På vårt andre hotell kom vi i snakk med en dame fra Bali. Eller hun vokste opp i Bali, familien hennes bor fremdeles der, men hun flyttet til Canada. Hun fortalte oss at Bali har endret seg helt sykt på bare 15 år, og at Seminyak (et av de største turist-stedene), var før bare en ris-åker og jungel.

Det fikk meg til å skjønne så utrolig mye, som ikke har hengt helt på grep med Bali, men jeg ble også helt betatt av tanken på det. Når du rusler rundt i gatene får du en veldig rar følelse, det er jungel blandet med gamle falleferdige bygg, nye store bygg og mange byggeprosjekter. Med andre ord er det utrolig mye for hjernen din å ta til seg og storetere. Hvis du tenker over det er det ikke mange som har et gigantisk tre rett utenfor vinduet eller inngangen til huset, fordi det blokkerer, men der var de over alt. Når du tenker litt over det er det tydelig at de bare har kuttet ned det de måtte, for å bygge, men siden det har skjedd både fort og ikke etter deres enge “ønsker” (ja jeg vet, på kanten), har deler av det som var bare blitt stående. Noe som gir et både vakkert og skremmende bilde av Bali.

Det er så utrolig mange ganger jeg har fortalt mine venner om forandringene i Thailand. Landet hele familien falt for er ikke til å kjenne igjen. Den unike og spesielle kulturen har blitt erstattet av et evigvarende mas, som vi har skapt for oss selv ved å reise.
Mens du går langs gatene i Bali, er det tydelig hvem byen er skap for. Det er rader med hoteller, restauranter, informasjoner, butikker og motorsykler. Greit nok, kan godt hende noen som bor der en sjelden gang tar seg en spesiell tur på en av de mange restaurantene, men det er ikke til den herlige Mexicanske restauranten hvor alle backpackerene drikker seg dritings. Det er heller ikke for å spise en overpriset vegetar frokost, med brød avokado og diverse grønnsaker.

Jeg skjønner godt og er skyldig i ideen om at når du først skal spise ute, skal du spise noe du har veldig lyst på, men det er så feil. Hvorfor dra hele veien til Bali for å spise mat de er spesialister på i Europa? Hvis du vil ha pasta drar du til Italia, vin Frankrike, burger USA, fisk Norge og Sushi til Japan. Så hvorfor har det seg slik at når vi kommer til Bali er det ingen som vi spise indonesisk mat? Opp igjennom hele gaten hvor vi telte 64 resultanter var det 1, bare 1, som hadde Indonesisk mat. Det verste er vell at det er nok også den beste maten vi spise, fordi det er dems spesialitet. Hvor sykt er ikke det, maten de er stolte av er ikke å finne!? Jeg sier ikke at det er feil å spise en pizza eller pasta andre steder en Italia, men å spise det der de kan det best, er helt fantastisk.

Så hvorfor har det seg slik, at en hel by, er bygget opp av alt vi finner hjemme? Det er samme mat, hoteller og klesbutikker, men andre priser. Kan vi ikke likeså godt spare en haug med penger, ta oss en shoppingtur i Oslo og ha det like gøy? Jeg er like skyldig i dette som den neste. Det var ikke sånn at jeg ikke ble mega gira når vi fant den Mexicanske restauranten. Men tenk hvor mye vi har ødelagt for andres kulturer…
Våre ønsker, og vårt bilde av hva vi vil finne i gå-gaten er det som tar mest plass. De har fremdeles noen få markeder, men de går ut av business fordi de “fine” butikkene med aircondition er rett ved siden av. For ikke å snakke om at disse markedene er for dyre for de lokale og kun for turistene som romsterer i byen, som en gang var ris-åker.

Vi kan jo ikke si at alt bare er helt feil. Vi har spyttet penger inn i landet som også brukes til mye godt. De har penger til å holde hellige templer vedlike, øker arbeidsplasser og de få som jobber med turisme tjener nok til å forsørge både sin nære og fjerne familie. Hvis jeg kunne tjent 100 kr i timen på å kjøre taxi eller 1 kr for å jobbe på gården hadde jeg nok fort valgt å bli taxi sjåfør. Så på en rar måte har vi skapt jobber og muligheter for lokalbefolkningen, som for 15 år siden ikke var der.

Jeg er flink til å skrive disse innleggene som er litt på kanten og ikke har noe klart poeng. Men det hjelper å få skrevet det ned, for å få det ut av tankene. Dette er ikke noe vi kan gjøre noe med. Det har blitt som det ble, og denne kulturen er den som kommer med turister. Vi alle kan slutte å reise, men der igjen vil det nok ha enda større konsekvenser etter at så store deler av samfunnet er bygget opp på turisme. På en helt annen side vil jeg også minne alle på at du kan lese deg opp på ting og passe på at du ikke støtter ting som er helt forferdelig, da særlig dyremishandling og human trafficking. Men er allikevel en trist sannhet at kanskje om 15 år til vil ikke bildene mine fra Bali være til å kjenne igjen. Det vil ha utviklet seg enda mer, og bare tiden vil vise hvordan.
SaveSave
SaveSave