En times kjøretur langs kysten finner du denne vakre broen. Før var veien på bunnen av fjellet og var en av hovedveien når du kjører fra Sydney til Melbourne. Men som særlig vi nordmenn vet, en vei ved fjellet er ikke alltid så smart, for naturen kan ikke kontrolleres. Så på grunn av konstante steinras og utallige ulykker ble veien stengt. Det gikk 3 år før noen fant ut at man kanskje burde bygge en bro, en som kan bruke fjellet som base, men som er langt nok vekk fra fjellet til at ingen blir skadet. Slik ble denne vakre broen til.

Vi parkerte et lite stykke før broen, og bestemte oss for å vandre over den og nyte utsikten. Det tok nok ikke mer enn en time og gå hele veien, og det føltes mye kortere. Du kan se både oppover mot fjellene, nedover mot havet, eller rett frem og beundre broens arkitektur. Uansett hvor du ser er du omringet av skjønnhet. Ved enden av broen kan var det også et stoppested for de som ikke ønsket å gå seg en tur, så de også fikk tatt seg noen bilder.

Det var en ting som plagde meg hele gåturen.. Hvor går man for å få de utsiktsbildene jeg har sett? Det var ingen skilt som sa hvor du skulle gå, og vi kunne heller ikke se noen stier oppover fjellet. Vi klarte å finne noe som lignet på en sti, men etter å gå gjennom busker som klorte opp leggene mine, kom vi bare til busker og rå natur. Så vi snudde og fortsatte opp bilveien.

Joel stakkar hadde ikke fått med seg at det skulle være 28 grader (kunne tatt hintet siden kalde meg gikk med shorts), så han kokte til døde. Litt morsomt hvordan vi begge blir litt små irritable når vi er litt for varme. Så på toppen av fjellet, når vi plutselig så et skilt som sa vi ikke fikk gå lengre, ble han forbanna og ville gi opp. Skjønner han godt stakkar, men når vi først var på kommet oss ut av byen måtte vi bare nyte det. Så vi slappet litt av i skyggen, fylte opp vannflaskene og prøvde å søke opp hvordan vi skulle komme oss til toppen av fjellet.

Vi kom over en blogg som sa vi bare måtte fortsette på veien med busker og pinner, at det bare virket som om ingen mennesker hadde vært der, men at vi da bare var 5 meter unna. Så vi tok turen innover igjen. Først var det gjennom det høye gresset, så brukene, så inngrodde trær, gjørme, og stener. For å si det sånn var det ikke bare å fortsette 5 meter. Vi gikk opp og ned, frem og tilbake, og fant egentlig aldri ut av hvor stien gikk. Jeg er ganske sikker på at dette ikke var en sti folk bruker, eller at det var en sti i det hele tatt. Uansett til slutt fant vi en liten åpning, liten nok til at jeg satt på huk og Joel så over meg. Ut så vi broen strekke seg vakkert rundt fjellet og liggende over havet.

Vi innså fort at det ikke var det vanlige stedet, for har ikke sett noen bilder fra den vinkelen, men det gjorde meg ingenting. Hele eventyret med å finne frem til akkurat dette stedet er det jeg kommer til å huske. Hvordan vi gikk hver vår vei for å se hvor den tok oss, diskusjonene og sangene vi sang mens vi gikk. Det er så lett å henge seg opp i dumme ting, som at jeg ville se broen fra høyden, og selv om det endte opp som en opplevelse.

Veien tilbake gikk like fort, siden du fokuserte på en ny utsikt. Men vi var ganske utslitte etter et par timer i den ville naturen, så vi kom oss fort tilbake til bilen. Vi hadde et lite stopp til, før vi kom oss hjem: Bald Hill Headland. Det er toppen av et annet fjell, hvor du får utsikt over kysten. Var utrolig vakker, og for de som ikke er klare for en gåtur i naturen får du definitivt like fine bilder, uten å rote deg vekk. Men vi var kanskje litt for klare til å dra hjem til å nyte det helt. Skulle nok roet oss ned, tatt en is og kost oss med utsikten. Men det får vi ta neste gang, siden Joel definitivt vil tilbake. Han fant akkurat ut at vi hadde gått helt feil og vil ta fjellturen som vi egentlig så etter. Må si jeg gleder meg til både det og de andre turene jeg har planlagt.

