TROR KANSKJE JEG ER LITT DEPRIMERT

Er ikke mer enn 2 dager siden jeg skrev et innlegg om hvor stresset jeg er, og i dag knakk jeg rett og slett sammen. Jeg vet ikke hva som skjedde, men tror både kroppen og hjernen sa at jeg måtte stoppe, men til og med nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg kan ikke slutte å jobbe så mye fordi da har jeg ikke nok penger. Jeg kan ikke slutte hos pappa, fordi det er så utrolig bra arbeidserfaring, som kan hjelpe meg med å finne jobb i Australia. Jeg kan ikke akkurat slutte å tenke på alle ting jeg må finne ut av før jeg drar på feire, og det blir for sent fordi jeg er på andre siden av verden. Gahhh..

Uansett det sa bare stopp i dag. Jeg jobbet hos pappa og han kritiserte måten jeg lagde omelett på, og tårene startet bare å trille. Jeg er ikke den som gråter, og da særlig ikke på grunn av konstruktiv kritikk. Men jeg startet bare å hylgrine og jeg klarte ikke stoppe. Måtte til slutt dra hjem fordi det ikke tok slutt. Jeg la meg ned i sengen å gråt til jeg sovnet, gråt da jeg våknet og tok en dusj, og gråt meg inn i drømmeland igjen. Til slutt måtte mamma komme over for å roe meg ned, noe som hjalp.

Jeg er ikke den som aldri gråter, men jeg er en av de som alltid vil være sterk og ikke vise hvor mye ting går inn på meg. Jeg bestemte meg for at bruddet ikke skulle påvirke meg og særlig ikke eksamen, og fokuserte 100% på å komme meg igjennom eksamenstiden uten å bryte sammen. Tok på meg en fasade for å ikke vise alle hvor jævlig jeg følte meg. Så kom eksamen som jeg har tatt meg fri fra jobb for, og jeg hadde maks uflaks. Ikke sånn at jeg har vært lat og alt det tullet, men jeg hadde direkte maks uflaks. Til og med etter det satte jeg på et smil og sa at livet må gå videre.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg har så mange fantastiske mennesker rundt meg, men jeg stenger dem ute. Jeg klarer ikke slippe dem inn i hva jeg føler og tenker. Jeg vet ikke hvordan jeg skal snakke om det, eller vise en svakere side av meg selv. Jeg har så lyst, og føler at alle skjønner det, men jeg klarer det bare ikke. Jeg føler meg så alene, så stresset og kanskje litt deprimert. Jeg vet ikke hvordan jeg skal gå frem og vet ikke hva jeg skal gjøre. Tror kanskje jeg beviste for meg selv at hvis jeg ikke får ut det som plager meg og roer ned, kommer jeg til å bryte sammen. Har jo hatt et mentalt sammenbrudd i en dag, så hvor langt unna er jeg å rett og slett ikke komme meg opp på bena igjen? 

PANCAKES

I dag våknet jeg sykt tidlig av meg selv uten noen grunn. Aner ikke het hva som skjedde, jeg hadde bare så sykt mye energi og viste ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg. Konklusjonen ble da og lage et ton med pannekaker! Selvfølgelig er disse litt på den sunnere siden, det ikke er helg og jeg da ikke har godt av det (haha sier hun som lagde pannekaker). Hvis jeg vet jeg ikke kan gjøre noe eller spise noe: er det ALT jeg tenker på. Derfor var pannekaker den perfekte starten på dagen. 

Hvordan var deres morgen?

SÅ STRESSED OUT

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med livet mitt. Alt er et levende stress. Trodde det skulle bli deilig å være ferdig med eksamen, men må si jeg savner veldig å kun konsentrere meg om en ting. Det er så mye som skal gjøres at jeg ikke har noe kontroll over noe som helst. Det er helt sykt og vet ikke hvordan jeg skal stoppe det, men jeg må få satt av tid til meg selv før det går rett i dass. Jeg må fikse hva jeg skal gjøre i forhold til permisjon fra UiO, alt til Australia, penger og da masse jobb, hjelpe pappa, flytte ut, selge møbler og diverse, være med mennesker, og så utrolig mye mer. Tror den eneste gangen jeg faktisk slapper av er når jeg setter meg ned med bloggen.

Jeg vet ikke hvor hjernen min er. Plutselig stod det en dame på døren som skulle hente sminkebordet mitt. WHAT!? Det var ikke ryddet eller vasket og plutselig skulle det ut av døren? I skrivende stund sitter jeg med sminken rund om kring i hele leiligheten. Hvor skal jeg liksom gjøre av alt dette? Søsteren min har bare ledd av meg og hvor kaotisk jeg er, men hun er en fantastisk støtte.

