CHILL

I dag har jeg egentlig kastet vekk hele dagen. Jeg skulle lese med Erlend på skolen for å lese, men da jeg kom fikk jeg en meld om at han var sen. Så jeg kjøpte en kaffe og satte meg i solen. Etter 5 min med kjedsomhet, kom Christian gående forbi. Siden vi alle har valgfag som kolliderer med de obligatoriske fagene, ser vi ikke hverandre like ofte. Jeg har ikke sett han siden før jul, men der kom han randomly gående på en fredag. Erlend var ikke litt sen heller, men 1 time, og da han endelig kom fant vi ut at testen vi skulle øve til, ikke er viktig. Så, flinke studenter som vi er: satt vi heller og snakket i 3 timer. Altså jeg kom til skolen for å sitte og snakke med folka i 4 timer! Ikke at det ikke var koselig, men herre jeg kunne skrevet ferdig en oppgave på den tiden, eller ryddet leiligheten.

Anyways var koselig å få sett begge gutta! Er bare oss 3 igjen av en gjeng på 15, så litt snakke tid er alltid viktig! OG jeg tror faktisk jeg ble brunere av å sitte så lenge i solen!Så det er alt jeg har gjort i dag! Noen som har brukt dagen litt mer fornuftig?

LEKTORPROGRAMMET

I dag er en av de dagene jeg syntes alt er litt teit, så jeg tenkte jeg skulle dele mine tanker om lektorprogrammet på UiO. Først vil jeg si hva jeg tror jeg forventet før jeg startet på utdanningen og hvordan jeg opplever det i realiteten.
Jeg startet på lektorstudiet etter ett årstudium på HiOA (utviklingsstudier), så jeg kom ikke rett fra VGS. Allikevel er det stor forskjell på høgskolen og universitetet. Lektorprogrammet beskrives slik: Vil du bli den gode læreren med solid faglig fordypning og pedagogisk kompetanse som skaper en levende, motiverende og variert undervisning? Da er Lektorprogrammet noe for deg.” (sitatet er en link). Så med andre ord ville jeg bli en god lærer, med solid faglig fordypning, jeg vil ha pedagogisk kompetanse osv. Så naturlig nok tenkte jeg at jeg skulle fordype megi fagene jeg valgte og at jeg skulle lære og bli lærer. Samtidig tenkte jeg at jeg ville lære enkelte fag fra en annen vinkel: hvordan vi best kunne lære bort fagene. Jeg tenkte også at du selv kunne velge hvilken fagkombinasjon jeg ønsket. Jeg kan på ingen måte spansk, fransk eller tysk, mens engelsk er favorittfaget mitt. Så hvordan var det i realiteten?

 Jeg kan vell enkelt si at 100% av faddergruppen min ikke hadde planer om å ta tilleggsfag innenfor fremmedspråk (og  95% har droppet ut). Alle hadde en annen idee om matte, samfunnsfag eller historie. De som ikke kunne noe annet språk enn engelsk måtte derfor ta norsk. Det var lett å tenke der og da at det ikke er særlig å klage over, men når jeg ser tilbake er dette tydelig ett problem. Det å velge et fag man ikke er interessert i øker ikke motivasjonen, og når en må ta fag som NOR1300 (nordisk lit.) og NOR1100 (norsk grammatikk) er det vanskelig å unngå en strykkarakter. Jeg sier ikke at det ikke er mulig å få bra karakterer eller bestå fagene, men når faget tvinges på studenter, kommer ikke motivasjonen av seg selv.

