JEG ER SÅ FORBANNA, TRIST OG REDD: THE ATTACK IN NICE, FRANCE

I går da jeg skulle legge meg, klikket det inn at flere av vennene mine på Facebook, var “marked safe during The Attack in Nice, France”. Og jeg merket at bare tårene trillet nedover kinnet mitt og jeg ble helt tom. Det er ikke første gang det har vært terror som har tatt mange liv, men tror det sank inn at dette heller ikke kommer til å stoppe. Det er ikke sånn at verden har vært uten terror i alle årene før dette, men jeg tror ikke det var vært like synlig for oss i vesten, og ikke på samme måte. Vi har jo alltid sittet å lest om bomber og uenigheter mellom Israel – Palestina, jeg har vært der selv (ikke at jeg merket det i det hele tatt), vi har lest om kriger, det har vært ett og annet stort terror angrep i vesten, men alltid stille etter stormen.


Jeg tror ikke dette kommer til å stoppe, fordi da hadde vi ikke hatt en sommer full av døde mennesker. Hadde det vært planer om å stoppe hadde de ikke angrepet, og hadde vi hatt mulighet til å stoppe dem, hadde de vært stoppet. Selv om det ikke har vært noe angrep på Norge, betyr det ikke at det ikke vil komme, jeg tror at på dette tidspunktet er det bare snakk om tid, og det gjør meg så forbanna. Det er så feil å tenke på at hele Europa kommer til å måtte endre seg, fordi vi har alltid vært avslappede land med lite sikkerhet. Du leser om hvor vanskelige de er på flyplassene i USA, hvor mye sikkerhet de har for å komme inn på et kjøpesenter i India og alle sikkerhets kontrollene de må gjennom for å komme deg på en konsert i Israel. Det kommer til å måtte bli vår fremtid, hvis vi skal ta vare på liv.

Jeg blir så forbanna av å tenke på at jeg er litt redd for å fly, at jeg er glad i for at jeg flytter til Australia og vekk fra Europa, jeg blir bare så forbanna på det hele. Jeg klarer ikke skjønne hvorfor de mener dette er nødvendig, hvordan mennesker som dette kan leve i verden, og hvordan vi skal klare å stoppe det. Jeg blir redd for hvordan Europa og verden kommer til å se ut om noen år, jeg blir redd for stigmaet dette vil gi muslimer som ikke mener dette er riktig, for våre liv, og for fremtiden. Men det er ingenting vi kan gjøre med dette.. Dette er realiteten og det vil fortsette til de går lei, og det er vi som må øke vår sikkerhet og da ofte til ingen nytte. 

Sorry dette var en rant..

REVIEW: DECLAR´E ANTI-IRRITATION SERUM

Så tid for litt tanker og meninger om enda et skjønnhetsprodukt. Denne gangen er det Declarés Stressbalance Anti-Irritation Serum som har blitt testet. For en tid tilbake, og for så vidt nå, stresset jeg meg selv til døde. Jeg merket fort at dette hadde en effekt på huden min. Så med et gavekort bestemte jeg meg for å se hva slags produkter jeg kunne teste, for å motvirke det stress gjorde med huden min. Så plukket da med meg dette serumet (bloggen er full av min hud historie, så trenger vell ikke skrive om det igjen).

Har brukt det i en mnd nå og har endelig kommet frem til hva jeg mener om produktet. Så allerede etter første bruk, merket jeg at det poppet opp noen kviser jeg ikke hadde hatt tidligere. For å være helt ærlig har jeg blitt litt mer vant til disse kvise greiene og fikk ikke helt panikk, men tenkte at jeg skulle prøve det litt til. Etter en stund, fant jeg ut at enda flere av dem kom opp til overflaten, og jeg ble rett og slett usikker på om jeg skulle stoppe å bruke serumet, men igjen bestemte jeg meg for å fortsette. Begrunnelsen for dette var at jeg har stresset mye, og at det egentlig ikke var uforventet at de skulle komme opp i dagslyset. Men samtidig ble jeg litt urolig for hvordan det faktisk fikk alle til å komme frem over natten.

Jeg har ikke gitt opp produktet før nå. Jeg har funnet ut at det egentlig ikke er noe for meg. Det har mange bra kvaliteter, hvor det faktisk gir huden min mer glød, og jeg kan merke at huden ikke er like dehydrert som før jeg startet å bruke serumet. Så tror nok jeg heller vil bruke den litt når huden virkelig er tørr og trenger masse næring for å holde seg fresh. Men for en som lett får kviser, føler jeg at dette produktet er noe man burde holde seg unna.

