NÅ REISER VI

Da var alt pakket og klart, kameraet ladet og klemmene gitt. Fremdeles litt syk, men kan ikke stoppes for det. Om noen timer skal vi hente vårt nye hjem, og legge ut på en  5 ukers kjøretur! Gleder meg sykt! Håper det ikke blir for tøft å kjøre på feil side av veien, men hvor vanskelig kan det være. Eller jeg har prøvd manual her, og det går på ingen måte, men de må vell gi oss automat. Så hvis det ikke er et nytt spennende innlegg her på bloggen i løpet av morgendagen, kan dere anta at vi kjørte på feil side og styrer med komplikasjonene. 

SaveSave

NEST SISTE DAG PÅ LUNA

En ganske så bitter dag. Jeg kom hjem fra jobb i går med høy feber, varmeutslett og det føltes ut som om jeg var døende. Jeg kan ikke huske sist jeg hadde influensa, men fy faen det var helt forferdelig. Joel, snill som han er, gav meg jobbforbud, så jeg får ikke dratt på jobb og sagt hadet til de siste få. Ganske så kjipt å vite at jeg må nå bare ligge hjemme og dø, men må bli frisk til turen.

Men.. Jeg har tatt farvel med (nesten) alle jeg har blitt kjent med i løpet av de siste vaktene, tatt farvel med jobben jeg har forelsket meg i, og de utrolig flinke sjefene jeg har hatt. Det er har vært 5 måneder med tungt arbeid, latter, glede, sorg, utmattelse, fortvilelse, lærdom, og ikke minst har vi skapt så mange minner. Jeg har jobbet der over 60 timer i uken, og på et tidspunkt så jeg ikke annet enn innsiden av Crystal Palace. Men i dag var min (og Annas) siste dag. Jeg har lært så mye om både yrket og meg selv i løpet av tiden jeg har vært her, og hvis du skal til Sydney er det en jobb jeg anbefaler for alle.

Det er noe helt annet enn å jobb på Rema eller Dressmann. Det er en jobb hvor du står på bena i 7 timer, med 10 andre, og polerer glass, eller bestikk, du dekker på bord og fyller på glass. Du er i bakgrunnen av menneskers viktigste dag. Du serverer dem mat og går tilbake på kjøkkenet for å snakke om den kjekke gutten på bord 11, eller drittsekken på bor 20. Jeg har spist så utrolig god reste mat, hørt utallige med DJer og bands or skjenket nok av mennesker. Så takknemlig for alle mulighetene jeg har hatt, og kommer aldri til å glemme opplevelsene jeg har hatt her. 

SaveSave

SPÅKONE

Du kan se Bucketlisten min HER

De fleste som har vært rundt meg har på et eller annet tidspunkt lest bucketlisten min. Og det viser seg at dette funker ganske så negativt i mot meg (ikke egentlig negativt, men ja overdriver). Pappa klarte å få meg med på fallskjermshopping i sommer, Lina fikk meg til Bali, og i dag fikk hun meg til en spåkone: Bare fordi det var på den rare listen jeg skrev da jeg var 16. Nå skal jeg ikke si at jeg ikke er mega fornøyd med listen og aktivt jobber med å få ting krysset av. Er så utrolig gira på å få gjort alt, men noen av tingene var nok skrevet bare fordi jeg tenkte det var noe man burde ha med, men ikke helt ville, slik som spåkone.

Lina var selvfølgelig kjempe gira, mens jeg var ikke helt sikker på hva jeg tenkte om det. Vi fikk selvfølgelig ikke gjøre det sammen, siden det ville ødelegge energien i rommet, men det er jo forståelig. Lina som var så spendt kom ut ganske skuffet, siden hun hadde jo bare sagt det samme som alle vennene hennes hadde sagt til henne i flere måneder. Hun må dra på utveksling, være positiv til nye opplevelser, men hun la til at hun kom til å finne seg selv på turen.