 å til det å utdannes som lærer? Noe av det første vi hørte var hvordan mange av lektorstudenter i realiteten ikke ender opp som lærere. Mange faller av i løpet av de første årene i jobben. Der og da tenkte jeg det var noe av det rareste jeg hadde hørt. Hva er poenget med å ta en lektorutdanning hvis du ikke vil jobbe innenfor læreryrket. Ett år senere er det klart for meg hva som skjer. Etter fem lange lange år på UiO er man klare for å komme seg inn i jobben, en har utdannet seg til. Men blir vi virkelig utdannet som lærere? Er vi ikke bare studenter med en solid faglig fordypning ? Slik jeg opplever det lærer vi ikke hvordan vi skal lære bort noe, hvordan vi skal takle utfordringer (som mobbing og foreldre), hvordan vi skal gå frem for å rette prøver, osv. I engelsk litteratur lærer vi ikke om bøkene som er relevante for verken ungdomskolen eller videregående, vi lærer om forfattere og verk de finner interessante, vi sitter som studenter, pugger og fokusere oss på å lære informasjonen selv. Og pedagogikk fagene? Joda der lærer vi om teorier, hvordan de gjorde det på 1700 tallet, hva de tenkte da? Jeg skjønner selvfølgelig at det er interessant og viktig med historie, men hvordan skal vi kunne bruke dette i yrkeslivet. Vi pugger bare teorier? Og praksisen er virkelig “gull verdt” (ironisk), alle har forskjellige oppfatninger av hvordan praksisen foregår, og det er varierende kvalitet. Min første gang i praksis var fantastisk, jeg lærte mye og veilederen motiverte oss for resten av skoleåret. Praksisene etter det var rett og slett bortkastet tid. Veilederen hadde på ingen måte tid til oss, vi var bare til overs. Vi fikk heller ikke godkjent fravær fra de obligatoriske seminarene, så med andre ord måtte vi velge mellom praksis (hvor vi ikke følte oss velkommen) og fag som #1 gav oss studiepoeng, og #2 vi har eksamen i. Jeg sier ikke at alle har en dårlig opplevelse med praksisen, men den er alt for variert. Fakultetet gjør det ikke klart hva de ønsker fra veilederen og de gjør det heller ikke klart hva de ønske fra oss. Retningslinjene var åpne for tolkninger, som førte til varierende standard. Jeg kan helt ærlig si at veilederen vår ikke viste at vi skulle komme. Så hva er det vi egentlig gjør på lektorstudiet? Vi jukser oss til en mastergrad med PPU inkludert. Etter min mening får venninnen min på lærerutdanningen en mye bedre faglig kompetanse til å lære bort informasjon (til tross for mangelen på den faglige fordypningen) enn det vi gjør på lektorstudiet.

Etter min mening burde program beskrivelsen endres: Vil du bli den læreren med solid faglig fordypning og teoretisk pedagogisk kompetanse som skaper en PP bassert, demotiverende og kanskje litt ensidig undervisning ? Da er Lektorprogrammet noe for deg. Vi utdanner de smarte lærerne som trenger 5 år i yrket før de har lært hvordan de kan lykkes som faglige formidlereJO også en siste ting: Hvilket fakultet tilhører vi egentlig? Hver gang det er noe som skal fikses løper jeg som en høne rundt på UiO. Jeg blir sendt fra den ene enden til den andre! Hvis noen finner svaret på dette vil jeg gjerne vite det! Hadde part meg et parr 1000 kalorier J Håper alle har hatt en bedre dag en meg!


Kisses for my fishes ❤

AVISBUD

Jeg og typen klarte i fjord å kapre oss til en bra betalt jobb. Det er ikke den letteste eller morsomste jobben, men det er veldig bra betalt! Vi jobber med å levere ut studentaviser J Så for 20 dagers jobbing i året, tjener vi nesten like mye som jeg gjør på rema! Så i dag var en av jobb dagene våre. Vi hoppet inn i joggebuksene og kjørte til UiO. Det skal være sagt at det er mye lettere å bære avisene rundt når det ikke er skøyte bane. Stakkars Erling må som regel løfte alle avisene bort til stativene, fordi de dreper ryggen min. Så jeg setter de for det meste bare på plass i stativene! Jeg skjønner ikke hvem som tenkte det var en god ide og putte alle avisene i en boks? Hvem kan løfte en boks på 20 kg og bare gå helt vanlig? Ikke vet jeg, men vi skal skaffe oss en tralle så jeg også kan flytte “betong- boksene”, kanskje vi klarer å gjøre jobben litt fortere! Uansett, digger jobben og pengene den setter inn på felleskontoen vår, og at vi alltid spiser pizza etter jobben. Håper alle har hatt en super dag!


Kisses for my fishes ❤

KANSKJE USA NESTE SEMESTER!

Da er søknaden sent og jeg er så klar for svar! Må ta tofeltesten, men utenom det er jeg helt ferdig! Nå spørs det bare om de slipper meg inn/vil ha meg på en av skolene!

