Det måtte selvfølgelig feires at jeg endelig hadde ferie. Planen var å bli i sengen med kakao og julefilmer, men mamma har selvfølgelig lyst til å feire gårsdagens hendelse. Hun er så utrolig støttende, uansett hvordan det gikk. Hun reserverte et bord på YaYa, også tok jeg og Joel turen til Jul i Vinterland. Utrolig koselig, men vil selvfølgelig tilbake hit på dagen, og så noen dine ting som kunne vært gøy å gi i gave. Dagen kunne ikke blitt bedre!
Hvordan var deres dag?
Nå er jeg langt fra en ekspert på området, men jeg var i ett forhold som ble ødelagt av avstanden, og nå er jeg i ett forhold som blir sterkere og sterkere for hver dag, til tross for at vi bor så langt unna hverandre som det går an. For å være litt mer presis, 25 timer på ett fly + mellomlandinger. Det er langt fra et lett og enkelte dager er det bare helt krise, men vi kommer oss gjennom det og for hver dag blir det bitte litt lettere. Selv om dette er et innlegg med tips for et vellykket langdistanse forhold, kan det være lurt å merke seg at det stikk motsatte kan være faresignaler. Må ikke bety at det er slutten, men kan fort være røde tegn på det.
♥At dere kommer dere gjennom det, betyr at du har funnet en perfekt partner♥
♡ Sette av tid til hverandre ♡
Om dere hadde vært i samme land, by eller hus, krever det planlegging og omtanke. Det er ikke sånn at man automatisk har tid og passer inn i hverandres timeplan. Ja man kan bli med hverandre på sosiale ting, men da også må man avtale en tid og holde den av. I langdistanse fungerer det likedan. Du må sette av tid til hverandre og møte opp. Ja dere er ikke fysisk med hverandre, men dere kan fremdeles gjøre masse. Det er ikke sånn at man trenger å konstant snakke, man kan se på filmer, gjøre lekser, leke drikke leker, blogge, spille, det kommer bare an på din egen fantasi. En gang klarte vi å spille monopol! Å skylde på tidsforskjeller er ikke en bra nok unnskyldning, det er 10 timer mellom meg og Joel om vinteren og 8 om sommeren. Det betyr at når han sover er jeg våken og motsatt. Vi begge går på skole, jobber og er med venner, men til tross for timeplanene klarer vi å passe på at vi minst for 5 timer i uken sammen.
♡ Vise med mer enn ord/ Gjøre noe spesielt ♡
Det blir mye prat og lett litt kjedelig etter hvert. Det får være måte på hvor mange ganger man bare skal høre jeg elsker deg, og det mister så lett betydningen når man ikke hører eller ser mer enn et par ord. Det er viktig å på en eller annen måte vise kjærligheten. Vi sender gaver til hverandre i ny og ne, når vi finner noe vi tror den andre kommer til å elske. Passer også på at vi bestiller fra nettsider som ikke gir den andre toll, så jeg bestiller fra Australske mens han bestiller fra norske nettsider. Men det er ikke alle som har råd til å gjøre det. Samtidig er det mye du kan gjøre, bare ta fantasien ut av lommen og bruk den.
♡ Inkludere hverandre ♡
Fortell hverandre om hva dere har gjort, spist og sett. Ikke la noen detaljer slippe unna. Hvis du er på fest, send en million forskjellige snapchats. Dette burde vell si seg selv, men på den måten vil dere være inkluderte i hverandres liv. Dere kan snakke om alt og den andre personen vil skjønne poenget. Man vet hvem Amalie er, man skjønner hvorfor inside joken var morsom, og man føler man er en del av hverandres liv. Du blir ikke lengre utestengt, men kan snakke med hverandre om venner og alt.
♡ Sette mål, planlegge & gjennomføre ♡
Planlegg turer, når dere skal se hverandre, hva dere skal gjøre. Hvis du vet nøyaktig datoen dere får være i hverandres armer, har den lange ventetiden en slutt du kan se frem til og telle ned. Bestill billettene, så man vet det skjer. Uansett hva vil man ikke la små ting komme i veien, fordi han kommer til å komme uansett, han har jo betalt 1000 vis av kroner for å komme å se deg. Planlegg også hva dere skal gjøre, bestill bord, ferier og lag planer. Vi er så målrettet, og det blir fort bare ord og demotiverende hvis man ikke har en klar slutt og en plan for hva som skjer etter det. Da Joel bestilte billettene til Norge ble jeg så lykkelig at jeg gråt, jeg viste han kom til å komme, men da viste jeg også nøyaktig når og hvordan.