Så det første som skjedde var at du fikk en kortstokk, så mens du stokket skulle du tenke på noen spørsmål. Jeg hadde da ikke peiling på hva jeg skulle spørre om, og bare spurte om jeg var på riktig spor i livet. Men neida, hun ville snakke om Joel. Så hun la ut om hvordan vi har en hard tid foran oss (er jo ganske så på spikeren, med langdistansen), men at bare tiden vil vise hvordan det kom til å gå. Hun sa at jeg endten kom til å måtte velge mellom han, som er min store kjærlighet, eller drømme jobben, som ikke er relevant i forhold til hva jeg studerer. Uansett kom jeg til å ha et utrolig fint og rikt liv. Jaja, hun sa mye mer enn det, men føler vell ikke for å dele det helt med noen.

Følte at mye hun sa gjorde meg ganske så opprørt. Hun sa først at jeg og Joel kom til å slå opp, for så å endre mening. Når jeg tenker tilbake endret hun mening ganske så ofte, når jeg svarte på spørsmålene hennes. Vet ikke helt om jeg tror på at hun fant ut av fremtiden min, men hun var hvert fall utrolig god til å lese mennesker. Glad for at Lina dro meg med på opplevelsen, men ikke noe jeg kommer til å gjøre igjen. Uansett om det hun sa kommer til å skje eller ikke. Jeg liker å ta livet som det kommer, ikke få svarene før jeg har kommet frem til dem selv. Jeg skjønner godt hvorfor jeg har det på listen, er utrolig glad for at jeg ble med og anbefaler alle å prøve, men vær forsiktig og bruk ditt eget vett samtidig. 

BAKSIDE AV TURISME?

På vårt andre hotell kom vi i snakk med en dame fra Bali. Eller hun vokste opp i Bali, familien hennes bor fremdeles der, men hun flyttet til Canada. Hun fortalte oss at Bali har endret seg helt sykt på bare 15 år, og at Seminyak (et av de største turist-stedene), var før bare en ris-åker og jungel.

Det fikk meg til å skjønne så utrolig mye, som ikke har hengt helt på grep med Bali, men jeg ble også helt betatt av tanken på det. Når du rusler rundt i gatene får du en veldig rar følelse, det er jungel blandet med gamle falleferdige bygg, nye store bygg og mange byggeprosjekter. Med andre ord er det utrolig mye for hjernen din å ta til seg og storetere.  Hvis du tenker over det er det ikke mange som har et gigantisk tre rett utenfor vinduet eller inngangen til huset, fordi det blokkerer, men der var de over alt. Når du tenker litt over det er det tydelig at de bare har kuttet ned det de måtte, for å bygge, men siden det har skjedd både fort og ikke etter deres enge “ønsker” (ja jeg vet, på kanten), har deler av det som var bare blitt stående. Noe som gir et både vakkert og skremmende bilde av Bali.

Det er så utrolig mange ganger jeg har fortalt mine venner om forandringene i Thailand. Landet hele familien falt for er ikke til å kjenne igjen. Den unike og spesielle kulturen har blitt erstattet av et evigvarende mas, som vi har skapt for oss selv ved å reise.

Mens du går langs gatene i Bali, er det tydelig hvem byen er skap for. Det er rader med hoteller, restauranter, informasjoner, butikker og motorsykler. Greit nok, kan godt hende noen som bor der en sjelden gang tar seg en spesiell tur på en av de mange restaurantene, men det er ikke til den herlige Mexicanske restauranten hvor alle backpackerene drikker seg dritings. Det er heller ikke for å spise en overpriset vegetar frokost, med brød avokado og diverse grønnsaker.