Jeg tror ikke jeg betalte mer enn 200-300 kroner for det, så prisen er ikke akkurat stiv, men med tanke på at jeg nå kanskje kommer til å bruke det en gang annen hver uke, er det nok ikke verdt prisen for meg. Jeg har veldig sensitiv og kombinert hud, så for en som har samme hud type eller tørr og ikke lett får kviser vil nok dette være perfekt, men for de med oljete hud tror jeg dette er noe dere burde styre unna. 

OMG JEG FLYTTER TIL AUSTRALIA

Så får alltid spørsmål om hvordan jeg tørr å bare reise eller kommentarer på hvordan jeg er så tøff som tørr. Men helt ærlig er jeg ikke det, i det hele tatt! Er bare hvordan min hjerne fungerer: skal utdype dette litt. Ikke sånn at jeg egner meg mer til å reise alene enn noen andre, eller at jeg er så selvstendig eller noe. Dette er noe alle kan, men tror for sånne som fungerer sånn som meg er det kanskje hakket lettere å bare begi seg ut på et langt eventyr uten noen som helst støtte. La meg forklare:

Jeg er vell kanskje ikke den eneste som drømmer om å rise diverse steder, dra på utveksling også videre. Du vet når du var yngre og var helt sikker på at du ville på utveksling? Så kom tiden hvor du skulle begynne å melde deg på ting, og du innså at det faktisk kom til å skje. At du skulle forlate familien, venner og det kjente. At du skulle dra helt alene, og ikke viste hvordan det skulle bli eller hvordan det var der. Det er i denne fasen de fleste trekker seg. Så har du meg: Når jeg får for meg disse ideene kjører jeg på. MEN det er fremdeles bare en ide i mitt hode. Jeg innser ikke alt jeg forlater og at jeg rett og slett ikke har peiling på hva som kommer til å skje. Det er så langt unna. Beste eksempelet var vell da jeg dro til Kina, hadde så vidt oversikt over hvilken dag jeg skulle dra, så det endte med at jeg pakket 4 timer før og måtte sette meg på en buss uten å egentlig si hadet til noen. Jeg ankom og viste ikke engang hvor jeg skulle gå på flyplassen, måtte finne wifi, for så å lese om jeg ble hentet eller måtte ta en taxi til et sted. Med andre ord, innser jeg ikke hva jeg driver med før det egentlig er for sent, til forskjell fra alle som tenker over dette før de melder seg på, eller hver fall før de bruker flere 1000 kroner.

Så jeg har lekt med ideen om Australia i snart 1 år. For et halvt år siden begynte jeg å planlegge og sjekke ut hvem jeg ville reise med. For 3 måneder siden meldte jeg meg på. For 2 måneder siden betalte jeg alle regningene (og tro meg det var MANGE), men det var fremdeles langt unna og en drøm frem til i dag! NÅ 3 dager før jeg skal reise vil jeg trekke meg. Jeg innser hva jeg har gjort, og at jeg faktisk skal flytte. Vell om merke skjer dette hver eneste gang! Jeg teller aldri ned, jeg planlegger ikke, jeg bare ender opp med å dra. Så nå har jeg meld meg på, betalte masse, sagt opp jobben, ryddet ut skapet på jobb, og innser at jeg ikke har en eneste plan. Jeg har pass, flybillett og et visum. Hvordan skal dette gå.

Jeg må helt ærlig si at det å rydde skapet på jobb, og si hadet til alle fikk det til å gå opp for meg: Jeg drar og det var farvel for nå.  Det fikk meg også til å innse at alle som har mast på at jeg måtte planlegge hadde helt rett, for jeg sitter nå uten en eneste plan. GUD JEG FREAKER UT, men det er nå for sent å snu som alltid (takk Gud).

BECCA HIGHLIGHTER BEHIND THE SCENES

Er det bare meg som alltid klarer å kødde det til når jeg skal ta bilder? Nesten så jeg begynte å gråte i går, da jeg på en eller annen måte klarte å søle alt innholdet ut i sengen. Trodde jeg skulle dø, siden jeg har tatt så godt vare på den. Eller godt og godt, den var knust, men den er dyr, så vil jo ikke kaste bort pengene mine heller.  Med det fikk meg til å tenke litt, er det flere enn meg som lurer på hva som skjer bak kameraet? Eller rett og slett rundt det vi ikke ser? Hvem tar bilde, hvordan ser resten av rommet ut, hva har personen foran seg, hvem er rundt? Det er så mye rart som skjer når man tar bilder. Men for meg er det noe av det beste med bloggen. Jeg elsker å skrive, men det er mer en prosess hvor jeg sitter med meg selv og kan slappe av. Når jeg tar bilder er det mer liv, latter og moro. Dagens lille behind the scenes og tanke.