Flere som har vært igjennom langdistanse?
Yes, jeg må bare få alt av frustrasjon ut (isnt that why we blog?)! Det går rundt i hjernen min og føler meg nesten som sinnataggen.
Jeg har hatt hund i mange år, men etter at jeg fikk meg ny valp har enkelte hundeeiere gått meg ekstra på nervene. Det er snakke om alt fra folk jeg kjenner til hund på Facebook gruppen. Jeg måtte faktisk melde med ut av gruppen, jeg ble så irritert på mennesker. Jeg har også måttet slutte å snakke om hunder med enkelte, som ikke klarer å holde meningene/holdningene sine til seg selv. Ikke misforstå meg, jeg elsker å få tips fra folk som vil snakke om hunden sin/min, men noen mennesker syntes jeg kunne droppet å si noe.
Den første “menneskerasen” er de som skal dømme med og Arya ut i fra hennes rase og størrelse. Ja, jeg har fått meg en liten veskehund, som noen liker å kalle det. Jeg elsker store hunder, men som student ville det ikke vært sunt for verken meg eller hunden. Større hunder trenger lengre turer og mer plass. For Arya er ikke en leilighet for liten, eller 30 minutters turer for korte, mens for en Husky ville det vært dyremishandling. Men selv om hun er liten betyr det ikke at hun ikke er like mye hund som alle andre raser! Hun bjeffer, spiser, luker og leker, slik som hunder gjør. Alle raser er like mye verdt, akkurat som vi mennesker er. Det samme gjelder egentlig alle fordommer, det er ingen hunder som genetisk er bedre enn andre til å være hund. Pittbuller er noen av de herligste hundene jeg har møtt, og i England er 80% av bittene som kommer på sykehuset fra Labradorer. Hva sier det om fordommene, eller om statestikken? Ble du mer redd for Labradorer nå? Tviler.. Og hvorfor skal alle dømme disse blonde jentene med en Chihauhua i vesken? Tenkt på at hun kanskje satt i vesken fordi det var en valp som ikke kunne gå i bånd? Eller at hun er sliten etter en lang skogstur? Ikke døm verken eier eller hund før du har fakta. “Åja du bor i Oslo, ja hunden din ser vell bare sement”, nei hunden min ser nok av grønne skoger og trær, takk.
Den som kan alt og mener du tar feil. Ja hunden din kan kanskje spise ost, men min blir dårlig i magen av det. Jeg vil vell tro at det er som barneoppdragelse (jeg har jo ikke barn, så vet ikke!), alle har forskjellige stiler og teknikker. Selv om jeg spør om råd, betyr det ikke at jeg kommer til å høre på deg, eller at jeg vil høre kritikken om alt jeg gjør feil. Noen vil gi hunden en strengere konsekvens basert oppdragelse, noen vil bare la hunden gjøre som den vil, og andre vil kanskje heller satse på en mer positivorientert oppdragelse. Om du vil legge vekt på å korrigere det dårlige eller belønne det gode er det opp til deg + det som passer hunden. Jeg ville prøve den nye trenden med positivorientert oppdragelse, men det funket dårlig på Arya, hun bjeffet som en and (ganske seriøst, hun kvakker), til jeg startet å gjøre det tydelig at jeg ikke likte det. Samtidig fungerte det positive utrolig bra når det kom til renslighet.
Det er ikke greit å spørre om hjelp og bare få stygge kommentarer tilbake. Det var et tilfelle på Facebook hvor en dame spurte om råd siden hunden ødela alle møblene hennes, og svarene hun fikk var “flink hund, hadde ødelagt møblene selv”, “hvorfor har du hund når du ikke kan ta vare på den, gi den til noen som kan”, “fortjener du, når du bruker unødvendige penger på fancy interiør”. Det er rett og slett IKKE greit. Har også fått en haug med kommentarer etter at jeg la ut en snap av at Arya gråt hele natten (hun måtte sove i buret). Jeg er ikke interessert i å høre hvor slem jeg er som ikke lar henne sove i sengen enda, jeg har bestemt at hun skal sove i bur. Det skaper ikke noe slags godt vennskap hvis jeg våkner av at hun tisser i sengen, eller hvis hun våkner av at jeg snur meg på henne. Sånn er det bare.