Jeg skjønner godt og er skyldig i ideen om at når du først skal spise ute, skal du spise noe du har veldig lyst på, men det er så feil. Hvorfor dra hele veien til Bali for å spise mat de er spesialister på i Europa? Hvis du vil ha pasta drar du til Italia, vin Frankrike, burger USA, fisk Norge og Sushi til Japan. Så hvorfor har det seg slik at når vi kommer til Bali er det ingen som vi spise indonesisk mat? Opp igjennom hele gaten hvor vi telte 64 resultanter var det 1, bare 1, som hadde Indonesisk mat. Det verste er vell at det er nok også den beste maten vi spise, fordi det er dems spesialitet. Hvor sykt er ikke det, maten de er stolte av er ikke å finne!? Jeg sier ikke at det er feil å spise en pizza eller pasta andre steder en Italia, men å spise det der de kan det best, er helt fantastisk.

Så hvorfor har det seg slik, at en hel by, er bygget opp av alt vi finner hjemme? Det er samme mat, hoteller og klesbutikker, men andre priser. Kan vi ikke likeså godt spare en haug med penger, ta oss en shoppingtur i Oslo og ha det like gøy? Jeg er like skyldig i dette som den neste. Det var ikke sånn at jeg ikke ble mega gira når vi fant den Mexicanske restauranten. Men tenk hvor mye vi har ødelagt for andres kulturer…

Våre ønsker, og vårt bilde av hva vi vil finne i gå-gaten er det som tar mest plass. De har fremdeles noen få markeder, men de går ut av business fordi de “fine” butikkene med aircondition er rett ved siden av. For ikke å snakke om at disse markedene er for dyre for de lokale og kun for turistene som romsterer i byen, som en gang var ris-åker.

Vi kan jo ikke si at alt bare er helt feil. Vi har spyttet penger inn i landet som også brukes til mye godt. De har penger til å holde hellige templer vedlike, øker arbeidsplasser og de få som jobber med turisme tjener nok til å forsørge både sin nære og fjerne familie. Hvis jeg kunne tjent 100 kr i timen på å kjøre taxi eller 1 kr for å jobbe på gården hadde jeg nok fort valgt å bli taxi sjåfør. Så på en rar måte har vi skapt jobber og muligheter for lokalbefolkningen, som for 15 år siden ikke var der.

Jeg er flink til å skrive disse innleggene som er litt på kanten og ikke har noe klart poeng. Men det hjelper å få skrevet det ned, for å få det ut av tankene. Dette er ikke noe vi kan gjøre noe med. Det har blitt som det ble, og denne kulturen er den som kommer med turister. Vi alle kan slutte å reise, men der igjen vil det nok ha enda større konsekvenser etter at så store deler av samfunnet er bygget opp på turisme. På en helt annen side vil jeg også minne alle på at du kan lese deg opp på ting og passe på at du ikke støtter ting som er helt forferdelig, da særlig dyremishandling og human trafficking.  Men er allikevel en trist sannhet at kanskje om 15 år til vil ikke bildene mine fra Bali være til å kjenne igjen. Det vil ha utviklet seg enda mer, og bare tiden vil vise hvordan. 

SaveSave

SaveSave

BALI DAG 7: SPA

Siste dag er i Bali. Vi bestemte oss for å ikke bevege oss i det hele tatt. Vi hadde inkludert frokost på hotellet og gratis roomservice, så vi hadde heller ikke behov for å gå noe sted.

Så siden været ikke var helt på vår side igjen, bestemte vi oss for å spandere litt penger på oss selv og ta en tradisjonell massasje. Gud det var helt fantastisk. Pupper og rumpe ble blottet, men vi kunne ikke brydd oss mindre. For ca 100kr fikk vi en og en halv time med avslapning. De var så utrolig flinke og profesjonelle. Skulle ønske det var i budsjettet mitt hver eneste dag, ikke bare en luksus ting når jeg reiser til Asia.

Eneste nedturen var nok at vi også betalte for en hårbehandling. Vi begge kunne trengt en ordentlig hårklipp, så vi tenkte at litt behandling var en god ide. Men vi kunne jo ikke tatt mer feil. De var super røffe med hodebunnen, så vi kom ut med en hodepine. Ikke nok med det, men de brukte ikke så eksklusive produkter at det gjorde noe. Jeg er så i mot Head & Shoulders at jeg ba henne nesten slutte, da jeg så henne gni det inn i hodebunnen min. Så etter å ha gnidd hodebunnen til døde, brukt produkter jeg ikke liker, smurte de inn kokosnøtt olje og fønet håret i kanskje 15 minutter. Mega god ide altså, la oss varme opp håret å få varmeskader.. Så med andre ord kom vi ut derfra med hodepine og tørrere hår enn da vi kom.