SaveSave

Er så rart, over alt ser jeg tegn til at det skal være høst. Insta og blogg.no er fylt med fargerike høstbilder, du får kjøpt pumpkin smaker, og alle vennene mine klager på kulden. Mens jeg har akkurat vært på en joggetur i shorts og singlet. Rundt meg ser jeg bare blå himmel og sol, blomster og grønne blader. Ingenting er helt som det skal være, og jeg innser igjen hvor langt unna jeg er. Hvordan er det mulig? At på en side av jorden er det natt og høst, mens på den andre er det dag og vår. Allikevel er vi alle så bundet av samme verden, av våre sosiale medier, at det virker ikke så forskjellig. Jeg føler ikke at det er motsatt, bare annerledes. Eller er det egentlig annerledes? Det er jo vår, og virker ikke unaturlig siden det var vinter for noen uker siden. Men så kjøper alle inn varme ullgensere, mens jeg ser etter sommerkjoler.  Tenkte bare over det på dagens joggetur… verden er så rar…

Man må ikke alltid på de lengste gåturene for å se herlig utsikt eller vakker natur. Vi våknet opp ganske slitne, og var egentlig ikke klare for å sette bena i gang. Så for å ikke bruke hele dagen inne, tok vi turen til Jamison lookout. Er et av punktene på Australia bucketlisten, og ikke den lengste kjøreturen. Beste var vell kanskje at det bare var en 10 min tur langs veien, før du kom frem til utsikten. Selv om du ikke føler deg helt i ett med naturen, kan du høre de australske fuglene rundt deg, og se utrolig mye fint. Tror definitivt dette er et av favorittstedene mine så langt. Ikke fordi det var lett å komme seg til, men fordi det passer for alle, og var så utrolig vakkert. 

 

SaveSave

Etter å ha vært på en liten tur innså jeg hvor innesperret jeg føler meg i Sydney. Det er ingenting som interesserer meg når jeg vandrer gatelangs. Til og med veien til jobb er ikke like inspirerende. Ikke det at jeg ikke tar haugevis av snapper på vei til jobb, eller syntes operaen har blitt kjedelig. Men alt får meg bare til å føle meg så liten, så alene, så isolert, men viktigst av alt innesperret i en av verdens største byer. MEN så er det heldigvis ikke så  vanskelig å fikse, særlig når man kjenner folk med bil. Jeg bor og jobber i sentrum, så jeg er omringet av bygninger og mennesker. Det jeg trenger er å komme meg litt ut av byen, og ut i naturen. Utforske andre deler av Sydney, eller retter sagt New South Wales (staten). Jeg tok til instagram for å finne de litt mer skjulte skattene, de du ikke ser i turist bøkene, men dit lokale drar på en fjelltur. Skal bruke hele kvelden på å lage en liste over stedene jeg vil utforske og turene jeg vil ta. Tror kombinasjonen av natur og storby vil inspirere meg igjen. 

Ord kan ikke beskrive hvor gira vi har vært! De siste ukene har vi begge bare sett frem til denne dagen, og den sviktet ikke! Movie World er en fornøyelsespark i samarbeid med  WarnerBros (så Harry Potter, Batman, og alt det der), så litt som Disney Land, men bare andre filmer og den slags.