Sist men ikke minst til alle dere som ikke helt har skjønt det… Valp og baby er det samme. Det er en hundebaby = samme, bare forskjellige dyrearter. Nei du kan ikke bare løfte babyen min uten å spørre, hvis du mister henne kan hun dø. Du plukker ikke bare opp en baby, du spør først. Hunder har ikke noen slags beskyttelse rundt hjernen (som babyer) og brekker lett de tynne bena. Nei hun er ikke ferdigtrent og ja hun mangler det meste av manerer, ja hun tisser på seg, ja hun gråter, ja hun sover igjen, og ja hun løper rundt som en idiot. Nei jeg kan ikke kontrollere henne enda, for hun skjønner ikke hva det betyr. De kommer ikke ferdig programmert til å sitte pent eller gå i bånd. De må lære. De sover mye, trenger oppsyn 24/7, gråter om natten og putter alt i munnen.
Det var dagens lille sinte utbrudd. Håper det ikke ble alt for negativt, men måtte bare få det ut, svart på hvitt. Til tross for at mange mennesker der ute irriterer meg til døde, vil jeg også si at det er så utrolig mange herlige sjeler, som har hjulpet meg så utrolig mye gjennom den verste valpetiden. Jeg har fått så mange gode, snille og hjelpsomme råd, noe jeg setter stor pris på.
Har sikkert nevnt det utallig mange ganger her på bloggen, men jeg sliter med å sove. Jeg kan være våken hele natten, sove 2 timer og fungere som et menneske. Det går helt greit med slike netter i ny og ne, men tilslutt blir jeg utmattet og blir ordentlig syk. Det er ekstremt skadelig å ikke sove nok, så jeg gjør alt jeg kan for å minst få 5 timer. Mitt problem er ett av de litt mer ekstreme, og legen skulle ønske jeg kunne tatt pillene, men uaktuelt for meg. Så etter mange års erfaring med naturlige sove-tips er dette mine 4 favoritter:
Drikk nok, men ikke etter et vist klokkeslett
Jeg er en av de som konstant har en vannflaske i hånden. Jeg tror skikkelig på å holde seg hydrert og virkningene vann har på kropp og sjel. Men etter at jeg sluttet å drikke sent på kvelden har jeg merket at jeg sovner lettere og sover bedre. Kan hende det bare er meg som opplever dette, men når jeg prøver å sovne og det tar litt for lang tid, ender jeg som regel opp med å gå på do opp til flere ganger. Jeg har hele tiden bare tenkt at det er fordi jeg kjeder meg og fokuserer på at jeg må på do, men etter at jeg sluttet å drikke vann minst 1 time (helst 2) før jeg la meg sluttet jeg å løpe frem og tilbake og sovnet mye lettere. Det hjelper også at du ikke våkner opp fra et mareritt hvor det ikke var et eneste toalett i verden.
Skru av skjermene
Ja denne er den kjipeste. De fleste har kvelds ritualer med telefon eller PC, men reflekter litt over hva som skjer når du er på telefonen så sent. Det kan ofte starte med å sjekke været for morgendagen, og allerede er tankene dine på hva du skal ha på deg eller ta med deg. Videre skal du bare fort se gjennom og svare folk på facebook, som tar deg til youtube, som tar deg til google som tar deg tilbake til facebook, som da plutselig har tatt en hel time av søvnen din. Ikke bare spiser det opp sovetid, men problemet er at du skrur ikke av hjernen, men utfordrer den mer. Det du ser og leser vil du reflektere over eller føre deg videre til andre tanker. Netflix er også en av disse tidsspiserene.. Hvor mange er det som klarer å bare se 1 episode? Neida du ligger der hele kvelden for du lover at du bare skal se 1 til. Gjør deg ferdig med seriene, facebook, nyheter og været før du legger deg. Ta heller et bad (for kveldsdusjerene, er bevist at det varme vannet gjør kroppen din avslappet og klar for søvn), rydd rommet, gre håret, planlegg outfitet eller skriv i en dagbok. Mulighetene er uendelige, bare tenk på hva folk gjorde før facebook og iphone eksisterte.
Dropp kveldskos
Ikke bare er denne bra for helsa og dietten, men det hjelper på søvnen. Den maten du ofte tar deg rundt leggetid er ikke den sunneste. Jeg vet jeg selv alltid får lyst på alt som går i ikke diett gruppen. Men du vet når du spiser en hel sjokolade til lunsj, og magen ikke er helt på topp.. Ja det skjer mens du sover i stedet. Ville du gitt et lite barn sukker før leggetid? Tviler, for da sover ikke ungen. Vi er litt mer imune mot sukker, men det betyr ikke at det ikke har noen effekt, sukker er mat for hjernen som holder den gående (særlig sunt sukker, så hjelper ikke om du spiser frukt), og salt gjør at du holder på vesken så da er vi tilbake til punkt 1. Du kan vell egentlig spise så sunt du vil, men kroppen vil fremdeles jobbe med å bryte det ned, og du vil ikke sove like bra, siden du ikke er i bevegelse.