Resten av dagen gikk så bra som den bare kunne. Lina hadde investert i en enhjørning floatie, så vi bare lekte i bassenget resten av dagen. Til alles informasjon, de bør ikke tømmes for luft i bassenget. Burde vell kanskje si seg selv, men jeg syntes det var en god ide. Men da vi dro den opp fra bassenget viste det seg at hele greia hadde fylt seg med vann. Haha, som om vi ikke hadde nok vekt med at den veier over 6kilo, men nå skulle vi ta med oss litt vann fra Bali også. Har noen gode ideer i blant for å si det sånn.

Det var rett og slett alt vi gjorde før vi kom oss til flyplassen. Vi hadde ikke timet det helt riktig og tenkte at vi skulle slippe trafikk så sent på kvelden, men det var ganske så feil. Må også si til alle som noen gang har tenkt seg hit at turistfellene fortsetter på flyplassen. Så, så mange som betalte en haug med penger for å få bagasjen tullet inn i plastikk. Skjønner greia med at det er trygt, fordi ingen kan legge noe inn. Men hallo hvorfor skulle noen kunne finne på å gjøre det? Det er jo bare en unnskyldning som brukes av skyldige. Kan hende jeg er litt for godtroende, men skjønner ikke hvorfor noen skal få noe ut av å legge det inn i bagasjen din. Så si de la det der, og du plukker opp bagasjen, kommer deg ut av customs, til parkeringsplassen og hjem. På hvilket tidspunkt har de planer om å fa det tilbake fra deg? Gir jo ikke mening med mindre du kjenner personen og har planlagt det.

Som vanlig tar de også vann fra deg, men de gjør jo dette også på gaten. Så du kjøper en flaske vann bare for å ta den fra deg igjen. Så sitter her tørst og ganske så forbanna, fordi det er varm og jeg har ingen mulighet til å drikke før jeg setter meg på flyet i 6 timer. Men regner da med at de må servere det på flyet..

SaveSave

BALI DAG 6: TEMPLER

Så vi bestemte at vi elsker historie, var lei av turist feller og ville bare bruke HELE dagen på å se de forskjellige templene. Og det var verdt hver eneste krone og sekund.

Taxi sjåføren vår var ganske så sjokkert da vi la frem planen vår og prøvde og protestere, men vi ville og vi skulle. Så det første stoppet var 3 timer unna, opp på et fjell igjen, og forbi alle mulige hoteller: Ulun Danu Beratan Temple. Tempelet ligger på vestsiden av Beratan Lake ? Candi Kuning Village. Dette er et av vann og fjell templene som symboliseres ved at det ligger midt på vannet og er omringet av fjell. Det tar litt pusten ut av deg når du ser det. Var litt mas med alle turistene, og sa særlig siden en huag av dem ville ha oss med i bildene sine, men etter noen timer fikk vi de perfekte knipsene og sa oss ferdige.

I motsetningen til tidligere forsøk hadde vi gjort leksene våre og betalte ikke mer enn noen få kroner for inngang. Tror på en annen side at de har gjort mange endringer til området, for å lokke til seg flere turister, og noe av det var ganske så på kanten. Du kan ta selfies med diverse dyr, som bare sitter i et bur og venter. Knuser hjertet mitt og jeg vil bare ødelegge hele burdet, men vil ikke stoppe dem fra å fortsette. Det eneste man kan gjøre er å se surt på dem og gå forbi. Ganske så proff på det, men føler at det er så feil, særlig når man tror på gjenfødelse, at man kan behandle dyr på den måten.

