen finne veien selv. 

Kisses for my fishes ❤

Så jeg har hatt en veldig veldig kjedelig dag i dag. Jeg hadde planer om å lese, men ble sittende foran Mac-en. Jeg elsker filmer og det fikk meg til å tenke litt.. Og da særlig siden det er valentines day. Hva er det disse filmene lærer oss? Er de noe i nærheten av virkeligheten? Er det sånn det fungerer? Hva lærer de oss om kjærlighet? Derfor skal jeg nå fortelle hva jeg har lært av noen filmene jeg har sett!

Spider-man: Å kysse opp-ned: Er romantisk. Btw det er ikke gøy i det hele tatt. Skjønner ikke hvordan skuespillerne overlevde!

Titanic: La din største kjærlighet fryse i hjel og synke til bunnen av havet! 

Det verste av alt er at han hadde ikke død om hun hadde satt seg i den dumme båten!! Og hvis du ikke elsker noen, skal du spytte på dem! Trenger ikke bruke ordene- Det Rose har lært meg 😉

Pretty Woman: Det å være en prostituert er ingen dårlig ide, fordi du møter en millionær, som redder deg! Kanskje det er dette yrket jeg burde satset på!

Hun er jo ikke en av de hight-class greiene, hun er på gaten!

Romeo & Juliet: Bare for å gjøre dette klart, da jeg var 13 var alt jeg ville ha: pizza! Jeg har noen problemer med historien: De er alt for unge, dette skjer i løpet av en uke, og de begge dør. Når vi først møter Romeo, depper han over Rosallie (og seks dager senere kan han ikke leve uten Juliet?).

Lærdommen jeg tok ut av denne filmen er: Hvis du ikke kan være med den du elsker, må du late som om du er død. Når dette ikke går bra må du drepe deg selv, som en 13 åring som kun har kjent personen i noen dager.

The Notebook: Det å kysse i regnet får ikke sminken til å renne= du vil fremdeles se like bra ut! Ohhh også altzimer er romantisk J

Dirty Dancing: Det er ekte kjærlighet når han danser med deg og løfter deg opp, over hodet! 

Sånn særr, dette er hvorfor mennesker har så syke forventninger til kjærlighet.

Kisses for my fishes ❤

Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor redigering har blitt et så stort tema? Helt ærlig så mener jeg ikke det er noe galt i å redigere seg tynnere/penere, eller hva man måtte ønske. Har du noen gang tenkt på hva de fleste av oss gjør om moringen?

 Vi dusjer, sminker oss, pusser tennene, grer/fikser håret og tar på oss klær. Det er få som ser veldig bra ut rett etter at de har stått opp, du må nesten vaske trynet så sikle-flekkene forsvinner, dusje og pusse tennene slik at folk orker å være rundt deg. Noen tar på seg sminke, noen mye og noen lite. Dekker til kviser, forlenger øyevippene, fyller øyenbryn og rammer inn ansiktet. Når du kler på deg tenker du på hva som får deg til å se bra ut (med mindre du chiller), og ofte klær som gjør deg slankere, enn bredere. 

Jeg vil vell tro at de færreste hadde sett bra ut, om de aldri aldri gjorde noe med håret. Så hvorfor er det et så 

stor problem at noen driver med litt bilderedigering? Kanskje sminken ikke dekket til kvisene helt? Redigerer vi ikke vårt utseende hver gang vi gjør disse tingene? Hvis du tenker over hvordan du ser ut når du står opp og sammenligner det med festantrekket/sminken/håret, ser du virkelig ut som deg selv? Jeg gjør hvert fall ikke det.

Så hvorfor fikser vi på oss selv? For min egen del; er det ikkefor andre- men for meg selv. Jeg har lyst til å se bra ut, lyst til å være komfortabel. Det jeg tenker er at photoshop er en form for sminke, som noen bruker for å passe inn. Alle har så perfekte blogger, og du vil ikke legge ut et bilde du ikke føler deg komfortabel med. Hadde jeg vært smart nok hadde jeg sikkert tatt Photoshop i bruk, fra en tid til en annen, men er ikke det enda 😉 Men dere kan stole på at jeg nesten på daglig basis driver med en form for redigering: jeg har antageligvis dusjet, sminket meg, (noen ganger gredd håret) og kledd på meg. Vi alle gjør det, noen bare litt mer enn andre! Jeg mener: hvem har ikke fått det inn med t-skje, at svart er en slankende farge- og hvit/ striper er motsatt.