Jeg vet mange vil til California og Berkley, men det er ikke noe for meg. Hvorfor skal jeg betale så mye penger på å dra til en skole hvor alle andre fra Skandinavia drar? Ser ikke poenget i det hele tatt! Alle jeg kjenner som har tatt turen dit, ender opp i skandinaviske klikker, hvor de kan snakke norsk hele semesteret? Hvorfor?! Har søkt på D.C, NY og Texas, så ikke at jeg er mye bedre, men men! Håper dette blir noe av!!

SaveSave

WHAT MOVIES TAUGHT ME ABOUT LOVE

Så jeg har hatt en veldig veldig kjedelig dag i dag. Jeg hadde planer om å lese, men ble sittende foran Mac-en. Jeg elsker filmer og det fikk meg til å tenke litt.. Og da særlig siden det er valentines day. Hva er det disse filmene lærer oss? Er de noe i nærheten av virkeligheten? Er det sånn det fungerer? Hva lærer de oss om kjærlighet? Derfor skal jeg nå fortelle hva jeg har lært av noen filmene jeg har sett!

Spider-man: Å kysse opp-ned: Er romantisk. Btw det er ikke gøy i det hele tatt. Skjønner ikke hvordan skuespillerne overlevde!

Titanic: La din største kjærlighet fryse i hjel og synke til bunnen av havet! 

Det verste av alt er at han hadde ikke død om hun hadde satt seg i den dumme båten!! Og hvis du ikke elsker noen, skal du spytte på dem! Trenger ikke bruke ordene- Det Rose har lært meg 😉

Pretty Woman: Det å være en prostituert er ingen dårlig ide, fordi du møter en millionær, som redder deg! Kanskje det er dette yrket jeg burde satset på!

Hun er jo ikke en av de hight-class greiene, hun er på gaten!

Romeo & Juliet: Bare for å gjøre dette klart, da jeg var 13 var alt jeg ville ha: pizza! Jeg har noen problemer med historien: De er alt for unge, dette skjer i løpet av en uke, og de begge dør. Når vi først møter Romeo, depper han over Rosallie (og seks dager senere kan han ikke leve uten Juliet?).

Lærdommen jeg tok ut av denne filmen er: Hvis du ikke kan være med den du elsker, må du late som om du er død. Når dette ikke går bra må du drepe deg selv, som en 13 åring som kun har kjent personen i noen dager.

The Notebook: Det å kysse i regnet får ikke sminken til å renne= du vil fremdeles se like bra ut! Ohhh også altzimer er romantisk J

Dirty Dancing: Det er ekte kjærlighet når han danser med deg og løfter deg opp, over hodet! 

Sånn særr, dette er hvorfor mennesker har så syke forventninger til kjærlighet.


Kisses for my fishes ❤

PHOTOSHOP

Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor redigering har blitt et så stort tema? Helt ærlig så mener jeg ikke det er noe galt i å redigere seg tynnere/penere, eller hva man måtte ønske. Har du noen gang tenkt på hva de fleste av oss gjør om moringen?

 Vi dusjer, sminker oss, pusser tennene, grer/fikser håret og tar på oss klær. Det er få som ser veldig bra ut rett etter at de har stått opp, du må nesten vaske trynet så sikle-flekkene forsvinner, dusje og pusse tennene slik at folk orker å være rundt deg. Noen tar på seg sminke, noen mye og noen lite. Dekker til kviser, forlenger øyevippene, fyller øyenbryn og rammer inn ansiktet. Når du kler på deg tenker du på hva som får deg til å se bra ut (med mindre du chiller), og ofte klær som gjør deg slankere, enn bredere. 

Jeg vil vell tro at de færreste hadde sett bra ut, om de aldri aldri gjorde noe med håret. Så hvorfor er det et så 

stor problem at noen driver med litt bilderedigering? Kanskje sminken ikke dekket til kvisene helt? Redigerer vi ikke vårt utseende hver gang vi gjør disse tingene? Hvis du tenker over hvordan du ser ut når du står opp og sammenligner det med festantrekket/sminken/håret, ser du virkelig ut som deg selv? Jeg gjør hvert fall ikke det.