Neste stopp var Taman Ayun Temple. Litt mer mot befolkningen, ned fra fjellene og inn i byen. Dette er The Beautiful Garden Temple, og som navnet tilsier var det en utrolig flott hage. Grønt, blomster, vann og alt omringet de få hellige byggene som lå her. Var et av de mindre strukturene vi så, men minst like flott. Denne var også den billigste vi tok turen til.

Siste stopp tok oss til havet. Dette var den eneste vi ikke gjorde leksene vår til, men vi hadde bestemt oss for at det ville ikke gjøre oss noe. Tanah Lot Temple. Midt ute på havet ligger et tempel. Når det er lav-vann kan de gå over dit, men høyvann eller hvor naturen ikke tilsier det, står templet der alene og forlatt. Ganske så sykt egentlig, men også grunnen til at vi ikke kunne gå å ta en titt. Men vi koste oss like mye for det, vi vandret rundt på området som er stappet med vakker natur. Alt fra bygg til stener interesserte oss til de grader.

Vi fikk også litt mat i magen og spiste mat rett fra grillen, slik som alle andre fra Bali gjorde. Er vell mitt beste reise tips: det ser kanskje ikke rent eller bra ut, men hvis ALLE spiser der er det det beste og ferskeste. Det er større sannsynlighet for å bli dårlig når du spiser på den reneste 6 stjernes restauranten, enn når du spiser med alle sammen fra grillen på bakken. Ikke noe jeg bare sier, har testet det over hele verden, og hatt nok matforgiftninger til å få med meg en ting eller to.

Utenom det gjorde vi som alle andre netter. Festet, spiste og sov. Ble ikke noen badetid siden vi tilbrakte hele dagen på sightseeing.

BALI DAG 5: NYTT HOTELL

Dagens agenda var marked og bytte hotell. Og som vanlig her i Bali gikk ikke ting som planlagt.

Siden vi bare skulle til nabo byen tok vi ikke vår faste taxi, men bare en som kjørte forbi og tutet. Er egentlig et evig mas med disse taxiene. De kjører i runder rundt området og tuter på alle som går rundt, stopper og spør om du trenger en taxi. Når du sier nei, insisterer de på at det er en billig penge. Jaja sier jeg, er det gratis? For å gå dit vi vill er gratis, så tviler på at det er mye billigere enn det. Kanskje litt frekt svar, men får dem til å slutte å mase og neste gang de ser oss lar de oss være i fred.

Uansett, så vi dro til Kuta for å se på noen markeder, og det var jo en total fail. Var bare diverse dilldall, som jeg har nok av fra andre reiser. Det blir liksom bare liggende rundt i huset og samle støv. Men om så vi ville ha noe, var det så overpriset og vanskelig å få prisene ned at vi gav opp. Vi kunne likeså godt gå innom merke butikker og betale for noe med kvalitet. Så det var ikke helt det vi hadde tenkt.

Men så til dagens opptur: Vi byttet hotell. Vi var egentlig ikke helt sikre på hvordan det kom til å bli, så ganske så spente da vi trillet kofferten inn på rommet. Rommet blir kanskje litt feil og si, for det var en gigantisk villa. Vi kom inn og det første vi så var en gigantisk og vakker stue/kjøkken. Sofa, bord, stue og alt var samlet på et uteområdet. Jeg hadde så lyst til å le av glede da jeg så det. Men som om ikke det var utrolig nok, forbi stuen var vårt eget private basseng med to solstoler. Whaat? Jepp, så et bygg med soverom, garderobe, bad med badekar og sist men ikke minst, et uteområde med dusj og do.

Jeg har ikke lyst til å bevege oss ut av villaen noen gang. Bare bli her for alltid. Skulle bare brukt alle pengene mine og blitt her for resten av livet. Så istedenfor å styre med diverse ting som kom til å skuffe oss ble vi på området og utnyttet området maksimalt.