Jeg tror jeg må roe ned, men vet ikke helt hvordan jeg skal klare det. Jeg tror jeg trenger en spa dag eller noe, men samtidig vil jeg nok bare stresse over pengene jeg bruker, og da ikke slappe av helt. Litt sykt hvis jeg skal stresse på denne måten helt til jeg har bosatt meg i Australia. Tror ikke jeg får slappet av særlig der heller, er jo 1000 ting som skal gjøres da også.

Er det noen som har noen bra tips til meg, før jeg blir lagt inn på sykehuset?

AUSTRALIA I HØST

Så jeg lenge planlagt (vet ikke helt om planlagt er riktig ord, lol er jo meg uten planer), men jeg ikke har offentlig gjort på bloggen. Det har vært mye frem og tilbake, tanker å meninger, men nå er prosessen i gang. Etter at jeg kom hjem fra USA merket jeg at jeg var klar for noe mer, jeg er ikke helt ferdig med mine lange reiser. Derfor skal jeg til Australia. Jeg har bestemt meg for å få meg et Work Holiday Visa, som lar meg være der i opp til 1 år. Jeg har egentlig ingen planer (veldig typisk meg), men regner med at jeg finner ut av det fort. Så langt er bare alt av papirer i boks. Men gleder meg noe helt sykt 😀

KØBENHAVN OG EN STYRTET ENGEL

Jeg vet ikke helt om dette er to bøker jeg anbefaler på det sterkeste. Det var to av de 100 romanene på pensumlisten i år, så kan hende de bare var sykt bra i forhold til det andre tullet jeg måtte lese. Til tross for at de ikke er helt mine type bøker passet de meg veldig å lese, og føler de gav meg en rolighet jeg har manglet i livet etter at jeg ble singel igjen. Så tenkte jeg skulle dele dem, så kanskje noen får lyst til å lese dem. Selv om det ikke mer min type bøker, kan det jo hende det er noen andres 🙂

København er en dansk roman av Marie Guldager. Når jeg først åpnet boken ble jeg egentlig litt forvirret, skjønte rett og slett ingenting. Men jeg fant fort ut at det var fordi jeg fokuserte alt for mye på selve handlingen, enn følelsen boken prøver å kommunisere. Det er en kort bok som egentlig er mer en samling av sammenhengende noveller. Mega irriterende at den hele tiden slutter i spenningspunktet, men det er det som er poenget. Boken klarer på en fantastisk måte å forklare hvordan det er å leve i en by: ensomheten selv om du er omringet av mennesker. Jeg vil ikke røpe for mye om noe, siden handlingen i seg selv er for komplisert til å forklare, men både stilen og fortelleren er noe man selv må oppleve. 

En styrtet engel er en svensk roman av Per Olov Enquist, men jeg leste den på norsk siden svensk ikke er et skriftspråk jeg er komfortabel med. Skjønner ikke helt hvorfor det er sånn, men kan skjønne muntlig svensk men ikke skriftlig. Mens jeg skjønner ikke muntlig dansk, men skriftlig. Som romanen København er det ikke selve historien som du sitter igjen med, men følelsen. Måten boken er skrevet og spørsmålene mellom linjene får deg til å tenkte. Selv om motivet i bøkene er monstre, gjelder det alle mennesker, og får deg virkelig til å tenke. Hva vil det si å være et menneske? Selv om du ikke ser ut som andre eller tenker som andre, er du verdt noe? Er jeg verdt å bli elsket selv om jeg er annerledes? Boken svarer ikke på noen av disse spørsmålene, men du sitter igjen med en positiv følelse. Ble rolig og avslappet, selv om dette er temaer sikkert mange tenker over alt for ofte. Må bare si jeg også er mega forvirret monstret i boken som er en ekte person hadde et annet hode i pannen?! Jeg trodde det var snakk om siamesiske tvillinger.. Mega confused! 

FRIHET = NAILS

Endelig frihet!!! Da var eksamen overstått og jeg kan slappe av. Har bare lyst til å legge meg å sove, helt til neste år. Jeg er så sykt sliten og har hodepine, men jeg digger at jeg er ferdig! Jeg trenger ikke tenke på noe relatert til skole og kan bare slappe av. Så deilig! 

Så det jeg har gledet meg til i flere uker nå: var å sette meg ned med neglene mine! Hvor rar er ikke det? Men joda, første stopp var på vita for å fikse neglelakk for så å bare leke meg neglene mine. Mega fornøyd! 🙂

Flere som er ferdig med eksamen? 

GATEMATFEST ST. HANSHAUGEN

Tok  oss en liten tur til gatematfesten i går kveld. Var utrolig koselig, og særlig i dette herlige været. Så mye deilig mat, hadde lyst på ALT! Var ikke så utrolig billig til å være gatemat, men så verdt prisen. Husker ikke hva slags sandwich vi endte opp med å teste, men var herlig. Smakte på australsk og løvetann jus, og spiste mango & chilli is. Elsker at bydelene har så mange arrangementer nå for tiden.