Så hvorfor fikser vi på oss selv? For min egen del; er det ikkefor andre- men for meg selv. Jeg har lyst til å se bra ut, lyst til å være komfortabel. Det jeg tenker er at photoshop er en form for sminke, som noen bruker for å passe inn. Alle har så perfekte blogger, og du vil ikke legge ut et bilde du ikke føler deg komfortabel med. Hadde jeg vært smart nok hadde jeg sikkert tatt Photoshop i bruk, fra en tid til en annen, men er ikke det enda 😉 Men dere kan stole på at jeg nesten på daglig basis driver med en form for redigering: jeg har antageligvis dusjet, sminket meg, (noen ganger gredd håret) og kledd på meg. Vi alle gjør det, noen bare litt mer enn andre! Jeg mener: hvem har ikke fått det inn med t-skje, at svart er en slankende farge- og hvit/ striper er motsatt.

Kisses for my fishes ❤

DANSING

Da har jeg startet å danse igjen! Etter russetiden slet jeg pga kyssesyken. Jeg hadde hatt den i over to mnd uten at det ble merket (var syk men trodde det bare var influensa jeg opplevde annenhver dag). Så resultatet av at jeg ikke lot kroppen slappe av og alkohol inntaket i russetiden, førte til at jeg nesten utviklet MR. Jeg ble frisk, men mye av energien min var borte, og har vært det en stund nå. Selv om jeg føler meg på topp, er ikke motivasjonen til å trene tilbake. Derfor har jeg valgt å begynne å danse igjen!

Jeg vet det er mange som digger å gå på treningsstudio, men det er egentlig ikke noe for meg! Ender bare opp som støtte-medlem. Jeg trenger å snurre, hoppe og flyte langs gulvet, kjenne sårheten i hele kroppen, ikke bare en muskelgruppe om gangen. Kondisjon, utholdenhet, balanse og styrke i et. Siden det er lenge siden jeg har bevegd kroppen min på denne måten starter jeg forsiktig, to ganger i uken med jazz. Får vi ser om det blir litt mer Hip Hop og ballett i fremtiden! J

Kisses for my fishes ❤

HJULENE PÅ BUSSEN DE GÅR RUNDT OG RUNDT.

Jeg har irritert meg over dette lenge, men hva er greia med vår generasjon? Blir sikkerlig irritert hver gang jeg tar bussen. Jeg skjønner selvfølgelig at alle er slitne, og det er dritt å stå. Du har kanskje hatt en lang dårlig dag, trent eller ett eller annet, men hvorfor reiser du deg ikke for de eldre? Hvis jeg er sliten etter en hel dag i byen, kan jeg bare tenke meg hvor slitne de er etter et helt liv. Jeg som er ung har vell også balansen i behold, så krever ikke så mye å ikke falle. 70 % av tiden ser jeg eldre stå på bussen. Jeg reiser meg uansett hvor langt unna jeg sitter, kommer noen dità jager jeg dem vekk. Det har ikke noe å si om de sier det går bra, sitte skal de (med mindre de sier at de ikke kommer seg opp igjen, da hjelper du dem bare holde balansen). Skal de bare et stopp, la dem sitte, så tar du plassen tilbake etter det.

Det morsomme i dag var at det kom et gammelt ektepar på 31 bussen (som alltid er stappet) og både jeg og sidemannen min reiste oss med en gang. Både jeg og gutten var brune i huden og den gamle damen kom med kommentaren: “Det er så rart, vi klager på dere utledninger hele tiden og snakker om hvordan dere ødelegger samfunnet, men jeg tror det er mye vi kan lære om deres oppdragelse” (?). Ikke at dette ikke var litt på kanten… (Det viste seg at gutten også har norske foreldre, slik som meg). Men det fikk meg faktisk til å tenke på hvorfor det så få som reiser seg. Er det noe galt med hvordan vi oppdras? Har ikke noe svar på det, men noe må gjøres. Kanskje jeg skal lage et fag hvor ungdommer undervises i hvordan man oppfører seg på bussen?. Ikke vet jeg men REIS DEG FOR DE ELDRE (du kan lett finne en ny plass), +++ da har du gjort noe godt for andre den dagen.

Normal
0

21

false
false
false

NO-BOK
JA
X-NONE

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Vanlig tabell”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Cambria;
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-ansi-language:NO-BOK;}

Kisses for my fishes ❤

NEW NAILS

Jeg har for første gang på sikkert flere år, klippet neglene mine helt korte! De var rett og slett helt ødelagte og vanskelig å holde pene, så jeg bestemte meg for å hente frem saksen! Litt gøy, er så lenge siden jeg har hatt korte negler, så alt er kjempe rart (til og med å trykke på telefonen er en utfordring). Uansett ganske fornøyd!

Kisses for my fishes ❤