Nødløsning for å skru av hjernen
Denne er litt motsiende punkt 2, men jeg bruker denne når jeg virkelig ikke klarer å skru av hjernen. Jeg elsker serier, men med mindre jeg er helt utmattet klarer jeg ikke sovne mens jeg ser på noe. Det som funker for meg er å skru på en episode (helst uten spenning, eller med mye dø-tid) og på den måten har du folk som snakker, men du føler ikke et trang til å følge med. Som en liten nattahistorie du har hørt en million ganger. På en annen side viser forskning at musikk kan hjelpe deg både roe ned og sove bedre. Da snakker jeg ikke om å skru på P5 og høre på topp 20, men søk heller opp film musikk, som Hans Zimmer´s The Holiday Soundtrack. Det er ingen tekster å følge med på og hjernen slutter å jobbe.
Så det var mine 4 sove favoritter. Noen som har noen flere eller sliter med det samme?
YSL – Touche Eclat Blur ❅ Hourglass – Mineral Veil ❅ Hourglass – Vanish Seamless ❅ HR- Lash Queen
De fleste endrer vell rutinene med sesongen. Som mange blir huden min veldig tør og trenger mer fuktighet etter som vinteren smeller i gang. Samtidig er det ikke bare huden som bestemmer, men generelt bruker jeg mer, mørkere og mer drastisk sminke, enn jeg gjør om sommeren. Vi går fra naturlige no makeup looks til vi skal på byen. Dropper pudder og smører på med foundation, øyeskyggen og eyeliner blir en del av hverdagen, og mørkere leppestifter holder deg både varm og kald. Hello winter trends! Jeg kunne tatt for meg alt som plutselig har havnet øverst i skuffen, men valgte heller å ta de fire jeg ikke lever en dag uten: Primer fra YSL og Hourglass, foundation fra Hourglass og sist men ikke minst mascara fra Helena Rubinstein. Hvis du er ute etter noen skikkelig basics er disse verdt både en titt og prisen! For de som ikke er forelsket i Mineral Veil primeren, den koster gull (rart siden YSL faktisk bruker gull men er flere 100 lapper billigere).
☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃
Dagens oppdatering: Lille sommerbarnet vårt fikk oppleve snø for første gang! Utrolig morsomt, men hun virker litt forvirra. Hun er jo ikke så glad i å bli verken våt eller kald, så morsomt at hun likte å leke i snøen. Elsker snø selv, og fikk skikkelig julefølelse, eksamens angst og savn etter Joel. Får vi bare håpe at det holder litt og ikke bare er is eller sørpe om noen dager #oslolife
Av min kjære søster fikk jeg en tur til London i bursdagsgave. Helt sykt hva den jenta tar meg med på for å være ærlig, og jeg er så utrolig takknemlig! Planen var vell egentlig og ta en skikkelig shopping og shightseeing tur, men det å få timeplaner til å stemme med jobb og skole, på denne tiden av året er rett og slett ikke mulig! Så den raskeste shoppingturen ble booket, og vi fikk en hel dag i London. Kan vell også nevne at vi er ganske kjente i byen, sett det meste, og vet hvor vi skal gå for å finne kupp. Kan vell legge til at jeg aldri har vært her på denne tiden av året og det var helt fantastisk, alt var fult av dekorasjoner og det sank endelig inn at det snart er jul, eksamen og at kjæresten snart står på døren. Gleder meg noe helt sykt!
I snart to mnd har vi hatt en ny baby! Trodde aldri jeg skulle være den som kjøpte meg en pom, men jeg falt helt for rasen, og angrer ikke et sekund.
Det å få tak i henne var en eviglang prosess som aldri gikk min vei. Skulle kjøpe av en oppdretter i Ytre Enebakk, men aldri vært med på noe så uprofesjonelt… så til de på utkikk etter valp hold dere lagt unna. Er en liten “puppy-mill” i norsk versjon. Men etter frem og tilbake med diverse oppdrettere sa jeg nei takk og valgte heller å kjøpe en av en privatperson i Stavanger. Tok en liten sjanse siden vi fikk ikke dratt å sett henne eller hvordan hun levde, men vi var utrolig heldige. Vi har senere funnet ut noen småting som ikke er helt greit, men ikke noe som har vært skadelig for hunden. Poenget mitt med dette lille avsnittet er vell å få frem: gjør masse masse reaserch før dere tar over en liten lo-dott. Dra og se/snakk, plag de du kjøper av til døde, og aldri legg ned en depositum før du har sett både valpene og forholdene.