SaveSave

DYSFUNCTIONAL RELATIONSHIPS: THE OTHER WOMAN (2)

Så her er del 2 av denne historien, ble litt lang så delte den inn i 2 deler. Dere kan lese del 1 HER. Jeg må bare si at dette er ikke noe jeg er stolt av, eller som jeg snakker med mange om. Jeg vil bare dele min historie, og håper at ingen noen gang gjør det samme mot selg selv.

Så fant ut at jeg skulle ta en tur dit og besøke han. Alt var fint å greit, men noen dager før jeg skal dra deler han at ex-en hadde blitt kjempe forbanna over at jeg skulle komme og at hun ikke ville snakke med han mens jeg var der. Viser seg at jeg har vært “the bad guy”, jeg som prøvde meg på han, jeg som var grunnen til at det var slutt. Og ingen av hans venner der som viste sannheten. Greit nok fikk jeg bare leve med. Kommer dit og jeg blir påminnet av venner om at jeg ikke er mer enn “gøy”. Men tenkte bare at det var noe han ikke ville dele med de andre, og at jeg betydde mer enn de viste. Men hvem snakker med ex-en på den måten etter at det er slutt. Jeg blir så forbanna på meg selv og at jeg hadde satt meg inn i den situasjonen. Jeg hadde fått følelser for en som fremdeles elsket ex-en sin.

Så skulle vi på en fest og ex-en møter opp. Hva i Pakistan tenker jeg etter alt jeg har hørt, men det er ikke det verste. Han blir helt drita og tilbringer hele kvelden med henne. Hele kvelden. Alle vennene hans fortsatte og fortelle meg at han faktisk likte meg, men han var ikke med meg. Jeg vil skrike til meg selv at jeg skulle kommet meg vekk. Jeg skulle dratt til de andre vennene jeg har i det området. Jeg skulle ikke fortsatt. Men han bortforklarte det med at han selvfølgelig har følelser for henne, men at de aldri kunne blitt sammen. Var forbanna hele den siste dagen, men han godsnakket seg til at jeg la det fra meg. Men så klikket hun på han og sendte en haug med meldinger dagen etter. Jeg ble selvfølgelig mistenksom, så jeg gjorde noe jeg aldri trodde jeg noen gang skulle gjøre, jeg sjekket telefonen hans. Hvis du er så mistenksom at du faktisk klikker deg inn på telefonen er det noe galt. Legg den fra deg og kom deg ut. Det er aldri et sunt forhold. Uansett så på melding med ex-en hadde han spurt om å møtes dagen etter, noen timer etter at jeg hadde dratt. Noen timer… Så aldri hva hun svarte men ut ifra hvordan historien forsetter tror jeg dere alle skjønner hva som skjedde. Jeg viste at han løy til meg, men innerst inne tror jeg at jeg håpte han skulle velge meg, at han skulle komme seg over ex-en, jeg måtte bare gi det tid, slik som han sa.

Så jeg drar hjem og vi forsetter som før jeg var på besøk. Så han ikke igjen før i august hvor han og noen venner flyttet tilbake til Norge for å jobbe. Vennene hans viste ikke at vi fremdeles snakket. Var ikke en overraskelse, men de viste det ikke. Han inviterte meg ikke til å være sammen med dem, men tok meg ut alene eller kom til meg og var med mine venner. Alt virket helt perfekt igjen og denne gangen skulle det være mer enn bare “gøy”. Var på datet og tilbrakte masse tid sammen. Selvfølgelig var han fremdeles en liten luring til tider, men det var bare noe jeg hadde akseptert, sånn var han. Men jeg digget han. Så forsvant han nesten helt i to uker og jeg bestemmer meg for å møte opp på døren. Hvem tror du var der? Fuckings ex-en. De hadde blitt sammen igjen etter at jeg hadde besøkt han. Dette er nå oktober, og det hele gir mening.

Jeg skulle ønske jeg kunne fortelle meg selv da at gutter kan snurre deg rundt lillefingeren, at det aldri er en god ide å bli brukt over tid. En uke en måned, men ikke mer enn det. Hvorfor lar du deg selv bli brukt, være jente nummer to i en gutts hjerte. Kjærlighet er komplisert i utgangspunktet, men dette var noe helt annet. Det er ikke ekte, men en “quick fix” noe som får seg til å føle deg spesiell og den beste for så å knuse deg sekundet etter. Det er ikke normalt at ex-en har så mye hun skulle sagt i livet til en som sier du er alt for han. Hvis han ikke forteller vennene sine sannheten er han ikke ærlig med deg. Mener ikke at alle er super åpne og snakker om følelsene sine, men hvis du virkelig liker noen har vennene en liten peiling. De tror ikke helt ærlig at du er en overseas bootycall. Ikke tro at det er normalt å bli såret på den måten, du må legge han fra deg og finne en som setter deg først. Helt ærlig syntes jeg mer synd på henne enn meg. Tror hun aldri fikk vite sannheten, han var så utrolig god til å lyve, og foruten den ene natten hun så oss sammen tror hun vell at han aldri var med noen andre eller med meg i det hele tatt.