Eneste gangen vi gikk ut døren var da vi trengte mat og siden vi allerede var ute gikk vi oss en lang tur i området. Ganske så sykt hvordan det ser ut her. Helt annerledes fra noe jeg noen gang har sett. Du kan bo på et luksus hotell og rett ved siden av er det ruiner eller byggeprosjekt som holder deg våken hele natten. Det virker litt som om hele landet er under konstruksjon. Samtidig er alt så grønt midt i mellom alt dette. Foran husene kan de finne tykke hekker og trær som vokser som de vil. Grått og skittent i kombinasjon med grønt og friskt.

Uansett, vi gjorde ikke så mye mer. Lina viste meg serien Stuck, som bare var helt syk. Utrolig bra serie, men skulle så gjerne ønsket at de hadde gått dypere inn og hatt mer ressurser til å hjelpe de få de så. Kanskje det er meningen å vise at ikke alle får en happy ending, og at det er sånn livet er for så mange, men grusomt å se på. Elsker også at vi begge interesserer oss så veldig for denne slags temaer. Hvem vet, vi studerer forskjellige sider ved de samme problemene, kanskje en dag vi kan gjøre noe sammen og gjøre verden et bedre sted.

Men uten utdanning får vi ikke gjort mye. Vi kan heller ikke endre hele verden i løpet av livet vårt. Lina vil gjøre en endring for store grupper, mens jeg vil fokuserer på hvert enkelt liv. Hvem vet hva som er best, men hvis vi kan, kommer vi definitivt til å prøve. 

SaveSave

BALI DAG 4: GJORDE INGENTING

Så siden gårsdagen var en bom bestemte vi oss for å bruke siste dagen til planlegging og litt endringer. Vi kunne for første gang sove så lenge vi ville, bli helt uthvilte og slappe litt av. Så vi åpnet ikke øynene før de selv ville det, tuslet ned til favoritt kafeen vår: Garden Gangsters. Er den beste maten jeg har spist på lenge, og alt er vegetar. Ja kan vell også meddele at jeg har valgt å bli vegetarianer fremfor veganer igjen. Som mange sikkert har fått med seg, bytter jeg kanskje litt for ofte frem og tilbake. Men i forhold til livet mitt nå er ble det sånn. Nok om det uansett. Kafeen har noen av de beste jusene jeg har smakt, og vil egentlig bli sittende der dagen lang.

Men vi tok turen tilbake til hotellet, badet og chillet før vi startet å planlegge. Det er så utrolig mye å gjøre her, men så lite tid, og vi bor så langt unna det vi har mest lyst til å gjøre. Det verste er nok været, som ikke er helt på vår side. Det kan være sol og svette vær, som vi kaller det i Australia, og neste sekund er det kald og vått. Så vi har laget en plan vi kan gjennomføre uten å ha været på vår side, og billigst mulig. Vi har faktisk også bestemt oss for å bytte hotell. Jeg elsker dette, men Lina (som bestilte det) er ikke fornøyd. Det er så utrolig vakkert, men ikke i det hele tatt som beskrivelsene sier eller for så vidt bildene. Hvor bildene er tatt skjønner ingen. Viktigste er vell at hun tok akkurat dette fordi det var så nærme stranden, men så viste det seg jo at det ikke var helt tingen. Så får se hvor bra det neste blir (tror nok det blir over alle forventninger).

Utenom det gjorde vi som alle andre dager. Spiste utrolig god mat, nok en gang på den eneste Indonesiske restauranten i dette området.  Syntes faktisk det er helt sykt hvordan vi har ødelagt matkulturen. Hvorfor skal vi ha Indonesiske kokker til å lage oss pasta? Skal ikke slå alle under en kam, men det vi har prøvd er ikke det beste. Det er pasta ja, men laget på en asiatisk måte som ikke stemmer helt med hva du er ute etter. Kan likeså godt bare gå til den samme Indonesiske restauranten som lager fantastisk lokal mat.

Jaja, så det var dagen vår. Vi har reservasjoner til en Mexicansk restaurant/ bar, for å sjekke ut utelivet der, ført at det er ganske så bra, så må bare testes. Kanskje vi kommer oss litt tidligere i seng, så vi er opplagte til morgendagens tur. 