Kisses for my fishes ❤

Jeg har irritert meg over dette lenge, men hva er greia med vår generasjon? Blir sikkerlig irritert hver gang jeg tar bussen. Jeg skjønner selvfølgelig at alle er slitne, og det er dritt å stå. Du har kanskje hatt en lang dårlig dag, trent eller ett eller annet, men hvorfor reiser du deg ikke for de eldre? Hvis jeg er sliten etter en hel dag i byen, kan jeg bare tenke meg hvor slitne de er etter et helt liv. Jeg som er ung har vell også balansen i behold, så krever ikke så mye å ikke falle. 70 % av tiden ser jeg eldre stå på bussen. Jeg reiser meg uansett hvor langt unna jeg sitter, kommer noen dità jager jeg dem vekk. Det har ikke noe å si om de sier det går bra, sitte skal de (med mindre de sier at de ikke kommer seg opp igjen, da hjelper du dem bare holde balansen). Skal de bare et stopp, la dem sitte, så tar du plassen tilbake etter det.

Det morsomme i dag var at det kom et gammelt ektepar på 31 bussen (som alltid er stappet) og både jeg og sidemannen min reiste oss med en gang. Både jeg og gutten var brune i huden og den gamle damen kom med kommentaren: “Det er så rart, vi klager på dere utledninger hele tiden og snakker om hvordan dere ødelegger samfunnet, men jeg tror det er mye vi kan lære om deres oppdragelse” (?). Ikke at dette ikke var litt på kanten… (Det viste seg at gutten også har norske foreldre, slik som meg). Men det fikk meg faktisk til å tenke på hvorfor det så få som reiser seg. Er det noe galt med hvordan vi oppdras? Har ikke noe svar på det, men noe må gjøres. Kanskje jeg skal lage et fag hvor ungdommer undervises i hvordan man oppfører seg på bussen?. Ikke vet jeg men REIS DEG FOR DE ELDRE (du kan lett finne en ny plass), +++ da har du gjort noe godt for andre den dagen.

Normal
0

21

false
false
false

NO-BOK
JA
X-NONE

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Vanlig tabell”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Cambria;
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-ansi-language:NO-BOK;}

Kisses for my fishes ❤

Jeg skjønner meg virkelig ikke på dette: Det er nytt år og mange skal ned i vekt, leve et sunnere liv eller noe i den duren.. De starter å trene og spise riktig, men så kommer de til halv-pris kurven ved kassen. Vi selger minst en kurv med julegodteri om dagen!? Jeg hører gang på gang i kassen, at de egentlig ikke burde kjøpe sjokolade siden de har startet å trene, men så gjør de det allikevel? Er det sånn at godteri blir mer sunt når den er på halv pris? Er det mer fornuftig å kjøpe den da?

Helt ærlig så gjør det meg ingenting at prisene er høye på sjokolade, for det hindrer meg i å kjøpe det hele tiden, og når jeg først gjør det stopper ikke prisen meg. Hva har prisen med sunnhet å gjør? Selv om du får den billigere betyr det ikke at du trenger å spise 5 julenisser, 3 poser med potetgull og 10 esker med konfekt? Jeg skjønner bare ikke dette, og hvis du først skal ha, ikke fortell kassereren hvor flink du har vært siden nyttår..!?

Kisses for my fishes ❤

Jeg skjønner hvis dette innlegget gjør folk sure (fordi de kanskje mener dette er bare tull), men dette er min blogg og sannheten.

I dag vil jeg skrive om at jeg har et ekte og seriøst problem.. (kanskje noen andre har samme problem, så jeg ikke trenger å føle meg så rar!)? Her er min tilståelse: Jeg Emma M. Olsen er “addicted to apps”! Det er så ille at det å spille faktisk ødelegger livet mitt og plager samboeren min. Jeg tror helt ærlig at jeg burde sendes på en APP-rehab, for jeg vet ikke hvordan jeg skal slutte. Finnes det? Rehab for mennesker som er avhengige av APP-er? For jeg burde definitivt sendes dit! Jeg hater virkelig den dagen jeg uskyldig nok lastet ned noen av disse spillene. Venner hjelper meg ikke særlig.. De fleste spillene, spiller jeg pga vennene mine, og nå mobber de meg. Skjønner det ikke, de vet jeg har et problem, men allikevel tvinger de meg til å laste ned flere! Et enkelt spill, førte til 10 andre..