Vi var så gira at vi hadde bestemt oss for å være der på minuttet parken åpnet. Vi klarte det ikke helt, men var bare en halvtime senere. Som jeg skrev i går er transporten her veldig bra, men det som er enda bedre er Uber! Helt ærlig er det noe av det beste google har kommet opp med. Så vi brukte litt ekstra penger på å komme oss dit komfortable og utvilte. Siden vi var der så tidlig var parken nesten helt tom: og det betyr INGEN KØ! Vi løp rundt og skulle ta alle, uten å tenke på at vi ikke hadde spist frokost eller noe. Tror kanskje vi kom oss halvveis gjennom parken før vi måtte sette oss ned og fylle på med mat. Vet ikke helt hva jeg skal si om australske fugler.. De er ikke redde for mennesker. Men jeg satt og spiste batman burgeren min, kom den og bare tok den ut av hånden min. Altså folkeskikk! Alle rundt fikk seg en latter, men var ganske knust siden vegan burger er ikke akkurat billig i en fornøyelsespark. Men men..

Vi fant fort ut hvilke som var våre favoritter, og det beste var at bare en av dem hadde særlig med kø. Det er også alt for lenge siden jeg har vært i en fornøyelsespark, jeg som egentlig aldri blir redd holdt på å tisse på meg hver gang! Men den beste bergodalbanen UTEN TVIL var Joker´s Asylum! Vet ikke om alle vet hva virtual reality er, men de hadde det på denne! Jeg klarer ikke å skrive hva det er med mine egne ord så her kommer forklaring som ikke er skrevet av meg: illusjonen av å være tilstede ” virkelig, fysisk tilstede ” i et kunstig miljø (som er dataprogrammert eller basert på videoopptak). Anyways, så vi ble i denne virkeligheten forgiftet av the Joker, og fløy rundt i Gotham! Beste jeg noen gang har vært med på.

Har halt glemt hvor sliten man bli, etter løping, køer, og karuseller blir hjernen helt utmattet. Vi prøvde å sette oss ned en liten stund, men hjalp lite. Det som faktisk hjalp var at vi tok en tur inn på arkaden, og brukte unødvendig mye penger på å vinne sukkerspinn, en bamse, og litt annet godteri. Alt i alt var det en av de beste dagen jeg har hatt på lenge!

SaveSave

SaveSave

SaveSave

Etter mye frem og tilbake, oppturer, nedturer og drama, fikk jeg endelig bursdagsgaven min: En tur til Queensland! Er den beste bursdagsgaven jeg noen gang har fått! Anyways, vi flydde standby, noe jeg aldri har vært med på, men er egentlig genialt! Lurer på om vi har det i Norge også. Ville spart mange studenter en del penger, særlig siden vi ofte er ganske fleksible med tid.

Gold Coast er en times flytur unna Sydney, men en to timers busstur fra flyplassen. Ikke at vi hadde dårlig tid. Vi landet i 9 tiden, og siden man vanligvis ikke får sjekke inn før i 2 tiden, gjorde det oss ikke særlig å bruke litt tid på busser og diverse. Vil vel også si at de har faktisk et ordentlig transport system, i forhold til Sydney. De prøver ikke å lure masse penger ut av turister, og på bussen kan du faktisk se hva som er neste stopp, i motsetning til Sydney hvor du må gjette hvor du skal gå av.

Vi hadde egentlig ingen planer for hva vi ville gjøre her, med unntak av Movieworld. Så vi bestemte oss for å vandre rundt og se hva Surfers Paradise hadde å by på. Jeg må bare si det! Stranden her er helt fantastisk, sanden er myk og deilig, havet er blått og rent. Eneste som var litt trist var vinden. Det var alt for mye vind til å faktisk bade, siden bølgene var farlige. Så vi vandret i vannkanten, og løp rundt som to små barn. Tenk å vokse opp rett ved dette, og bare henge på stranden etter skolen og gjøre lekser!