REVIEW: BECCA HIGHLIGHTER CHAMPAGNE POP

Som alltid måneder etter at jeg har kjøpt produktet kommer min kommentar, og denne gangen er det Beccas Champagne Pop laget i samarbeid med Jaclyn Hill. Så må si at jeg har fulgt youtube kanalen til Jaclyn Hill, siden den startet, så selvfølgelig måtte jeg ha denne i sminke kolleksjonen min. Jeg tror derfor også at det var ekstra viktig at jeg tok min tid til å finne ut hva jeg mente om produktet, siden det kunne hende kanskje ikke var så nøytral i vurderingen. Men meningen min har ikke endres seg særlig.

Første inntrykk: Selvfølgelig elsket jeg den, bare fordi jeg elsker både Becca og Jaclyn. Men var en ting jeg ble litt urolig for: den er veldig pigmentert og ser ut som den har mye glitter. For så vidt hadde jeg rett i at det var pigmentert, men ikke i at den har for mye glitter. Det skal veldig lite til for å få et bra resultat, og bruker du for mye vil det ikke bli like bra.Så det det negative er vell at dette er ikke et produkt som egner seg for nybegynnere. Søsteren min kjøpte den noen måneder senere, og jeg la merke til at hun alltid hadde en strek meg highlighter (som så litt rart og skittent ut), viste seg at hun hadde brukt for mye og feil kost. Med andre ord, med en så pigmentert highlighter må man være litt forsiktig. Andre negative jeg har å si, er at min knuste etter 1 uke. Ikke det at jeg ikke vet at sminke kan knuse, men vell om merke mistet jeg den ned på et teppe, så med andre ord må den ha landet litt feil. Så veldig skjør konsistens, noe som er litt kjipt. Har en backup, men vil jo bruke opp den første før jeg går videre på den nye.

Det at jeg har to av dem, burde vell si alt du trenger å vite. Jeg elsker den! Gjør du det riktig gir den en perfekt glød og fremhever veldig godt det jeg ønsker. Hatt min så lenge og ser ikke at slutten er i nærheten, så mye produkt for pengene.  Elsker både fargen, innpakningen og formuleringen av produktet. Bruker den til og med noen ganger som øyenskygge, så mye liker jeg den.

Konkusjon: VERDT pengene, men ikke for nybegynnere. Det er ikke den dyreste highlighteren du kan kjøpe (380 kroner på Sephora link), men hvis du ikke har lekt med highlightere før vil jeg nok anbefale en annen type, rett og slett fordi den er litt for bra, hvis det gir mening. Det er så utrolig lett å få et stygt resultat, så med mindre du er veldig glad i sminke, kan du spare deg disse pengene. Men elsker du sminke og er fan av både Jaclyn og Becca sine produkter er denne et MUST.

Liten side-note: du kan også få kjøpt den i en 3 pack: IKKE egentlig verdt pengene. Bruker Pearl og Champagne Pop en del, men mest som øyenskygger, og litt for dyrt til at det er verdt det + ikke så mye av produktet i forhold til hvor mye du faktisk betaler. 

NEW IN: BOOKS

Har ventet så lenge på disse bøkene! Fikk dem i eksamensgave av mamma. Hvem skulle trodd at jeg ville feire avsluttet eksamen med mer lesing?  Jeg, fordi det er det jeg alltid gjør. Når du sitter å leser alt det kjedelige pensum og bare tenker over hvor dårlig boken er, får jeg kjempe lyst til å lese videre på noe annet, litt mer min type litteratur. Anyways, bøkene har endelig ankommet og lesingen skal starte straks (på flyet til israel tenker jeg). Skal se hva jeg syntes og oppdater dere når de er lest.

Hvilke bøker leser dere i sommer?  

 

REVIEW: ANASTASIA BEVERLY HILLS CREAM CONTOUR KIT

Så hvis du har fulgt med på bloggen en stund, vet du at jeg liker å teste produktet lenge før jeg sier min mening. Første inntrykket kan ofte være ganske feil, og derfor kan vurderingen bli misvisende. Men etter 3 måneder tenker jeg det er på tide og si min mening om denne herligheten.