Jeg innså at jeg hadde et problem når jeg hadde ligget i sengen (hele dagen) og spilt. Jeg hadde ikke gjort annet enn å sitte på den late rumpen min og lekt med APPene! Jeg spiste ikke, pusset ikke tennene eller noe annet i en hel dag. Dette er ikke tull.. Alt jeg gjorde var å sitte på både iPaden og iPhonen, en HEL dag! Alt jeg gjorde var å spille Hay Day. Selvfølgelig er den logiske løsningen å slette spillet eller slutte å spille det. Men det klarer jeg rett og slett ikke. Sletter jeg spillet blir jeg helt gal- og laster det ned igjen.

Jeg kan ikke forklarer hvorfor de er så avhengighetsskapende! Fordi de rett og slett er dumme! Hay Day, går ut på at du driver en gård, kjøper dyr og bygger maskiner. Alt du gjør er dette! Det er en evigvarende sirkel. Jeg tror ikke jeg kan vinne spillet og jeg vet ikke hva jeg jobber så hardt for. Halvparten av det de vil at du skal gjøre, er å kjøpe ting med diamanter, og du får ikke diamanter med mindre du bruker ekte penger. Hver gang jeg åpner spillet er det som det forteller meg at jeg skal gi dem penger, – bare gi det til oss Emma! Og til slutt gir jeg inn- og det vil jeg ikke! Dette spillet har tatt mer tid av livet mitt enn forventet. Det som er verst av alt, er at jeg smitter de rundt meg! Det har nådd det punktet hvor jeg og en venninne kan snakke i telefonen sammen i 4 timer, mens vi selger hverandre melk og sukker. Så denne avhengigheten ødelegger ikke bare mitt liv, men de rundt meg! Ikke nok med det, det koster andre å ødelegge livet!

Okey men her kommer spillet som fikk meg til å virkelig innse at jeg har et problem: BINGO! De eldre som spiller dette, spiller det faen meg med andre! Jeg sitter her alene og spiller? Jeg satt der og koste meg, og var sikkerlig inni spillet, men etter 10 spill måtte jeg betale? OG JEG BETALTE! Som den APP-avhengige personen jeg er, var unnskyldningen- Erling vil ikke spille med meg, så får bare betale! Dette er jo galskap.

Jeg spiller så sykt mange spill, Hay Day, Bingo, Monopol, Candy Crush, Jelly Splash, Sudoku- You name it! Men ikke bare det, det finnes jo sosiale medier APPer. Disse er vell de verste! Når jeg er lei av å tape, sjekker jeg bare alle disse APPene. Facebook, Insta, Vine, snap, alle disse leker jeg med, helt til jeg sover med telefonen klistret i pannen. Det er ferie så hva er galt med å kaste bort en hel dag? ALT! Og jeg har holdt på sånn siden jeg fikk iPhone, hva er galt med meg. Jeg får ikke noe ut av det heller, det hjelper ikke hjernen, fingrene eller noe. Kanskje dette burde være nyttårsforsettet mitt! Slutte med disse dumme dumme APPene! I NEED HELP!

Kisses for my fishes<3

Det er kanskje litt feil overskrift, for mye av dette er det sikkert mange som tar seg tid til/føler er viktig. Men jeg har ikke tid til dette, rett og slett fordi jeg ikke gidder. Jeg har det ikke speiselt travelt eller noe, men jeg har ikke tid til disse tingene, fordi de er teite… Noen av vennene mine kaller det latskap, men jeg kaller det prioriteringerJ Dette er tingene jeg ikke har tid til:

OMG autocorrect på Macen! Har jeg ikke tid til!! Det er en ting med telefonen men hallo wtf!?

Hvem er det som faktisk rer sengen sin hver morgen? Hvorfor trenger vi den “egenskapen” (med mindre du er i militæret)? Hvem er det jeg skal imponere med sengen min?

Håret! Jeg har ikke tid til verken en dårlig hår-dag, hårbørster, rette/krølltang! Det er forbeholdt spesielle anledninger. Er det flokete, får det rett og slett leve i en ball på toppen av hodet. Det er et evigvarende prosjekt å løsne alle flokene! Får jeg ikke med de 10 hårstråene, surrer jeg bare dem fast på en eller annen måte, eller dytter det inn i hestehalen. Jeg har ikke tid til å ta stikken ut igjen. Sånn kan jeg holde på en hel dag, eller bare la rottehalen henge som den vil. Jeg bruker lengre tid på sminke enn håret, rett og slett fordi jeg ikke vil se ut som et gående lik. Men når jeg bommer med eyelineren eller mascaraen har jeg ikke tid til å fikse det, for å så starte på nytt! Det blir jo aldri perfekt! Og til alle dere som liker å påpeke slik, finn frem en q-tip og fiks det for meg, for det er jo tydelig at jeg selv har gjort det, men ikke brydde meg nok til å fikse det.. 