SaveSave

BALI DAG 3: IKKE HELT VÅR DAG

Planen for dagen var egentlig å enten dra til standen eller til en foss. Etter å ha tatt en tur på stranden og snakket med noen lokale, skjønte vi alt for fort at stranden er en dårlig ide. Strendene i Bali er ikke akkurat drømmestrendene, det er rett og slett for skittent. Gir mening at du sjeldent ser strender på bilder, men heller jungel og basseng. Det hjalp nok ikke særlig at det er regn sesong nå, som vil si at alt av søplet blir dratt opp på stranden. Så gira på en foss satte vi oss inn i taxien og fikk beskjed om at det ville ta 4 timer å kjøre dit + at det regner fremdeles i fjellene. Hadde det ikke vært for regnet hadde vi nok tatt turen, men virket som en alt for lang kjøretur til at det var verdt å krabbe rundt i gjørme.

Så etter å ha sett på noen av tingene vi kunne gjøre gikk turen til Besakih Tempelet, som ligger i Besakih Village, Karangasem District. Tempelet er kjent som “Mother of all temples”, som består av 86 forskjellige templer. Det er et av de mest hellige, besøkte og vakreste templene, på grunn av naturen rundt. Så vi tok oss den lange kjøreturen, opp alle fjellene, forbi skogen og mot den kalde luften.

Jeg kan vell med en gang si at vi HATET det. Det er vell mest fordi vi ikke hadde hatt tid til å lese oss på fellene der, men allikevel tror jeg ikke det ville vært den beste opplevelsen om vi så hadde lest alle varslene. Vi hadde av en eller annen grunn kledd oss slik du gjør for å komme inn på de hellige stedene, med lange kjoler, og skjorte som dekket skuldrene og utringing. Men det var jo ikke nok.. Vi fikk beskjed om at vi måtte gå til alle sjappene på siden for å kjøpe et mer “tradisjonelt skjørt” sjal og en sløyfe. Jaja tenkte vi, gav fra oss pengene og kledde på oss alt de ba oss om. Så vi fikk da betale inngangen på ca 140kr per person. Så fikk vi beskjed om at vi måtte betale enda en gang (140kr), for en guide, fordi vi kunne ikke komme inn på området. Guiden hadde ikke tid til å vente på at vi skulle gå opp de 20 minuttene det tar, og vi måtte sitte på med motorsykler, som var 100kr til. Jaja, så kom vi til toppen og var klare for å komme oss inn å knipse noen bilder. Neida, da måtte vi bruke 50kr på røkelse som vi trengte for den hellige seremonien. Og igjen måtte vi legge 50kr som ofring med denne røkelsen. Altså, du blir litt sprø når planen din var å være i naturen, ikke bruke penger og se noe vakkert.

Men når alt skal være sagt er hele området utrolig vakkert. Naturen rundt og arkitekturen skuffer ikke på noen som helst måte. Den er vakker, ren og urørt. Med det mener jeg at til og med bygningene blir det ikke gjort mye med. Det var heller ikke stappet med mennesker, noe som er veldig deilig i motsetning til byen. Må si at alt i alt var det kult å ha opplevd, men når du drar til et hellig sted har du ikke lyst til å komme ut, stresset og irritert. Meningen er at det skal være fredfullt og alle skal respekterer hverandre og vi skal kunne lære om deres ritualer, ikke bli lokket inn i turistfeller. Det kan vi gjøre alle andre steder.

Utenom det, var vi så miserable at vi bestemte oss for å bare chille ved bassenget, ta en tidlig lunsj, sen middag og utforske nattlivet litt til. Må nok si at det var høydepunktet, er så lite hotell at vi får bassenget til oss selv, og vi fant en Indonesisk restaurant (endelig, første vi har funnet), som hadde helt fantastisk mat! Vi fikk også stoppet ved noen utsikter på veien hjem, som fikk roet oss ned igjen etter alt maset vi hadde gått igjennom.  

SaveSave