Så det første jeg merket var at selve konsistensen var veldig tykk og kanskje litt på den tørre siden, så hadde litt vanskeligheter med å plukke opp produktet, og følte at jeg ofte ble litt for kakete i trynet. Men må si at det var for det meste min egen feil, siden jeg brukte børster med naturlig hår istedenfor syntetiske. Så i forhold til konsistensen og påføringen har jeg endret mening totalt etter at jeg begynte å bruke syntetiske børster. Vil si at den er veldig pigmentert, kremete og formuleringen av produktene er det ikke noe galt med.

På en annen side har jeg lenge vært mega fornøyd med kremete blusher. Tror jeg har brukt det i flere år og har en haug med forskjellige merker og farger. Så jeg tar utgangspunkt i hvordan denne blushen presterer og generaliserer derfor resultatet til alle de andre: Med en god krem blush (si Bobby Brown eller BenNye), vil fargen være mye tydeligere enn den kommer frem med dette kittet, etter at du har påført foundation. MEN jeg tenker egentlig ikke at dette er en dårlig ting. Lest at mange mener den ikke fungerer under foundation i det hele tatt, noe jeg ikke er enig i. Det skaper virkelig en forskjell, som du sikkert kan se på bildene, men det er veldig naturlig. Tror mange ikke innser forskjellen, fordi den blir så naturlig. Jeg har sammenlignet bilder med pallettet og med pudder contour og vil si at det ikke er så stor forskjell, for uten at det ikke blir like tydelig. Vell og merke er det jo bare og blende litt ekstra inn etter foundation hvis du vil ha det litt tydeligere.

For at dette ikke skal bli for langt tenker at jeg bare tar en liten oppsummering og sier om jeg syntes det er verdt det eller ikke. Jeg må si jeg elsker kittet, og har brukt det en haug. Men jeg er også en som elsker sminke og der igjen har et problem, ved at jeg nesten blir en samler. Jeg er også kjent blant vennene mine, som den som liker å sminke folk, og derfor er jeg dems faste og-to-girl. Så til poenget på nelly (link) kan du få kjøpt det for 695 kr (jeg kjøpte det heldigvis i USA for bare 300). For 700 kroner er det IKKE verdt prisen, med mindre du er spesielt interessert i sminke, eller liker å sminke andre! Jeg kan egentlig ikke skjønne hva man skal med alle fargene, siden jeg på meg selv bare kan bruke 3-4 av dem. Så med mindre du sminker andre med litt mørkere/lysere hudtype, vil 2-3 av dem ALDRI bli brukt.

Men, jeg tror at Anastasia kommer til å begynne å selge fargene separat (de er bare festet med magnet, noe som får meg til å tro at du skal kunne fylle på når fargen går tom). Så vent heller til fargene kommer separat, og kjøp de du faktisk kommer til å bruke, så slipper du kaste vekk så mye penger på noen du aldri kommer til å bruke. Men der igjen hvis du får det for mye billigere, er det virkelig VERDT det.

SITUASJONEN NÅ

Så mine siste innlegg var ikke de mest positive.. Stress og nesten et mentalt sammenbrudd som fikk meg til å innse at jeg hadde et seriøst problem. Jeg kan vell ikke egentlig si at jeg har fått slappet av så mye, eller jobbet med problemene på den beste måten, men jeg tror det hjalp mye å innse hva det var som trakk meg ned. Jeg fikk jobbet mye og snakket om det som satt dypt og etter det har jeg følt meg veldig mye mer opplagt. Men må si at stresskvisene har ikke forsvunnet… Så til hva jeg har gjort den siste uken og hvorfor det har vært stille på bloggfronten: FLYTTING! Helt ærlig trodde jeg ikke det skulle være så ille å flytte, siden jeg gjorde det da jeg flyttet inn, men må si det var noe helt annet nå. Det å pakke inn glass, få vekk møbler og alt det var et langt og slitsomt mareritt! Gud det tokk både lang tid og var tungt! Nesten så jeg vil si at jeg aldri skal gjøre det igjen, men det betyr at jeg må bo hos mamma resten av livet (så lite sannsynlig). Det som var det verste av alt var vaskingen, hvem skulle tro det tar så lang tid å vaske en liten leilighet. Fikk hjelp av min kjære søster og etter 10 timer gav vi opp og gjorde en halvferdig jobb, men det ble heldigvis godkjent uansett.