Knyte opp skolissene! Nei nei, når jeg kommer inn har jeg ikke tenkt til å gjøre det! Jeg må som regel på do, og da har jeg ikke tid til deg kjære skolisse! ++ Da er skoene klare til neste gang jeg skal bruke dem! Bare å skvise foten inn! Sånn jeg overlever converse!Vaske innsiden eller utsiden på bilen! Kan ikke regnet ta seg av utsiden? Aldri skjønt greia med rene biler! Har flere ganger fått ?vask meg? skriften på bilen min! Og hvorfor skal jeg rydde innsiden? Da har jeg alltid det jeg trenger med meg! Null penger? Joda, har et par 1000 flasker- jeg kan pante! Trenger lys? Har julelys i bilen jeg! Hvorfor skal man ta seg tid til å rydde noe som er så praktisk!?

Okey, dette gjør Erling gal, men jeg har ikke tid til å lære meg hvordan vaskemaskinen fungerer! Jeg bruker en setting: delicate! Kan ikke klærne vaskes på 30/40 grader, fortjener de ikke å leve. Jeg har heller ikke tid til å skille klærne! Hvit vaskes selvfølgelig på hvit, men resten slenger jeg inn sammen. Er det en farge som er slem, kaster jeg den og offeret! Jeg har heller ikke tid til å vaske klær hele tiden. Jeg venter rett og slett til jeg må bruke bikinien som undertøy- Da er det på tide å vaske. ++ Da får jeg jo brukt alle klærne i klesskapet, slik at ingen føler seg lonely!Se på TV. Har noen tid til det nå? Jeg vil se på serien når jeg selv føler for det/ har tid, og UTEN reklame. Er det meningen at jeg skal komme hjem bare for å se på en episode, som går der og da? Nope! Kjære reklame jeg har ikke tid til deg.

Å oppdatere MacBooken. Det kommer en ny oppdatering hver uke! Jeg skjønner ikke poenget! Merker ikke noen forskjell, og hvis jeg gjør det blir jeg som regel bare skuffet. Er som facebook: gitt det helt opp. Det verste av alt er at jeg får panikk hver gang jeg faktisk gjør det! Tror altid det er et virus og at Macen ikke kommer til å skru seg på igjen. Så nope ikke tid til 100 opdateringer og det å være redd 🙂

Bruke tanntråd to ganger om dagen! Skjønner det ikke heller. Hva er det som skal legge seg mellom tennene dine når du sover? Jeg går i søvne, men jeg spiser ikke noe? Eller skal du gjøre det midt på dagen? Hvem tar seg tid til det egentlig?

Kvitteringer! Skal jeg sette av tid til å se over dem? Og hvis jeg gjør det (og finner en feil) blir jeg bare irritert, fordi det har gått så lang tid at jeg ikke kan gjøre noe med det. Eller skrive budskjett? Hva hjelper det? Jeg vet jo at jeg bruker penger på mat og klær, trenger ikke en kvitering som forteller meg det! De ender bare opp på gulvet og lager rot.. Det samme gjelder det å skrive ned hvor mange kalorier jeg spiser hver dag.. Det har jeg ikke tid til.Putte alle klærne i skapet. De ligger like fint på gulvet. Hvis jeg faktisk legger dem i skapet eller skuffen har jeg ikke tid til å brette dem. Drar det jo bare ut senere når jeg leter etter det som ligger under plagget, og dermed haver det på gulvet igjen.  

Ta sol. Føler jeg bare kaster bort tid i solarium. Jeg kunne heller lest til pensum, spist, trent, sett på TV, eller what so ever! Og om du gjør det en gang hjelper det ikke, fordi du må opprettholde det! Huff, setter tid til solen i sommerferien. I aint got no time for you during the winter!