Nok om det. Så denne lille hårballen fikk navnet Arya. (Hun skulle egentlig heter Harley Quinn, men så klarer ikke mamma og pappa uttale navnet).
Altså hun gjorde meg helt gæren, som også har vært en av grunnene til at det har blitt lite blogging. Hun er ikke bare an baby som trenger oppmerksomhet 24/7, men en skikkelig ramp. Hun vekker meg midt på natten, får zoomies hele kvelden, lys våken klokken 6, og bjeffer som en and (sånn særr). Jeg har helt glemt hvordan det er å ha valp, men det er mye jobb. Hun bare nektet å roe seg og er spinn vill hele tiden. Hun nektet å la oss ta på henne og koste vi henne ble hun så utrolig stresset.
Men så har gikk det en mnd, med lite søvn, mye tissing og fremmede som skulle hilse hvert 5 sekund. Nå har vi en liten en som elsker alle mennesker og hunder, tisser ute, sitter og sover litt mer. Hun er så modig, lærevillig og lykkelig. Hun er en lykke i hverdagen og jeg gleder meg hver gang jeg kommer hjem til henne. Blir så spennende å se hvordan hun utvikler seg og blir om noen mnd. Og uansett hvor mye jobb hun er, er hun offisielt en del av familien og våre hjerter.
Det har ikke vært lett å komme tilbake til Norge. Savnet etter Australia, jobben, reisingen og selve opplevelsen er ganske tung. I slutten av Juli dro også Joel tilbake til Australia og savnet ble større. Men jeg har hatt en god ting som har stått ved min side i 14 år. En liten hårete, stinkende og glad liten jente, som alltid har tatt vare på meg, gitt meg glede og holdt meg okkupert.
Da jeg var 5 sendte vi Roxy til bestemor (aka i senere tid fant jeg ut at det var hundehimmelen), og i ett helt år maste jeg om hund. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte vente til jeg ble 11, for da var Ruben blitt stor nok til å det passet bedre. I 6 år holdt jeg ønske til meg selv, for så å fornuftig si til foreldrene mine at det var smartere å få hund litt før så jeg kunne passe på den i sommerferien. Helt siden den gang har hun vært (rart å si, men de med hund skjønner): min beste venn.
For to år siden fikk hun noen ufarlige kreftkuler på magen. Siden hun er en liten rase var operasjon for farlig og de ville sannsynligvis bare komme tilbake. Så lenge kreften ikke skadet henne var det ikke vits å gjør noe med den. Helt frem til nå har hun gått med disse kulene. Men den 10 August følte de for å vokse, ikke bare litt, men til en gigantisk fotball, som bare hang under magen hennes. Hun sluttet å spise, drikke, tigge, og å reise seg. Hun bare lå der i smerter. Hun kom ikke å hilste på noen andre enn meg. Hele fredagskveld lå hun i fanget mitt og lot meg klappe henne, men på lørdagen var smertene blitt for store. Hun kom fremdeles å møtte meg, men ble stående så jeg akkurat ikke kunne ta på henne. Når jeg prøvde trakk hun seg litt tilbake. Jeg satte meg ved teppet hennes og lot henne legge seg inntil meg, hun sov ikke, hun bare lå der.
Jeg dro på jobb, og da jeg kom hjem var hun et bedre sted. Mamma hadde tatt henne til veterinæren, og hun var endelig uten smerter og kunne sove (noe som hadde blitt tydelig at hun ikke hadde klart på en stund).
Det er ubeskrivelig hvor vanskelig det er å miste dem. Hele familien var knust, naboen, vennene og alle som hadde møtt henne. Hun var det vakreste hunden, som selv de meste redde likte å være i nærheten av. Hun elsket alle, og alle elsket henne. Jeg kan ikke forklare hvor vondt det fremdeles gjør at hun er borte. Vi har enda ikke vendt oss til det. Hver gang noen reiser seg tror vi hunden skal slippes ut, hver morgen ser jeg etter henne, jeg lytter etter bjeffene når jeg kommer hjem fra jobb, jeg ser etter halsbåndet hver gang jeg skal ut på tur, og leter etter noen å kose når jeg ser på en film.
Jeg er så knust og savner henne så mye, men jeg vet også at det var det beste for henne! Hun fortjener så mye mer enn å være i smerter uten å skjønne hvorfor. Hun vil alltid ha en spesiell plass i mitt hjerte. RIP Lucky.
Em's Travels and more 