Etter strandturen var det på tide med litt mat, og det ble plutselig tydelig at vi var på et turist sted. Ikke at det gjør noe, men jeg er glad for at prisene ikke er like høye i Sydney. Vi fant en koselig italiensk restaurant i en av side gatene og ble sittende der i noen timer, mens vi så på alle menneskene som rotet seg rundt i byen. Føler egentlig at jeg er i Spania, for er ikke et sted jeg kunne sett for meg å bo, men mer et midlertidig stopp når du vil slappe av eller for så vidt feste som om du var 18. På en annen side er det også mye mer en Spania kan tilby, en helt annen stemning. Det er biler fylt opp med ungdom og surfebrett, mødre med barnevogner og eldre par som tar seg en promenade tur på stranden. Må si jeg elsker det, men kunne aldri bodd her.

Vi gjorde ikke så mye mer ut av dagen. Vi fortsatte og vandre gatelangs, tullet på stranden, spilte minigolf og gikk ut for å spise igjen. På kvelden tok vi turen ut igjen for å få oss litt mat, og kjøpte litt drikke vi tok med til hotellet. En mega bra start på en liten ferie. 

SaveSave

SaveSave

Siden jeg kom til Australia har Thea snakket om Manly. Første gangen var jeg ikke helt sikker på hvor det var, eller hva som var så spesielt med stedet, men jeg godtok at vi skulle spare det til en strålende dag. Etter å ha vært her en god stund, har jeg hørt masse om stedet og turen dit. Alle jeg har snakket med har fortalt hvor fint det er, og at jeg burde ta turen. Siden våren akkurat har startet, har ikke været vært på vår side, og de gangene solen skinte, kunne ikke lommeboken få oss dit. Men i dag var det 30 grader, lønningsdag og vi begge hadde fri fra jobb, så vi fikk endelig tatt oss turen.

Jeg vil egentlig ikke si at turen dit var noe mega spesiell. Utrolig kult å se alt på fra midten av havet og naturen var vakker, men vil ikke si det var høydepunktet slik mange mener (kan være fordi jeg lett blir båt syk). Jeg var ganske så fornøyd med å sette bena på den harde bakken for å være helt ærlig. Anyways, jeg elsker Manly. Det føles ut som om du har kommet til et helt annet sted. Vekk fra byen og menneskene som stresser seg selv til døde, og mot noe mer avslappende. Er veldig annerledes enn resten av Sydney, både stemningen og utseende. Selv om det er ferie og fult av barn var det fredfullt. Bygningene er nye/passet på, og det ser ut som om vi er tilbake til den moderne verden. I motsetning til sentrum hvor alt er gammelt og falleferdig.

Så til tross for at jeg ikke var smart nok til å ta med meg en bikini til Australia, gikk turen til stranden. Vi satte oss ned og stekte i solen, mens vi fylte magen med litt mat. Det er ikke den største stranden, men er en av de finere jeg har sett. Du kan se videre innover land, men også enden (som jeg kaller det). Blått hav så langt du kan se. Når jeg satt der, skjønte jeg egentlig hvorfor de trodde jorden var flat. Rart å tenke på at den er rund, og ikke bare slutter.

Thea hadde egentlig planer om å ta seg en svømmetur, men til vår overraskelse var det grusomt kaldt, altså nesten som å være i Norge. Så vi tok turen videre og utforsket hva Manly hadde å by på. Jo lengre vekk fra hovedstranden vi kom, jo mindre folk var det. Var helt utrolig vakkert. Men Gud jeg vet ikke hvordan jeg skal overleve sommeren her. Det er bare vår og jeg holdt på å koke! Ikke bare var det varmt, men man kan også merke solen leke med huden, og var sikker på at jeg skulle bli brent.

Uansett, vi vandret rundt og utforsket, Thea fikk til slutt badet litt, vi tok noen bilder, og døde av utmattelse. Vi var bare helt klare for å dra hjem og dø. Ikke at det gjorde meg noe, skal definitivt tilbake en annen dag, og forhåpentligvis har bikinien min kommet innen da. 

SaveSave

SaveSave

SaveSave