Hente og sjekke postkassen. Gjør dette kanskje annenhver uke, når det er så stappet at jeg får en mail av styret. Hvis jeg har bestilt noe på nettet, kommer det enten til butikken eller på døren, ELLER så får jeg en melding på mobilen som forteller meg at jeg må sjekke postkassen fordi gaven ligger der! Jeg kaster bare alt jeg får uansett. Jeg dreit meg litt ut på det sa jeg byttet strøm firma.. Fikk inkasso fordi jeg hadde kastet alle regningene. Bra de ringte meg til slutt, slik at jeg fikk forklart greia, hvis ikke hadde jeg ligget tynt an!

Det å finne til like sokker har jeg ALDRI hatt tid til! Klarer som regel ikke ta de på riktig vei heller. Jeg tar det første jeg får tak i, og gidder ikke sjekke om jeg må vri dem eller noe. Når jeg tar på meg sko er det ingen som ser dem allikevel! Dette var kanskje litt verre da jeg danset. Kom engang på drillteam practice, med en hvit sokk og en svart, + en beige sko og en svart, som da ikke matchet sokkene heller. Det var så ille at det er en kjent historie der jeg var, og jeg får høre det hver gang jeg kommer på besøk. Jeg syntes de skal være glade for at jeg tok meg tid til å finne to like før en konkurranse!

Normal
0

21

false
false
false

NO-BOK
JA
X-NONE

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Vanlig tabell”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Cambria;
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-ansi-language:NO-BOK;}

Dette er da de tingene jeg ikke tar meg tid til. Håper det er noen som kjenner seg igjen, og at jeg ikke er den latest personen ever.

Normal
0

21

false
false
false

NO-BOK
JA
X-NONE

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Vanlig tabell”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Cambria;
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-ansi-language:NO-BOK;}

Okey så jeg er ikke en person som gjemmer det, når jeg først blir litt irritert (noe som ikke skjer særlig ofte). Jeg tenker det er greiere å få det ut, slik at situasjonen ikke oppstår igjen. Men det er rett og slett noen ganger hvor det virkelig ikke passer seg av forskjellige grunner, eller at det ikke er mulig å ta det opp. Jeg vil derfor skrive et innlegg om alle de tingene/menneskene som er plagsomme. Jeg vil startet med det som plager meg mest akkurat nå! Dette blir et litt negativt innlegg, bare så det er sagt.

Kjære avokado, kan du slutte å være ekkel? Er det flere som har opplevd at du kommer halvveis gjennom frukten eller grønnsaken, også finner du en muggen del? I alle fall det fant jeg nå, og det får meg til å tenke at jeg sikkert har spist mye mugg! Hva er poenget med det? Du skal jo være sunn! Syntes fargen på skallet burde endre seg hvis det gjemmer seg dårlige deler inni.Mennesker på flyet! Det er seriøst en grense på hvor stor håndbagasjen din kan være av en god grunn(!): Den får ikke plass. Hei, hvis jeg kunne, hadde jeg tatt med kofferten og sluppet å betale! Men du står der og presser den inn, og i prosessen ødelegger andres håndbagasje (som overholder reglene)! Okey neste punkt: Jeg skjønner at det er en forskjell på om du flyr 1 time og 11. Men når du flyr 11 timer, hvorfor steller du deg? Vil du virkelig sitte i en trang kjole, røde lepper og høye heler- i 11 timer? Hvor sannsynlig er det at du møter drømmemannen og at han faller for deg på flyet? Det er jo rett og slett ikke behagelig! Samme gjelder trening, hvorfor har du på deg sminke? Du plager huden din til døde (kviser), og alle jentene rundt; som var tøffe nok til å gå uten! Greit da, så plager det kanskje meg mest fordi jeg føler meg som en tulling når jeg kommer på flyet i treningstights og ullgenser, klar for å sove. Eller ser ut som en svett-gris på trening, uten sminke…
Så det som irriterte meg i dag, var en dame i byen. Selv om det har snødd, legger ikke dette seg i sentrum. Der finner du bare sørpe og is, noe som er veldig glatt. Naturlig nok konsentrerte jeg meg mest om å ikke falle, men så var det damen foran meg. Hun leste en bok MENS HUN GIKK! Ikke klarte hun å gå på en rett linje, så å gå forbi henne var umulig, og hun gikk så sykt sakte! Kan du ikke bare legge fra deg boken, mens du går fra A-Å? Og hvem får med seg hva de leser når de går? Er dette en ny studie teknikk jeg ikke har hørt om?

