Noen er kristne, noen er jøder, noen er muslimer eller buddhister, (osv), og andre tror rett og slett ikke på noe. Hva med meg? Hva tror jeg på? Det er noe jeg aldri har funnet svaret på. Som mange andre inter-religiøse barn, læres jeg opp til en sammensetning av begge religionene. Å feire Påske samtidig og Pesach, jul og hanukkah, religionene går hånd i hånd med hverandre. Det er ikke før en begynner å lære om religion på skolen en skjønner, at de to religionene du har vokst opp med å tro at er én, viser seg å være to. Dette kom ikke som et stort sjokk heller, verken mamma eller pappa er særlig religiøse, og derfor har det aldri vært en stor del av livet mitt. Slik jeg opplever det, vokser mange barn opp med å lære og tro på en religion og der igjen at det er den riktige. Men hva hvis man egentlig aldri har lært det? Siden jeg var 8 har jeg vært interessert i hva religion/livsstilene går ut på, og hvilken som er den rette. Jeg har trodd på livet etter døden i form av spøkelser, på buddhismen, kristendommen, jødedommen, ingenting, kristendommen og jødedommen igjen, til så å egentlig ikke tro på noe. For meg er religion en livsstil som en følger fordi en tror på Gud, og hva den Guden forventer av deg. Dette har ledet til mange hete samtaler mellom meg og kjæresten, rett og slett fordi jeg ikke skjønner hvordan han kan si at han er kristen. Er det ikke en forskjell mellom å være kristen og å tro på kristendommen? Hvis du er kristen, må du ikke da følge de retningslinjene Gud har gitt deg? Mens hvis du tror på kristendommen tror du på det som blir sagt? Jeg ser bare ikke poenget, for hvis du ikke lever etter det religionen tilsier, tror du ikke bare på at det finnes en Gud, at Jesus frelsest oss fra våre synder, himmelen osv?
I løpet av mine reiser, har jeg sett hvordan religion tolkes forskjellig fra sted til sted og menneske til menneske. Det som er viktig og riktig i et land kan være det motsatte i et annet. Islam er vell egentlig et prakt eksempel på dette, det finnes så mange forskjellige tolkninger, og det praktiseres ulikt i mange land. Jeg syntes religion er noe vakkert, hvis det blir brukt riktig. Det er mange fine tradisjoner, verdier og støttesystemer. Der de fleste religioner bygger på mye av det samme! Skal jeg være helt ærlig er vell Koranen, et av de vakreste verkene, i motsetning til både det gamle testamentet og bibelen hvor en finner mye som virkelig er skrudd (i forhold til den tiden vi lever i). Derimot syntes jeg kanskje buddhismen er den fineste i praksis. Alle religioner har noe fint ved seg, men det er når den tolkes til det ekstreme, det blir noe stygt i mine øyne. Islam er vell kanskje den som har fått mest stigma på grunn av ekstremister, men en finner dem innenfor alle religioner. Jeg vet ikke om noen har vært i borte i amish eller De som tror på Kaballah, men der er det virkelig noe som skurrer. Når religion får deg til å se ned på andre mennesker eller behandle dem annerledes, fordi de ikke tror slik som deg, er det rett og slett stygt. Alle mennesker er forskjellige, en kan ikke gå rundt å prøve og overtale mennesker til å mene (med hele sitt hjerte) at 2 er yndlingstallet deres, og om de ikke gjør det, er de verdt mindre enn deg! Selv om du mener det, er det ikke slik at alle burde gjør det. Det å vende ryggen til sitt barn fordi han eller hun er homofil, klarer jeg ikke forstå, og hvordan kan du elske en Gud som ber deg gjøre det- mot ditt eget barn? Hvorfor skal man tro på en Gud som er så dømmende og slem?
Grunnen til at jeg skriver dette innlegget er fordi jeg fikk et overaskende bank på døren i dag. Jehovas vitne og/eller mormonene er vanlig å få på døren, men i dag var det ateister. Jeg konfirmerte meg humanistisk, men det betyr ikke at jeg ikke tror på noe, det betyr bare at jeg ikke vet. Men det var en ny vri å få disse kvinnene på døren. De ville gjerne ta en prat med meg og fortelle meg hvorfor jeg ikke burde tro på noen religion og hvordan dette ødelegger liv. Jeg skjønner ikke hva som gir mennesker retten til å gå rundt sånn? Hvorfor betyr det så mye hva andre tror? Holder det ikke med at du selv tror? Hvis jeg er interessert, finner jeg svaret på nettet, eller oppsøker dem selv. Jeg skjønner at du vet at du har svaret, men det er ikke svaret for meg og sikkert ikke for mange andre her i verden. Jeg vet ikke om de tilhørte en organisasjon eller om det bare var helt random, men det har egentlig ikke noe å si?
Jeg er veldig interessert i forskjellige religioner og hvordan de praktiseres. Men når en skal overtale andre til å tro på noe blir jeg rett og slett litt sur. Å tro er noe bare du kan gjøre, det er din egen overbevisning/oppfatning/sikkerhet, det er ikke noe som kan læres bort, med mindre personen vil. En kan komme med like mange argumenter for Gud, som mot han, ingen vil vinne den diskusjonen, fordi det er opp til den selv. En som rett og slett ikke klarer å tro på noen høyere makt, kan ikke læres til det, (han/hun kan få hjelp til å forstå) men til slutt må personen finne veien selv.
Kisses for my fishes ❤
Hva tenker dere?
Em's Travels and more 