Så kommer det verste, jeg klarte ikke gi opp. Du vet når du klarer å rasjonalisere alt for deg selv: vell det jeg gjorde. Jeg ble kvinne nr2, jeg gikk med på det. Hvorfor i all verden gjorde jeg noe sånt. Jeg kommer aldri til å kunne forklare det til meg selv eller noen andre. Følelser er noe herk og tror jeg overtalte meg selv til å tro at han kom til å gjøre det slutt med henne og at vi kunne ha happily ever after. Jeg viste at det var galt, plagde meg hver eneste dag, hvert eneste minutt, men jeg klarte ikke slutte. Hvorfor klarte jeg ikke å slutte?! Kan si at etter hvert snakket noen av vennene mine litt fornuft inn i hjernen min, og jeg kuttet kontakten. Men det var lenge lenge etter. Det jeg fikk av han var sex, pene ord, og mye oppmerksomhet. Jeg fikk sorg, dårlig samvittighet, trust problems, selvtillitsproblemer, hjertet knust, og you name it. Det hun fikk var det ekte, det alle mennesker fortjener, selv om hun ikke vet sannheten slapp hun å få hjertet knust, skulle ønske jeg hadde fått den samme respekten.

HONEST OPINION: SMILE LAB

Okey, så tenker det er best å gi en liten tann-historie, så folk skjønner hvor jeg kommer fra og hvorfor jeg mener det jeg mener: Jeg er en av de som sjeldent får hull i tennene. Eller i puberteten hadde jeg kanskje et hull i året, til tross for at jeg pusser tennene som en Gud, (men det er gener). Hadde en kjempe uheldig opplevelse hos skoletannlegen, hadde et lite hull som skulle borres vekk, tannlegen gav meg ikke nok bedøvelse og fant aldri hullet. Hun boret vekk hele tannen for så å oppdage at det var feil tann. Så som sikkert mange kan skjønne har dette ført til at jeg er livredd for tannleger. Så for å slippe å ha hull ble jeg perfeksjonist når det kom til å pusse tennene, og det litt for hardt, så har litt emalje problemer, og da sensitive tenner. Etter 3 år uten et tannlege besøk, fikk jeg beskjed om 0 hull, men at jeg må slutte å pusse dem så mye.  Jeg har prøvd mange forskjellige tannblekings produkter, alt fra hva de anbefaler på youtube, hos tannlegen og de forskjellige i Norge.

Opplevelsen med Smile Lab:

Først må jeg si at påføringen av produktet er ganske irriterende. Det tar litt tid og det er ikke alltid man får satt det på plass riktig. Lina bruker rundt 5-10 min på å ta det på, mens jeg bruker 2. På en annen side sitter produktet mye bedre på Linas tenner, mens på meg løsner det alltid bak, noe som gjør at jeg nesten ikke klarer å vente 30 min før jeg tar den av.

Så problem nummer to: tennene mine blir flekkete og mer sensitive. Så flekkene kan komme av at jeg har brukt så mange forskjellige produkter, og at jeg bare må ta en ny runde med Smile Lab, så forsvinner det, fordi Lina merket ingenting. Det at tennene og tannkjøttet blir sensitivt er sikkert pga hvordan tennene mine har blitt behandlet opp gjennom tiden. Lina på en annen side så ingen forandringer med det første, de har blitt litt hvitere med tiden, men ikke så veldig mye. Derimot har hun ikke merket noe sensitivitet.

Så det jeg mener:

Det er en litt komplisert påføringsmetode du vet egentlig ikke om du gjør det riktig eller om det fungerer slik det skal. Det å ta produktet på tennene er litt ubehagelig, men også ikke det verste jeg har opplevd. På en annen side er det veldig lett å ta av produktet og rense munnen. I forhold til prisen og tilgjengeligheten er produktet veldig bra. Mine tenner ble betydelig hvitere, men også flekkete. Lina derimot fikk ikke et veldig bra resultat, men har også veldig gule tenner (derfor jeg fikk hun til å teste det med meg). Tenker i forhold til de produktene jeg elsker, er Smile Lab helt ok, tror jeg kommer til å fortsette å bruke det, fordi det er billig å lett å få tak i. Men jeg kommer i hovedsak til å bruke andre merker siden jeg liker påføringen og resultatet bedre.