Kjære kunder! Kassere kommer til å si 3 ting, og 1 av dem er et spørsmål: HEI! Trenger du en pose? Hadet! Jeg føler at dette kommer som en overraskelse?! En pose?  Hva er det fornoe? Har dere det her? Også tar det 20 min, før du klarer å fortelle meg om du skal ha posen eller ikke? Det hjelper ikke å sette inn kortet, du får ikke betale før du har svart. Hadde det vært opp til meg hadde alle fått gratis poser, men slik er det ikke. Og hver uke sjekkes det hvor mange poser vi selger / hvor mye vi har tapt på å gi bort poser. Så de fleste vil ha svaret. Men skjønner allikevel ikke hvorfor dette er et så vanskelig spørsmål. En annen ting er når dere betaler det er tydeligvis en overraskelse dette også! Når du har stått i kø i evigheter, hvorfor har du ikke sett etter kortet ditt? Vi testet dette en dag, og det har seg faktisk slik at vi bruker like lang tid på å scanne inn ca 30 varer, som det kundene bruker på å betale… Så hvis du har under 30 varer og soser med å finne frem kortet/ myntene er det faktisk du som lager kø?!Så en siste ting: spotify reklame! Arghh…

Hva gjør man når hunden er deprimert? Jeg har ikke svaret, men dette er slik jeg opplevde/løste det med min hund;

I høst da vi dro på ferie, passet tante på Lucky. Tante har 4 whippet-er (tror jeg, har mistet tellingen). Ved et uhell paret en av hundene seg med Lucky. Problemet med dette er at hun er 10 år gammel, og vi trodde rett og slett ikke at hun kunne bli gravid (hvis ikke hadde vi ikke latt henne være der), men noen uker senere spiste hun som en Gud, og var rett og slett på tjukka. Det ble ett par 1000 kr for turene til veterinæren, for å sjekke om hun i det hele tatt var gravid, helsen og hvordan vi skulle gå frem. De kunne ikke råde oss om abort eller fødsel ville være det verste for henne, noe som var helt forferdelig. Uansett dagen kom, og vi måtte komme oss til veterinæren. Det tok rundt 30 min å få valpen ut, og vi var helt sikre på at den var død, noe den ikke var, enda. Som en erfaren mor passet hun på valpen og pleide den. 4 timer senere døde den. Jeg tok med valpen hjem, i håp om at hun skulle forstå at den var død, noe som ikke skjedde! Hun prøvde desperat og slikke den til livet, noe som resulterte at det nesten gikk hull på den lille kroppen. Jeg måtte ta han fra henne etter noen timer og begrave den, DA startet depresjonen.

Lucky er en glad hund, så måten hun har oppførte seg på var helt forferdelig. Google pleier å ha svaret, men ikke denne gangen. Det er for mange motsiende veier å velge mellom, og alle opplever forskjellige symptomer. Hun ville konstant passe på meg og være helt inntil meg. Gikk jeg, begynte hun rett og slett å gråte. Hun ville ikke spise noe som er ganske vanlig for henne, men hun ville ikke ha ost eller menneskemat, noe som er veldig uvanlig. Hun ville ikke på tur og sov hele dagen. Det som virkelig var skummelt var hvordan hun pustet samtidig som hun skalv. Det er rett og slett det rareste jeg hadde vært med på, så tok henne til dyrlegen, som trodde hun holdt på å dø, noe hun ikke gjorde i det hele tatt. Men andre ord satt jeg igjen med en hund jeg ikke kunne gå fra, som skalv, pustet og sultet seg i hjel. I starten tenkte jeg at jeg bare måtte være der for henne, men etter en lengre prat med dyrlegen, ble vi enige om at jeg skulle prøve og trekke meg mer og mer unna, og tvinge henne til å gå på tur. Etter mange lange netter (hvor hun gråt og gråt), begynte det å roe seg litt. Men det var fremdeles ikke nok. Hun nektet å gå på tur, bare la seg ned på bakken og gav opp. Men så startet jeg å bære henne på tur, noe jeg aldri har gjort (ser ikke poenget med at hunden skal se på deg gå på tur). For hver tur gikk hun litt og litt lengre, og ble mer og mer sulten. Og nå begynner hun å bli slik som hun var før. Det at hunder kan bli deprimerte  høres rart ut, og ingen av vennene mine trodde på meg, før de selv så det. Det er som med mennesker, forskjellige symptomer og resultater. Jeg tror det som hjalp oss mest var det tette forholdet med dyrlegen. Jeg kjenner hunden min godt, men det var vanskelig å skjønne hva jeg skulle gjøre for å hjelpe henne. Hun er heldigvis bedre nå og har en del år igjen utforske verdenen.