Så etter å ha sovet noen få timer, ryddet, løftet og så vasket, måtte jo alt på plass hjemme hos mamma. Tok jo aldri slutt dette stresset.. Men nå er alt på plass 90% ligger trygt nede i kjelleren og klærne er på plass på rommet. Litt deilig er det å være hjemme, men merker veldig at jeg kommer fort til å gå lei. Liten oppdatering, men nå skal alt tilbake til normalen forhåpentligvis. 

VOLD OG DAGENS UNGDOM

Så det sykeste skjedde i går på jobb. Ikke bare ble vi veldig satt ut av selve situasjonen, men også hvordan ungdommene reagerte: Vi har mange unge gutter som kommer i store gjenger og lager mye bråk, alle med utenlandsk opprinnelse. Så mange tenker at disse byr på problemer, men slik jeg oppfatter dem er de veldig velloppdratte unge gutter, men tenåringer som liker å tøffe seg litt. Så en gjeng på 7 var innom butikken og bråkte masse, og selvfølgelig får vi mange klager på støynivået og at noen føler seg truet. Jeg bli alltid usikker på hva jeg skal svare, skjønner at noen kan føle de er truende, men jeg har hatt dem som kunder så lenge jeg har jobbet og jeg vet de er kjempe hyggelige.

Uansett, plutselig kommer en av guttene løpende inn og spør om han kan låne telefonen min og om jeg kan ringe på sjefen. Jeg svarer selvfølgelig, gir han telefonen og får sjefen til å komme bort. Han forklarer at han må ringe politiet og lurer på om sjefen kan bli med han ut. Jeg har full oversikt over hva som skjer på parkeringsplassen, og på en av verandaen står det en mann og slår til en dame med barnet i hendene. Jeg tror aldri jeg har blitt så sjokket. Jeg ser sjefen løpe bort og hyle til mannen, noe som hjelper og mannen forsvinner inn i huset. Han stod midt på dagen og slo til damen sin. Hvordan er dette mulig?

De har vært kunder så lenge og virket som det mest perfekte paret, men det er helt sykt hva som skjer bak lukkede dører. Jeg skal ikke si at dette ikke var første gang, men det jeg tenker er at hvis du går så langt at du slår henne hvor alle andre skal se, er det nok ikke første gangen du tråkker over streken. Hvem har hjerte til å slå til noen? Hvordan klarer du å ty til den slags vold, jeg kan skjønne at du kanskje dytter til og tulle slåss når du blir sur, og det er ikke greit, men han slo virkelig til henne. Ikke nok med at han slo, men hun hadde en liten baby i hånden. Hva hvis han hadde slått ungen ut av hånden på henne eller truffet ungen? Hvordan har du hjerte til noe sånt? Han setter ikke bare damen i fare, men også barnet. Og at han ikke engang blir flau og at sjefen og mennesker må skrike på han for å få det til å ta slutt. Jeg blir så utrolig oppgitt og jeg kan ikke forstå. Jeg kan bare ikke forstå hvordan du kan være i et forhold med noen som mishandler deg og setter barnet ditt i fare? Det er så forferdelig og jeg håper at jeg aldri kommer i en situasjon hvor jeg faktisk skjønner det. ALDRI.

Uansett, det som lysnet situasjonen litt for meg var hvordan disse ungdommene reagerte. Du kan si hva du vil om dagens ungdom, men de er oppegående og flinke. Var så mange mennesker som så dette, men de som reagerte først og på en veldig riktig måte. De satte ikke seg selv i en farlig situasjon og konfronterte mannen, men gjorde det de kunne for å kontakte politiet og noen som passet bedre til denne konfrontasjonen. Jeg merker at jeg ble litt stolt over deres reaksjon og hvor voksne disse tenåringene var. 5 minutter før hadde de fått klager, blikk og frekke kommentarer. Selv om de er fulle av hormoner, bråker litt og kanskje kan virke litt truende når de er i en stor gjeng, kan du regne med at hvis det skjer noe vil de passe på deg. Kanskje de har litt feil prioriteringer, men de viser at de bryr seg om de rundt og de er villige til å sette foten ned når det skjer noe de ikke er enige i.

Jaja, litt rotete innlegg.. men jeg følte for å skrive det. Føler det beskriver både det skumle og det håpefulle med fremtiden.